AnonymBruker Skrevet 21 timer siden #41 Del Skrevet 21 timer siden AnonymBruker skrev (21 timer siden): Det er DERES barn, og selvom han både jobber og pusser opp, så har han BARN han og!!! Og helt ærlig, om han ikke ser eller oppfatter at du er UTSLITT er ikke bra... Helt klart. Fedre skal dessuten ikke "hjelpe til" og "passe barn", de skal ta sin del av lasset! Anonymkode: cf11e...a5b 3 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21 timer siden #42 Del Skrevet 21 timer siden AnonymBruker skrev (4 timer siden): Å få for lite søvn som forelder, når man skal på jobb, er jo helt vanlig. Større barn våkner også om natten, og mange foreldre står grytidlig opp for å gå på jobb så de kan hente tidlig i barnehagen. Selv nå når ungene våre er 3 og 6 får vi som regel ikke mer enn 6.5 timers søvn om natten, ofte avbrutt, og så er det full dag på jobb for oss begge. I natt hadde minstemann mareritt kl 2, og eldstemann grein kl 4, og jeg måtte stå opp kl 5:15 siden det er mannen som skal levere i bhg, og jeg må gå fra jobb seinest kl 15 for å hente. Anonymkode: 55ca2...96c Godt poeng ❤️ Anonymkode: cf11e...a5b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19 timer siden #43 Del Skrevet 19 timer siden AnonymBruker skrev (4 timer siden): du må legge deg tidligere. pappaer kan ikke roe babyer på natta. Anonymkode: 4e22b...1cb Har du røyka sokka dine? Pappaen til mine barn, og de aller fleste andre pappaer jeg kjenner klarer det helt fint. Anonymkode: 0651b...676 2 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19 timer siden #44 Del Skrevet 19 timer siden Jeg la meg kl 21, sov ofte uavbrutt til 01-02. Da tok far babyen de timene. Så tok jeg natteamming og far sov uavbrutt 01-02 til 06. I helgene byttet vi litt på hvem som stod opp. Anonymkode: 2f8df...02f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19 timer siden #45 Del Skrevet 19 timer siden Vår største feil var å ikke dele nettene mer. Jeg fikk en del migrene ganske tidlig i permisjonen og slet veldig med stress. Her var det nok fordi vi hadde en baby som sov lite både dag og natt de første månedene. Jeg fikk aldri hentet meg inn og sov nok langt mindre enn jeg innså. Etter hvert begynte far å ta første delen av natta og gav 1 flaske. Så tok jeg over når baby ikke lot seg trøste, oftest i 3-4 tiden. Så far fikk sove en del likevel. Han tok alltid baby første timen baby våknet på morgenen, så sov jeg litt til. Og han smurte matpakke til meg som jeg spiste mens jeg ammet. Men det var avgjørende å dele nettene mer for at jeg skulle bli bedre. Anonymkode: 558c9...24d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19 timer siden #46 Del Skrevet 19 timer siden AnonymBruker skrev (På 10.3.2025 den 16.29): Det naturlige er at far hjelper til selv om han skal på jobb. Å være dautrøtt og hjemme med baby er mye tøffere enn å være dautrøtt på jobb, for på jobb har man kun seg selv å passe på. Du er nødt å få sjans til å hente deg inn. Hvordan gjør dere det i helger? Anonymkode: 9a7a1...dc5 Er det virkelig tøffere å være hjemme trøtt enn på jobb trøtt? Og har man virkelig kun seg selv å passe på? Høres ut som en deilig jobb ja, hvilket yrke sikter du til? Anonymkode: 590a1...ff0 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19 timer siden #47 Del Skrevet 19 timer siden AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Er det virkelig tøffere å være hjemme trøtt enn på jobb trøtt? Og har man virkelig kun seg selv å passe på? Høres ut som en deilig jobb ja, hvilket yrke sikter du til? Anonymkode: 590a1...ff0 Det er åpenbart at kvinner i liten grad jobber i tunge og farlige yrker sett opp mot menn, all den tid de tror det er mer slitsomt å være hjemme med en baby når man er trøtt, enn det er å være på jobb når man er like trøtt… Anonymkode: e6be3...957 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17 timer siden #48 Del Skrevet 17 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Er det virkelig tøffere å være hjemme trøtt enn på jobb trøtt? Og har man virkelig kun seg selv å passe på? Høres ut som en deilig jobb ja, hvilket yrke sikter du til? Anonymkode: 590a1...ff0 Det spørs jo såklart hva slags jobb man har, men de fleste fedre kan sikkert bidra litt til at mammaen får sove uavbrutt noen timer innimellom. Anonymkode: f7dd0...4b8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17 timer siden #49 Del Skrevet 17 timer siden Vi har en på 18 md og jeg har tatt alle netter og morgener fom fødsel tom for et par uker siden. Jeg har ikke hatt noe behov for at