Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er så sliten av mine gamle foreldre. De er i 70- og 80-årene. Naturligvis har de en del plager, men ingenting livstruende.

De bor et stykke unna og er veldig lite mobile. Tør ikke kjøre bil eller ta kollektivtransport.

Telefonen er derfor deres beste venn. De ringer tidlig og sent om alle plagene sine, hvor vondt de har og spør om medisinske råd. I det siste har de i tillegg begynt å ringe kun for å kjefte og anklage meg for alt mellom himmel og jord. Jeg er for lite empatisk, jeg tar meg ikke av dem, hjelper dem ikke etc.

Greia er, de har 4 andre voksne barn å ringe til (og det forstår jeg det som at de gjør også, mine søsken bor nære og har selv voksne barn så de familiene er ofte på besøk og hjelper de gamle).

Jeg er yngst og derfor sist ute med småbarnsstyr. Har et barn på 2 år og er høygravid med nestemann. Jeg sliter jeg fortsatt med fødselsdepresjon fra barn nr 1 og har mer enn nok med å holde hodet over vannet. Jeg har ikke kapasitet til å ha dette evige samvittighetsgnaget på meg hele tiden.

På lørdag ringte de meg 3 ganger hver for å klage, og søndag ringte de totalt 3 ganger for å fortelle meg hvor forferdelig jeg er som ikke tar innover meg hvor ille de har det. 

Hvordan takler man denne fasen av livet? Jeg klarer ikke forholde meg til at de syter mer enn 2-åringen min og forventer full forpleining fra en høygravid som har en del reisevei. De spør naturligvis aldri hvordan jeg eller barna har det, dette er en enveiskjørt gate.

Hele kasusen gnager sånn på meg. Noen som har lignende erfaring? Hvordan forholder jeg meg til disse folka?

Anonymkode: 05c5e...522

  • Hjerte 4
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Kan du la være å ta telefonen? 

Anonymkode: 6fb72...b5d

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Noe av det hardeste i livet - nemlig å innse at forholdet til og tilstanden til sine foreldre bare blir dårligere og dårligere siste årene.

Sykt dritt. Prøver selv å sette grenser. Si - vi ringes en gang i uken. Ellers så tas ikke telefonen og de kan sende sms ved kriser. Skal også fordeles på alle barna.

  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

La være å ta telefonen.

Jeg har også en gammel mor som i perioder kan ringe meg flere ganger om dagen. Hvis jeg ikke tar telefonen kan hun ringe fire ganger på en time, selv om det hun skal si bare er noe trivielt.

Hvis jeg ikke orker prate der og da, så svarer jeg ikke telefonen. Har aldri lyd på. Så ringer jeg henne opp igjen om en dag eller to når det passer meg.

 

Anonymkode: b2e4f...b7b

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville "vært opptatt" mange ganger når de ringer, og svart på oppringningene med en melding om "Kan ikke ta telefonen nå, fordi .... , ringer opp så snart jeg har mulighet til å prate". 
Og så hadde jeg fortsatt med det. 
Når jeg snakket med dem, så hadde jeg avbrutt ganske fort om det ikke var noe viktig. Gjerne skyld på barn eller husarbeid. 
"Nei, nå må jeg legge på, 2 åringen må på do/skifte bleie/trenger mat/holder på å rive ned noe/må legges". 

Når du snakker med dem, tilby å hjelpe dem med å finne ut hva slags hjelp de trenger.
"Skal jeg se om vi kan søke hjemmehjelp for dere?" 
"Skal jeg hjelpe til med å bestille time hos fastlegen?" 
"Kanskje masasje/fotterapi/fysio hadde hjulpet? Skal jeg bestille time til deg?"
"Skal jeg skaffe dere vaskehjelp/hagehjelp?" 
"Kanskje dere trenger å komme dere ut litt? Jeg ser her på nettet at det finnes tilbud x og y der dere bor. Skal jeg hjelpe dere med å finne ut hvordan dere kan delta? 
"Kanskje det hadde blitt beder i litt varmere strøk? Har dere kanskje råd til å reise på sydenferie i noen uker?"

Gjør det tydelig at du ikke kan hjelpe med det de plages med, men at det går an å kjøpe seg hjelp for mange ting. 

Men mest av alt! Gjør deg mindre tilgjengelig"

Anonymkode: cb6a3...735

  • Liker 1
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er yngst og derfor sist ute med småbarnsstyr. Har et barn på 2 år og er høygravid med nestemann. Jeg sliter jeg fortsatt med fødselsdepresjon fra barn nr 1 og har mer enn nok med å holde hodet over vannet.

Har du arvet sytingen fra din foreldre?

Anonymkode: fb324...89e

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er så sliten av mine gamle foreldre. De er i 70- og 80-årene. Naturligvis har de en del plager, men ingenting livstruende.

De bor et stykke unna og er veldig lite mobile. Tør ikke kjøre bil eller ta kollektivtransport.

Telefonen er derfor deres beste venn. De ringer tidlig og sent om alle plagene sine, hvor vondt de har og spør om medisinske råd. I det siste har de i tillegg begynt å ringe kun for å kjefte og anklage meg for alt mellom himmel og jord. Jeg er for lite empatisk, jeg tar meg ikke av dem, hjelper dem ikke etc.

Greia er, de har 4 andre voksne barn å ringe til (og det forstår jeg det som at de gjør også, mine søsken bor nære og har selv voksne barn så de familiene er ofte på besøk og hjelper de gamle).

Jeg er yngst og derfor sist ute med småbarnsstyr. Har et barn på 2 år og er høygravid med nestemann. Jeg sliter jeg fortsatt med fødselsdepresjon fra barn nr 1 og har mer enn nok med å holde hodet over vannet. Jeg har ikke kapasitet til å ha dette evige samvittighetsgnaget på meg hele tiden.

På lørdag ringte de meg 3 ganger hver for å klage, og søndag ringte de totalt 3 ganger for å fortelle meg hvor forferdelig jeg er som ikke tar innover meg hvor ille de har det. 

Hvordan takler man denne fasen av livet? Jeg klarer ikke forholde meg til at de syter mer enn 2-åringen min og forventer full forpleining fra en høygravid som har en del reisevei. De spør naturligvis aldri hvordan jeg eller barna har det, dette er en enveiskjørt gate.

Hele kasusen gnager sånn på meg. Noen som har lignende erfaring? Hvordan forholder jeg meg til disse folka?

Anonymkode: 05c5e...522

 

"Disse folka..."

du kan trøste deg med at om ikke lenge er alt helt stille og du får fred

 

I mellomtiden kan du jo sette grenser ved å si at du er opptatt, kan snakkes mandag, onsdag f.eks, og ellers vise til sykehuset ved plager og bekymringer

Anonymkode: b7a2a...060

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du arvet sytingen fra din foreldre?

Anonymkode: fb324...89e

Følte du deg bedre nå, når du fikk skrevet det? Hva tenkte du å oppnå med å skrive noe slikt? Hvorfor vil du trykke ned en person du ikke kjenner?

Anonymkode: b2e4f...b7b

  • Liker 7
  • Hjerte 2
  • Nyttig 6
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du arvet sytingen fra din foreldre?

Anonymkode: fb324...89e

Gjesp….

Anonymkode: b57f4...c18

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Ts, du har min medfølelse❤️ 

Tenkte på en sak, hvordan er ditt forhold til søsknene dine? Kunne dere tatt en kveld alle sammen og blitt litt enige om hvordan dere kan hjelpe hverandre og stå sammen om dette? Kanskje vet de ikke omfanget av hvor ofte du får telefoner fra foreldrene dine. Jeg hadde ikke ønsket at min høygravide søster skulle måtte slite med dårlig samvittighet fordi foreldrene mine sier hun ikke bidrar nok 💔 for du bidrar mer enn nok ts, du må ikke tro noe annet. Husk at foreldrene dine er gamle og begynner å miste filteret sitt, de sier ting de ikke mener. 

