Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg må ut. Enkelte og greit. Vi er så totalt ulike, og nå er vi inne i en spiral hvor vi bare sårer hverandre og sier unnskyld om en annen. Det meste av min energi, som jeg ikke har mye av i utgangspunktet, ebber ut i krangler, uro, tanker, søvnløshet ... Ja, dere skjønner. 
 

Hvordan ta steget, hvordan stå ved avgjørelsen, hvordan få råd til å finne et annet sted å bo når all kapital er bundet opp i huset vi eier i lag? Hvordan håndtere sorgen? Vi har et barn på ett år i lag, noe som gjør alt enda hardere. Selvsagt grunnet der helt åpenbare med sorgen rundt det å ta et slikt steg, men også frykten for han den lille skal være annenhver uke hos far ... Far evner knapt å ta vare på seg selv hygienisk, og hus og hjem i svært, svært liten grad. Han er også som en ung tenåring når det kommer til kosthold, gaming, leggetid osv. Jeg vil så inderlig ikke at mitt barn skal bli som ham (eller barna han har fra før). 
 

Og dere kan få spare dere bryet med å kommentere og spørre om hvorfor jeg har barn med ham i utgangspunktet - det er åpenbart at jeg har sett mye i etterpåklokskapens lys. Men nå er det en gang gjort, og det er der ingenting å gjøre noe med annet enn å håndtere det på best mulig måte herfra og ut.

Anonymkode: 153a8...634

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Et så lite barn skal ikke flyttes frem og tilbake mellom 2 hjem. Å siden barnet antakeligvis er mest knyttet til deg, er det naturlig at barnet bor hos deg. Far kan komme på samvær hos deg og evt utvide samværet ettersom barnet blir eldre og han (forhåpentligvis) modnes som far. 

Lykke til 

Anonymkode: 3ec5c...524

AnonymBruker
Skrevet

Familievernkontoret?

Anonymkode: cfae0...dcf

AnonymBruker
Skrevet

Si at dere må snakke sammen om forholdet og fremtiden, så vet han hva det gjelder. Så spør d u om dere f.eks kan snakke sammen når minsten har lagt seg. Mest sannsynlig sitter han på de samme tankene som deg. Si at du er sliten av å krangle, såre og at du ikke har det bra. Så spør du hva tenker du? Hva ønsker du? Skal vi gå i terapi? er det noe å redde? Vil vi få det bedre hver for oss?

Dere må til familievernkontoret år dere har barn, også legge en samværsplan. Det er ikke anbefalt at et så lite barn skal flytte mellom hjem. De sier vel at det helst ikke bør være fra ca 3 års alder? 

Ang huset så må dere se om en kan kjøpe ut den andre, ellers må dere selge slik at dere får ut pengene. Da kan dere jo bo sammen frem til huset er solgt? 

Ang sorgen, det er ikke sikkert du føler så mye sorg, det kan være en enorm lettelse også. Når an sårer hverandre og det gjentar seg og gjentar seg hele tiden så er det ofte en grunn for det. Dere har det sikkert best alene. 

Lykke til. 

Anonymkode: 575c8...c5d

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Start med familievernkontoret. Iom dere har barn så bør dere innom der, selv om ikke gift. Bare bestill time med en gang, og planlegg praten med samboer ift når du får time. 
Og mtp hvordan han er bør du legge opp til at han har samvær annenhver helg fremfor annenhver uke. 

Anonymkode: a82d2...df3

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...