han tar nettene, da amming har vært viktig for meg. Men jeg har vært ganske forbanna mange ganger over at han ikke kan avlaste meg på morgenen så jeg kan sove ut, eller at han ikke trår til på husarbeidet når huset er bomba fordi jeg er utslitt. Livet mitt er redusert til jobb, husarbeid og barn - han dyrker fremdeles sine passions og venner og sier han ikke kan være mer tilstede fordi da hadde han «blitt deprimert«. Ikke at vi er noe eksempel til etterfølgelse. Jeg kommer til å gå fra han, skal bare spare litt penger først. Anonymkode: 02113...36b 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16 timer siden #50 Del Skrevet 16 timer siden Med første så tok jeg alle netter. Jeg tror vi prøvde at han skulle ta starten av natta noen ganger men det funket ikke supert. Jeg pleiede å sove med baby første lur. Vi samsov på natt. Begynte også å legge meg tidlig. med andremann så har jeg tatt alle netter med baby. Han er snart to år. Far skulle samsove med eldste etter yngste kom, men eldste ville ha mamma og fikk komme til meg han og. Far flyttet etter hvert ut og nå samsover jeg med begge barna. Legger meg i 21-22tiden for åfånok timer søvn, ettersom begge våkner flere ganger på natt. Anonymkode: 62753...50d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16 timer siden #51 Del Skrevet 16 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Vi har en på 18 md og jeg har tatt alle netter og morgener fom fødsel tom for et par uker siden. Jeg har ikke hatt noe behov for at han tar nettene, da amming har vært viktig for meg. Men jeg har vært ganske forbanna mange ganger over at han ikke kan avlaste meg på morgenen så jeg kan sove ut, eller at han ikke trår til på husarbeidet når huset er bomba fordi jeg er utslitt. Livet mitt er redusert til jobb, husarbeid og barn - han dyrker fremdeles sine passions og venner og sier han ikke kan være mer tilstede fordi da hadde han «blitt deprimert«. Ikke at vi er noe eksempel til etterfølgelse. Jeg kommer til å gå fra han, skal bare spare litt penger først. Anonymkode: 02113...36b Som om du skulle beskrevet min ex og vår historie. Anonymkode: 7a09b...95f 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 15 timer siden #52 Del Skrevet 15 timer siden Vi forsøkte å dele på nettene, men for oss funket det ikke. Baby roet seg ikke om vi begge f.eks skulle roe baby annenhver gang, samtidig som at både jeg og far slet med å sovne igjen etter baby roet seg da vi begge våknet av baby. Løsningen vår ble at jeg tar alle nettene, hvertfall nå som jeg er i permisjon 🙂 Baby er nå 6 mnd, og de 3 siste månedene har så og si vert en drøm når det kommer til søvn om natta. Alle sover godt og er opplagt til dagen. Skal sies at far sover på gjesterommet enn så lenge, da jeg samsover med baby og vi ikke har stor nok seng til at samsoving med alle tre anses som trygt. Man må prøve seg frem! Er jeg trøtt en kveld, har jeg ingenting i mot å legge meg 1 time tidligere, for å kunne sove i 8-9 timer. Anonymkode: 548b9...cf9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14 timer siden #53 Del Skrevet 14 timer siden Med første barn så tok jeg tilnærmet alle netter frem til jeg begynte å jobbe da barnet var 9 mnd. Det var noen få netter helt i starten hvor mannen min tok halve natta, han er uansett B-menneske og kunne relativt lett ta noen timer mens jeg fikk sove. Det var da jeg var helt på felgen etter lang fødsel som endte i hks med komplikasjoner under og etter. Når jeg gikk i permisjon så overtok mannen alle nettene, utenom ved enkelte sykdomstilfeller hvor jeg steppet inn. Da vi begge var tilbake på jobb og ungen fortsatt var altfor mye våken på natt, så fikk vi virkelig kjørt oss begge to, men fordelte det greit. Og da skjønte jeg at man jo absolutt kunne/burde be om mer hjelp fra partner også når man er i permisjon med underskudd på søvn. Jeg var også av den typen som helst ikke ba om hjelp, fordi han måtte jo få sove fordi han skulle på jobb. Men spesielt i starten der, så hadde jeg nok hatt behov for mer avlastning enn jeg fikk. Og her skylder jeg virkelig ikke på mannen, det var jeg som følte jeg MÅTTE ta det. Vi venter nummer to i løpet av få uker, og vår første har sovet bra noen måneder nå. Jeg kommer til å ha lavere terskel til å be om hjelp når jeg er i perm nå, enn det jeg hadde sist. Og igjen, det er ikke mannen min som på noen måte har signalisert at han ikke ville hjelpe, men mer meg selv som føler jeg burde klare det sjøl. Anonymkode: 7d354...b23 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå