Gamle foreldre oppfører seg som psykiske vampyrer

[AnonymBruker]

Jeg er så sliten av mine gamle foreldre. De er i 70- og 80-årene. Naturligvis har de en del plager, men ingenting livstruende.

De bor et stykke unna og er veldig lite mobile. Tør ikke kjøre bil eller ta kollektivtransport.

Telefonen er derfor deres beste venn. De ringer tidlig og sent om alle plagene sine, hvor vondt de har og spør om medisinske råd. I det siste har de i tillegg begynt å ringe kun for å kjefte og anklage meg for alt mellom himmel og jord. Jeg er for lite empatisk, jeg tar meg ikke av dem, hjelper dem ikke etc.

Greia er, de har 4 andre voksne barn å ringe til (og det forstår jeg det som at de gjør også, mine søsken bor nære og har selv voksne barn så de familiene er ofte på besøk og hjelper de gamle).

Jeg er yngst og derfor sist ute med småbarnsstyr. Har et barn på 2 år og er høygravid med nestemann. Jeg sliter jeg fortsatt med fødselsdepresjon fra barn nr 1 og har mer enn nok med å holde hodet over vannet. Jeg har ikke kapasitet til å ha dette evige samvittighetsgnaget på meg hele tiden.

På lørdag ringte de meg 3 ganger hver for å klage, og søndag ringte de totalt 3 ganger for å fortelle meg hvor forferdelig jeg er som ikke tar innover meg hvor ille de har det. 

Hvordan takler man denne fasen av livet? Jeg klarer ikke forholde meg til at de syter mer enn 2-åringen min og forventer full forpleining fra en høygravid som har en del reisevei. De spør naturligvis aldri hvordan jeg eller barna har det, dette er en enveiskjørt gate.

Hele kasusen gnager sånn på meg. Noen som har lignende erfaring? Hvordan forholder jeg meg til disse folka?

Anonymkode: 05c5e...522

[AnonymBruker]

Kan du la være å ta telefonen? 

Anonymkode: 6fb72...b5d

[Amadeus89]

Noe av det hardeste i livet - nemlig å innse at forholdet til og tilstanden til sine foreldre bare blir dårligere og dårligere siste årene.

Sykt dritt. Prøver selv å sette grenser. Si - vi ringes en gang i uken. Ellers så tas ikke telefonen og de kan sende sms ved kriser. Skal også fordeles på alle barna.

[AnonymBruker]

La være å ta telefonen.

Jeg har også en gammel mor som i perioder kan ringe meg flere ganger om dagen. Hvis jeg ikke tar telefonen kan hun ringe fire ganger på en time, selv om det hun skal si bare er noe trivielt.

Hvis jeg ikke orker prate der og da, så svarer jeg ikke telefonen. Har aldri lyd på. Så ringer jeg henne opp igjen om en dag eller to når det passer meg.

 

Anonymkode: b2e4f...b7b

[AnonymBruker]

Jeg ville "vært opptatt" mange ganger når de ringer, og svart på oppringningene med en melding om "Kan ikke ta telefonen nå, fordi .... , ringer opp så snart jeg har mulighet til å prate". 
Og så hadde jeg fortsatt med det. 
Når jeg snakket med dem, så hadde jeg avbrutt ganske fort om det ikke var noe viktig. Gjerne skyld på barn eller husarbeid. 
"Nei, nå må jeg legge på, 2 åringen må på do/skifte bleie/trenger mat/holder på å rive ned noe/må legges". 

Når du snakker med dem, tilby å hjelpe dem med å finne ut hva slags hjelp de trenger.
"Skal jeg se om vi kan søke hjemmehjelp for dere?" 
"Skal jeg hjelpe til med å bestille time hos fastlegen?" 
"Kanskje masasje/fotterapi/fysio hadde hjulpet? Skal jeg bestille time til deg?"
"Skal jeg skaffe dere vaskehjelp/hagehjelp?" 
"Kanskje dere trenger å komme dere ut litt? Jeg ser her på nettet at det finnes tilbud x og y der dere bor. Skal jeg hjelpe dere med å finne ut hvordan dere kan delta? 
"Kanskje det hadde blitt beder i litt varmere strøk? Har dere kanskje råd til å reise på sydenferie i noen uker?"

Gjør det tydelig at du ikke kan hjelpe med det de plages med, men at det går an å kjøpe seg hjelp for mange ting. 

Men mest av alt! Gjør deg mindre tilgjengelig"

Anonymkode: cb6a3...735

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er yngst og derfor sist ute med småbarnsstyr. Har et barn på 2 år og er høygravid med nestemann. Jeg sliter jeg fortsatt med fødselsdepresjon fra barn nr 1 og har mer enn nok med å holde hodet over vannet.

Har du arvet sytingen fra din foreldre?

Anonymkode: fb324...89e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er så sliten av mine gamle foreldre. De er i 70- og 80-årene. Naturligvis har de en del plager, men ingenting livstruende.

De bor et stykke unna og er veldig lite mobile. Tør ikke kjøre bil eller ta kollektivtransport.

Telefonen er derfor deres beste venn. De ringer tidlig og sent om alle plagene sine, hvor vondt de har og spør om medisinske råd. I det siste har de i tillegg begynt å ringe kun for å kjefte og anklage meg for alt mellom himmel og jord. Jeg er for lite empatisk, jeg tar meg ikke av dem, hjelper dem ikke etc.

Greia er, de har 4 andre voksne barn å ringe til (og det forstår jeg det som at de gjør også, mine søsken bor nære og har selv voksne barn så de familiene er ofte på besøk og hjelper de gamle).

Jeg er yngst og derfor sist ute med småbarnsstyr. Har et barn på 2 år og er høygravid med nestemann. Jeg sliter jeg fortsatt med fødselsdepresjon fra barn nr 1 og har mer enn nok med å holde hodet over vannet. Jeg har ikke kapasitet til å ha dette evige samvittighetsgnaget på meg hele tiden.

På lørdag ringte de meg 3 ganger hver for å klage, og søndag ringte de totalt 3 ganger for å fortelle meg hvor forferdelig jeg er som ikke tar innover meg hvor ille de har det. 

Hvordan takler man denne fasen av livet? Jeg klarer ikke forholde meg til at de syter mer enn 2-åringen min og forventer full forpleining fra en høygravid som har en del reisevei. De spør naturligvis aldri hvordan jeg eller barna har det, dette er en enveiskjørt gate.

Hele kasusen gnager sånn på meg. Noen som har lignende erfaring? Hvordan forholder jeg meg til disse folka?

Anonymkode: 05c5e...522

 

"Disse folka..."

du kan trøste deg med at om ikke lenge er alt helt stille og du får fred

 

I mellomtiden kan du jo sette grenser ved å si at du er opptatt, kan snakkes mandag, onsdag f.eks, og ellers vise til sykehuset ved plager og bekymringer

Anonymkode: b7a2a...060

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du arvet sytingen fra din foreldre?

Anonymkode: fb324...89e

Følte du deg bedre nå, når du fikk skrevet det? Hva tenkte du å oppnå med å skrive noe slikt? Hvorfor vil du trykke ned en person du ikke kjenner?

Anonymkode: b2e4f...b7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du arvet sytingen fra din foreldre?

Anonymkode: fb324...89e

Gjesp….

Anonymkode: b57f4...c18