Korleis fordeler de ansvar for baby på natta?

[AnonymBruker]

Hei, eg har pådratt meg mange diffuse symptom, var til lege som meinte det kan være for lite søvn som er grunnproblemet. 

Eg og baby på 5mnd sover på eget rom, og har gjort det heile tida. Dei siste mnd har baby ligget opp i senga mi på grunn av mange oppvåkninger, og trenger smokk eller å drikke litt frå brystet før den sovner igjen. Nesten kvar time gjennom natta. Legen foreslår at barnefar skal avlaste meg på natta. Dette synst eg blir vanskeleg å be barnefar om, ettersom at han har det krevande på jobb. 

Derfor lurer eg på korleis andre fordelar ansvaret på natta, når medforsørgar skal på jobb dagen etter? 

 

Anonymkode: c1dc3...76b

[AnonymBruker]

Det naturlige er at far hjelper til selv om han skal på jobb. Å være dautrøtt og hjemme med baby er mye tøffere enn å være dautrøtt på jobb, for på jobb har man kun seg selv å passe på. Du er nødt å få sjans til å hente deg inn. Hvordan gjør dere det i helger?

Anonymkode: 9a7a1...dc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det naturlige er at far hjelper til selv om han skal på jobb. Å være dautrøtt og hjemme med baby er mye tøffere enn å være dautrøtt på jobb, for på jobb har man kun seg selv å passe på. Du er nødt å få sjans til å hente deg inn. Hvordan gjør dere det i helger?

Anonymkode: 9a7a1...dc5

Samme som i veka, eg står opp med baby og barnefar sover litt frampå. Må nemne at vi pusser opp hus også, så mykje av tida i helga går til arbeid i heimen.  
-trådstartar

Anonymkode: c1dc3...76b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hei, eg har pådratt meg mange diffuse symptom, var til lege som meinte det kan være for lite søvn som er grunnproblemet. 

Eg og baby på 5mnd sover på eget rom, og har gjort det heile tida. Dei siste mnd har baby ligget opp i senga mi på grunn av mange oppvåkninger, og trenger smokk eller å drikke litt frå brystet før den sovner igjen. Nesten kvar time gjennom natta. Legen foreslår at barnefar skal avlaste meg på natta. Dette synst eg blir vanskeleg å be barnefar om, ettersom at han har det krevande på jobb. 

Derfor lurer eg på korleis andre fordelar ansvaret på natta, når medforsørgar skal på jobb dagen etter? 

 

Anonymkode: c1dc3...76b

Han må finne seg i å hjelpe. Hva med å avlaste deg på fornatten- du samler opp/pumper en flaske eller to til tidlig kveld/natt, legger deg i 9 tiden etter et måltid og han gir måltid frem til 1-2? Så legger han barnet hos deg, så tar du over?

Anonymkode: a5d80...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Samme som i veka, eg står opp med baby og barnefar sover litt frampå. Må nemne at vi pusser opp hus også, så mykje av tida i helga går til arbeid i heimen.  
-trådstartar

Anonymkode: c1dc3...76b

Sånn er det, han må bare trå til. Og du skal selvsagt ha dager der du får sove frempå du også. Hvorfor skal den som er våken med baby på natt også stå opp først?

Anonymkode: 9a7a1...dc5

[AnonymBruker]

Ærlig talt! Dere er to om å få barn så det skulle bare mangle at pappaen tar sin del.

Her er det pappaen som har en krevende jobb og tar likevel ansvar. I perioder så jobbet han deltid til jeg var ovenpå igjen. Det var ikke noe jeg måtte be han om, men en selvfølge at han stilte opp for sin familie. 
 

Anonymkode: 4cac2...b00

[AnonymBruker]

Jeg var alene, samsov med baby, han fikk pupp når han ville gjennom natta. Ser ikke problemet. Aldri involvert lege eller andre. Jeg er mor, baby trenger pupp 

Anonymkode: 95757...8b4

[AnonymBruker]

Om de diffuse symptomene er plagsomme nok er det vel bare å dele opp noe sovetid og fordele. Selv tok jeg alt som mor, men jeg har blitt ufør (med diffuse symptom/postviral utmattelse), og oppstykket søvn i lange perioder i fem år før det kan jo ha vært en bidragende årsak. Så ikke ta råd fra meg. 

Anonymkode: 2f6b8...234

[AnonymBruker]

Jeg samsover med baby 8 mnd og ammer på natta de fleste netter, ved behov tar far baby i vogna nede i stua en del av natta (midnatt til 04 har vi landet på her), så sover jeg med hørselvern i de timene før han kommer med baby. Han sover da på sofaen i stua med baby i vogna. Hjelper mye for meg med de timene sammenhengende, og som regel sover baby godt resten av natta når han har savnet meg litt 😅 Denne fordelingen har også gjort at baby har fått bedre og mer sammenhengende nattesøvn (færre oppvåkninger) også de nettene han sover med meg.

Anonymkode: 63531...925

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg var alene, samsov med baby, han fikk pupp når han ville gjennom natta. Ser ikke problemet. Aldri involvert lege eller andre. Jeg er mor, baby trenger pupp 

Anonymkode: 95757...8b4

Jeg var "alene" (pappaen nektet å bidra) og hadde alt ansvaret, med påfølgende fødselsdepresjon med suicidale tanker som resultat. Jeg sov ekstremt lite. Veldig fint at du klarte deg, men babyer er forskjellige i tillegg til at vi voksne er forskjellige. 

Anonymkode: f7dd0...4b8

[AnonymBruker]

Begge var alltid på tilbudssiden, hadde ikke noe å si hvem som var i jobb, vi vurderte bare samlet beste, og ønsket også beste for den andre.

Hvorfor i alle dager må du "be" din livspartner om noe? Er det ikke slik at når du forteller hvordan du har det, så tilbyr han seg automatisk?

Anonymkode: f8bef...ee4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samme som i veka, eg står opp med baby og barnefar sover litt frampå. Må nemne at vi pusser opp hus også, så mykje av tida i helga går til arbeid i heimen.  
-trådstartar

Anonymkode: c1dc3...76b

Kjenner følelsen din...
Jeg fikk rådet 1000 ganger om at far må da bidra, at far kan jo vel bare, osv, osv...

Og nå er jeg negativ, jeg beklager det ..... Men hadde jeg bare innsett den gangen..... At det at jeg følte på det å måtte spørre/be han om noe ift barnet og senere barna, var ett symptom på noe mye større...... Så hadde jeg ikke fått flere barn med han, men jeg var naiv den gangen.....

Igjen, jeg beklager at jeg er negativ i svaret mitt! Men min erfaring som voksne dame med store barn nå, så er det ett mye større "problem`` at du føler på å måtte spørre han, og at han ikke ser at du er UTSLITT!!! 

Det er DERES barn, og selvom han både jobber og pusser opp, så har han BARN han og!!! 
Og helt ærlig, om han ikke ser eller oppfatter at du er UTSLITT er ikke bra...

Og IGJEN!! Beklager jeg er negativ og muligens  antar ting om dere, som du ikke har skrevet noe om! 

Råder deg til å ta sats og spørre han!! 
Selvom jeg vet hvor vanskelig det kan være ❤️

Anonymkode: 5416f...ea6

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så vanskelig for en del damer å spørre partneren sin om hjelp? Dere er da sammen for en grunn? Stoler man ikke på at partner gir støtte, så er det noe feil med forholdet eller man har altfor høye forventninger til seg selv. Da må de senkes.

Anonymkode: 7ef3b...101

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Kjenner følelsen din...
Jeg fikk rådet 1000 ganger om at far må da bidra, at far kan jo vel bare, osv, osv...

Og nå er jeg negativ, jeg beklager det ..... Men hadde jeg bare innsett den gangen..... At det at jeg følte på det å måtte spørre/be han om noe ift barnet og senere barna, var ett symptom på noe mye større...... Så hadde jeg ikke fått flere barn med han, men jeg var naiv den gangen.....

Igjen, jeg beklager at jeg er negativ i svaret mitt! Men min erfaring som voksne dame med store barn nå, så er det ett mye større "problem`` at du føler på å måtte spørre han, og at han ikke ser at du er UTSLITT!!! 