Så håper du kan få til en ordentlig prat med søsknene dine, enten fysisk møte eller telefon. 💚

Anonymkode: 5c81d...cc6

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 10.3.2025 den 13.30):

Følte du deg bedre nå, når du fikk skrevet det? Hva tenkte du å oppnå med å skrive noe slikt? Hvorfor vil du trykke ned en person du ikke kjenner?

Anonymkode: b2e4f...b7b

Du ber jo oss trykke ned folk vi ikke kjenner, du klager vel for å få sympati? Slå av telefonen din, og vent, det er ikke lenge til dine foreldre er borte.

Anonymkode: 5624c...bc6

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 10.3.2025 den 13.12):

Hvordan takler man denne fasen av livet?

Vær tydelig. Be de skamme seg over at de har mistet alt av folkeskikk bare fordi de har blitt gamle. 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 10.3.2025 den 13.28):

Har du arvet sytingen fra din foreldre?

Anonymkode: fb324...89e

Skjerp deg. 
 

Anonymkode: 57bb4...2ed

  • Liker 1
Skrevet

Dette er jo absurd.

Har en relativt dement svigermor som ringer for monolog, men aldri kjeft og skråling. 
 

Her hadde jeg blokkert og forklart søsken hvorfor.

»De ringer 6 ganger daglig ofte med full utskjelling, jeg orker ikke mer pga fødselsdepresjon og nå snart nyfødt». 
 

Blokker en lang periode. Virkelig. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AprilLudgate skrev (5 minutter siden):

Dette er jo absurd.

Har en relativt dement svigermor som ringer for monolog, men aldri kjeft og skråling. 
 

Her hadde jeg blokkert og forklart søsken hvorfor.

»De ringer 6 ganger daglig ofte med full utskjelling, jeg orker ikke mer pga fødselsdepresjon og nå snart nyfødt». 
 

Blokker en lang periode. Virkelig. 

Du nå forstå at det ikke er fullt så enkelt å bare "blokkere en lang periode". Ts skriver innlegget fordi hun er glad i sine foreldre. Man kan ikke forandre gamle folk, det er for sent. Men man kan gjøre det beste ut av den lille tiden som er igjen. Å finne støtte i sine søsken, gå sammen med de og forklare ryddig og ordentlig for foreldrene sine at slik kan de ikke si å gjøre/dere må høre på oss/heretter gjør vi det sånn  - JA

Å bare blokkere sine egne gamle syke foreldre "en lang periode" med det resultatet at de kanskje i den perioden går bort - NEI. Jeg tror veldig mange hadde angret på det. 

Snakk med søsknene dine TS 🧡

Anonymkode: 5c81d...cc6

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Dette høres ikke helt normalt ut, TS. Dette høres egentlig litt dysfunksjonelt ut. 

Allikevel har du min fulle medfølelse. Jeg har det på nøyaktig samme måte. Ble så ille at jeg tok private timer til psykolog. Det var psykologen som fortalte meg at dette ikke var normal oppførsel.

Det var ekstremt vanskelig i starten, men nå har jeg sluttet å ta telefonen. Har ikke tatt den på mange uker. Man kan ikke hjelpe andre før man hjelper seg selv. Jeg måtte ha en pause rett og slett, for å komme meg. Har ingen dårlig samvittighet for det.

Anonymkode: e66cb...705

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du nå forstå at det ikke er fullt så enkelt å bare "blokkere en lang periode". Ts skriver innlegget fordi hun er glad i sine foreldre. Man kan ikke forandre gamle folk, det er for sent. Men man kan gjøre det beste ut av den lille tiden som er igjen. Å finne støtte i sine søsken, gå sammen med de og forklare ryddig og ordentlig for foreldrene sine at slik kan de ikke si å gjøre/dere må høre på oss/heretter gjør vi det sånn  - JA

Å bare blokkere sine egne gamle syke foreldre "en lang periode" med det resultatet at de kanskje i den perioden går bort - NEI. Jeg tror veldig mange hadde angret på det. 

Snakk med søsknene dine TS 🧡

Anonymkode: 5c81d...cc6

Man kan faktisk det om man trenger, kjenner mange som MÅ løse det sånn i perioder.

 

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...