Hvorfor stresser så mange med pensjonssparing og å tjene opp mest mulig?

[AnonymBruker]

Ser stadigvekk tråder her inne, ofte knyttet til kvinner som ønsker å være hjemmeværende noen år, at det er så viktig med pensjpnssparing, at man mister viktige pensjonspoeng osv.

Men, for det første, man er ikke garantert et langt liv, og mange år som pensjonist. Jeg vet om flere eksempler på folk som har jobbet i alle år, og så får de 2-3 år som pensjonist før de blir syke og dør. Hva tjener all den jobbingen og pensjonssparingen til da?

En annen sak er at selv om du jobber i storparten av ditt voksne liv, så er du ikke garantert noen god pensjon. Faren min f.eks, jobbet fra han var 17 til 65, men sitter igjen med litt over 20.000 utbetalt i måneden. Det er ikke mye å leve på når alle faste utgifter er betalt.

Selv velger jeg å kun jobbe 50%. Mye har med at jeg mistrives i jobben, og at man uansett ikke kan få mer enn 50% fast stilling i min jobb. Men også at jeg verdsetter friheten ved å ha korte arbeidsdager og mye fri. Ja, pensjonen blir dårlig, men det verste er at jeg uansett om jeg jobber 100, 50 eller 0 prosent, sannsynligvis blir minstepensjonist uansett, da jeg jobber i et ufaglært lavtlønnsyrke.

Så hvorfor stresser dere så fælt med at folk skal jobbe for å tjene opp til pensjon, når mange uansett får svært lav pensjon, og i tillegg ikke er garantert å få en lang og fin pensjonisttilværelse?

Anonymkode: 20eb1...983

[AnonymBruker]

Årsak sier seg vel selv

 Du går ned på utbetaling når du blir pensjonist. Så på min far før pensjon hadde han utbetalt ca 30.000. Da han ble pensjonist var det utbetalt litt over 19.000kr. Er ikke mye å skryte av det.

Og er og sagt at en nå må spare mer, fordi den biten som er lovpålagt via nav vil bli lavere

Anonymkode: 1e245...92a

[AnonymBruker]

Hjelpes.. Det er jo selvfølgelig kost, nytte, og konsekvenser. 

Nei, man er ikke garantert å leve lenge. Men sannsynligheten er mye større for å bikke 80 år, enn å dø når man er 67. Hva er verst: å dø når man er 67 med masse penger på bok, eller å leve i fattigdom i femten år som gammel? Jeg vil heller spare penger og risikere å dø fra dem, enn å satse på at jeg kommer til å dø ung, og så sitte der og ha det rævva når det viser seg at jeg lever til jeg er nitti. 

Man kan regne ut hvilken pensjon man får. Jeg aner ingenting om hvorfor din far har så lav pensjon, mine foreldre har også jobbet lenge, og har høyere pensjon enn det. Pensjonskalkulatoren viser hva du kan forvente å få i pensjon. 

Det som ihvertfall er sikkert, er at å IKKE jobbe fullt gir deg langt mindre. Så jeg skjønner ikke logikken din. Hadde faren din IKKE jobbet så lenge, hadde han fått enda mindre enn 20 000, god et hadde jo vært enda kjipere? Det hadde ihvertfall vært lite å leve av når alle faste utgifter er betalt? 

Jeg sparer til pensjon fordi jeg med høy sannsynlighet kommer til å leve til jeg er godt over 80. Jeg har lyst til å kunne reise og kose meg når jeg blir gammel, og ikke minst, kjøpe meg private tjenester så jeg slipper å bo i åresvis på et offentlig sykehjem hvor de ansatte ikke har tid til å hjelpe meg opp av sengen eller skifte bleie på meg. 

Det er ikke "så mange" som får lav pensjon eller dør tidlig. Snitt-alderen for både menn og kvinner er over 80, og det er altså etter at snittet er dradd ned av de få som dør tidlig. 

Anonymkode: 005b9...4ba

[stan]

Du gir jo selv mange gode grunner til å spare til pensjonsalderen. 

Å eksistere på minstepensjon er mulig å komme i forkjøpet. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ser stadigvekk tråder her inne, ofte knyttet til kvinner som ønsker å være hjemmeværende noen år, at det er så viktig med pensjpnssparing, at man mister viktige pensjonspoeng osv.

Men, for det første, man er ikke garantert et langt liv, og mange år som pensjonist. Jeg vet om flere eksempler på folk som har jobbet i alle år, og så får de 2-3 år som pensjonist før de blir syke og dør. Hva tjener all den jobbingen og pensjonssparingen til da?

En annen sak er at selv om du jobber i storparten av ditt voksne liv, så er du ikke garantert noen god pensjon. Faren min f.eks, jobbet fra han var 17 til 65, men sitter igjen med litt over 20.000 utbetalt i måneden. Det er ikke mye å leve på når alle faste utgifter er betalt.