Det er DERES barn, og selvom han både jobber og pusser opp, så har han BARN han og!!! 
Og helt ærlig, om han ikke ser eller oppfatter at du er UTSLITT er ikke bra...

Og IGJEN!! Beklager jeg er negativ og muligens  antar ting om dere, som du ikke har skrevet noe om! 

Råder deg til å ta sats og spørre han!! 
Selvom jeg vet hvor vanskelig det kan være ❤️

Anonymkode: 5416f...ea6

Dette er også kjernen i mitt innlegg. Og så uendelig sant. 

Overrasket over hvor mange som viser til å "spørre" partner. Et destruktivt begrep i et forhold. 

Være åpne med partner, selvfølgelig. Men tilbudsside, dialog, omsorg. Og ikke minst en partner som ser deg, lytter. Det er fundamentet for å dra lasset sammen. 

Anonymkode: f8bef...ee4

[AnonymBruker]

Vi delte nettene 50% hver helg fra dag 1. Etterhvert som baby ble eldre med mindre oppvåkninger (3-4 mnd) tok vi annen hver natt på helg. Dette gjorde til at jeg hadde helgen å se frem til å sove ut på, og dermed lettere stod i «humpete» netter i ukedagene  

Anonymkode: 15ec5...7a0

[AnonymBruker]

Jeg (mor) tok alle nettene, forbi baby kun roet seg med pupp. Vi sto opp med baby annenhver dag. 

Anonymkode: c433e...b2d

[AnonymBruker]

Vi begge ville bli foreldre. Så vi delte så godt vi kunne. Jeg har jo en jobb lell om jeg har permisjon. Er jo en full jobb å være foreldre. Så jeg måtte hente meg inn lik mye som han henta seg inn. Han var veldig flink til å ta med seg barnet ut i helgene. Slik at jeg kunne få slappe av. 

Anonymkode: 668ef...f52

[AnonymBruker]

Han tok babyen begge morgenene i helgene. De stod opp 6-7 og jeg sov til 10-1030. Det betydde jo at far "aldri" fikk sove frempå, men han fikk til gjengjeld sove natta rundt i ukedagene så han kunne fint justere eget søvnbehov med å legge seg tidligere. I mengde sammenhengende søvn fikk han MYE mer enn meg uansett så jeg hadde ikke dårlig samvittighet for det. Og han klaget ikke heller, han gikk heller å la seg kl 20 en ukedag om han var veldig trøtt  

De verste ukedagnettene med oppvåkninger hver halvtime feks vekket jeg han og vi vekslet på. Eventuelt tok han ungen på ettermiddagen så jeg fikk sove litt da  

 

Anonymkode: babf1...f7c

[AnonymBruker]

Med første barn så hadde vi alt ansvar sammen i starten. Det var helt nødvendig for at jeg ikke skulle gå på veggen. Vi sov sammen alle tre, så det var liksom bare for den som hørte babyen å gi henne smokk etc. Følte det gikk fint. Vi la oss begge tidlig. 
 

Med barn nummer to og tre så har jeg hatt aleneansvar for babyene hele natten uansett hvor sliten jeg har vært. For da skulle far stå opp med eldste og levere i barnehagen, dra på jobb og så komme hjem til sliten kone. Så avlastet han meg veldig på ettermiddag og kveld med baby. Før det var min tur på natt igjen. 
 

For min del var det fint å ha muligheten til felles ansvar med første. Men så gikk det jo fint med de to neste babyene. 
 

Men det blir bedre uansett ❤️ for min del hjalp det veldig å tenke på at jeg var i en periode i livet der ting var tøft og nytt - at jeg ikke trengte å ha så høye krav til meg selv! Nå sover jeg 7-8 timer sammenhengende hver natt, og kan sutre om jeg ikke får sovet i mer enn 6 timer en sjelden natt. Så husker jeg tilbake på babytiden hvor jeg var heldig om jeg fikk 2 timer sammenhengende søvn og noen oppstykkede halvtimer på øyet etter det. Forstår ikke hvordan jeg klarte det😅

Anonymkode: cdd3f...a68