Gå til innhold

Gruer meg til å ikke være ensom og deprimert..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg følte meg ensom i et dårlig ekteskap i mange år. 

Jeg følte meg fri, rolig og lettet over å være "fri". Men også litt ensom og smådeprimert.  Gjorde det meste alene.

Har vært i et fantastisk forhold i over et år. Men av og til synes jeg det er litt greit å være alene også. Selv om jeg sitter og savner kjæresten min da. 

Vi planlegger å flytte sammen snart. Jeg tenker at jeg har det bra når vi er samme og det skal bli fint å bo i samme hus. Samtidig kjenner jeg litt "panikk" over å ikke være alene mer  - og enda værre: Skal jeg liksom gå rundt å være lykkelig nå? Det er liksom ikke "meg" . Skal jeg ikke få lov til å være alene og synes synd på meg selv lenger? Kommer jeg til å savne det?  Ja, jeg er litt introvert. Men det er ikke det. Det er bare at det kjennes nesten unaturlig å ikke være litt smådeppa og ensom. Det kjennes nesten litt skummelt ut. Nesten så jeg gruer meg. 

Noen andre som har hatt det sånn? 

Anonymkode: 251a0...7bf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Dette er helt normalt, for lidelse er faktisk avhenighetsskapende for hjernen! Så det tyder på at du må gjøre en jobb med nervesystemet, slik at det kan falle til ro med et liv uten tristhet, nedstemthet, frykt eller lidelse. 

Disse følelsene henger skikkelig i kroppen, for det er dessverre ikke sånn at tiden leger alle sår. Vi må aktivt jobbe oss forbi det, både gjennom utløp for følelsene fysisk og mentalt, eventuelt kreativt, og å reprogrammere hjernen og nervesystemet til et helt nytt liv. 

Jeg lover deg, du kommer ikke til å angre hvis du begynner den reisa ❤️

Anonymkode: f5b76...96b

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Prøv om du kan endre fokus litt om du kan klare det. Så smått tørre å sette pris på, og glede seg over det som er her og nå. Være tilstede i nuet. Det tror jeg vil hjelpe deg, og motstå fristelsen til å grave deg ned. For den leser jeg at du fremdeles har litt...

Det kan gi litt skår i gleden. Alenetid vil nok fremdeles være litt viktig for deg, slik at du får tid og ro til å hente deg inn, og reflektere over dette. Lar du deg stresse så er det lett å bli overveldet av fortidens mønster. 

Håper dette blir bra for deg 🤞

Anonymkode: bc67f...5d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...