Selv velger jeg å kun jobbe 50%. Mye har med at jeg mistrives i jobben, og at man uansett ikke kan få mer enn 50% fast stilling i min jobb. Men også at jeg verdsetter friheten ved å ha korte arbeidsdager og mye fri. Ja, pensjonen blir dårlig, men det verste er at jeg uansett om jeg jobber 100, 50 eller 0 prosent, sannsynligvis blir minstepensjonist uansett, da jeg jobber i et ufaglært lavtlønnsyrke.

Så hvorfor stresser dere så fælt med at folk skal jobbe for å tjene opp til pensjon, når mange uansett får svært lav pensjon, og i tillegg ikke er garantert å få en lang og fin pensjonisttilværelse?

Anonymkode: 20eb1...983

Det virker som om du ikke er veldig ressurssterk, som er i et ufaglært og lavtlønnet yrke og også hadde en far som ble minstepensjonist. Det kan nok være lurt å ta til deg informasjon du får fra mer ressurssterke kvinner. 

For eksempel argumenterer du med at faren din bare fikk 20.000 utbetalt som pensjonist og at det ikke er mye. Nei, det er det ikke, men det er mer enn du vil få hvis du ikke jobber mer og passer på pensjonssparingen. 
 

Du argumenterer også med at du kjenner noen som døde et par år inn i pensjonstiden. Ja vel, men du kjenner sikkert til minstepensjonister som måtte leve stusselige liv frem til de døde 100 år gamle? 

Anonymkode: 1fc6a...ff0

[AnonymBruker]

Fordi du ender som minste pensjonist med 20 000 i måneden. 

Kjenner ei som har jobbet i 50 år. Ikke spart annet enn gjennom jobben. Når skatt er trekt sitter hun igjen med 20000 i måneden hvis hun pensjonerer seg i en alder av 62. 

Jeg som har spart i 10 år og har 34 år igjen av arbeidslivet vil få utbetalt over 30000 etter skatt.

Ganske stor forskjell. Å være fattig pernsjonist er ikke noe jeg ønsker.

Så spar. Det er en investering i den tiden man er fri til å gjøre det man ønsker ❤️

Anonymkode: a474d...076

[AnonymBruker]

Det kan jo ha noe med å gjøre at vi i gjennomsnitt lever mye lenger enn før, og at de pensjonspengene vi har, er noe vi potensielt skal leve på ganske mange år av livet. 

At du velger å jobbe mindre nå, og heller satser på at du ikke skal være pensjonist så lenge, er jo et valg du kan komme til å angre på senere. 

For egen del vet jeg at om jeg går av med AFP allerede på 62 år, så er det en ganske høy risiko for at jeg som kvinne lever til jeg er 90 år. (Ut fra familiehistorikk.) 
Jeg skal da leve nesten 30 år med den månedlige pensjonsutbetalingen jeg får. 
Og, ja, den VIL være betydelig lavere enn min månedslønn som yrkesaktiv. Så om jeg ønsker å leve et litt aktivt liv, med mulighet til å reise og oppleve ting også som pensjonist, så bør jeg ha penger i bakhånd å bruke på dette. 

Som kvinne kan jeg heller ikke gjøre meg avhengig av mannens pensjonsutbetaling. Sannsynligheten er høy for at jeg lever mye lenger enn han. Både fordi han er noen år eldre enn meg, og fordi menn i gjennomsnitt lever kortere enn kvinner. 

Altså må jeg belage meg på å gå fra en tilværelse med to yrkesinntekter, via to pensjoner, til at jeg skal klare meg kun på egen pensjon og oppsparte midler. 

Nå bør du jo også sette deg inn i pensjonssystemet som blir fremover, og ikke basere deg på erfaring fra din far. Tidligere pensjonsløsninger baserte seg jo mye på sluttlønn. Mens selv folketrygden nå baserer seg på opptjening gjennom alle yrkesaktive år. Fra første deltidsjobb, til siste arbeidsforhold. 
Det vil si at tidligere så holdt det nærmest å ha jobbet seg opp i en bra stilling og jobbe fulltid siste X år, så var du trygg på å få en bra pensjon, selv om du hadde vært hjemmeværende mange år, jobbet redusert en del år, og begynte å jobbe sent. 
Mens nå vil alle år du ikke har inntekt, alle år du jobber deltid osv bidra mindre i pensjonspotten din enn år med full inntekt. 
På den annen side vil det bidra godt i potten at du starter å jobbe tidlig, og evt. står i jobb lenge. 

Det skal jo være et incentiv til å stå lenger i jobb. 

Anonymkode: 64c4a...e0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det virker som om du ikke er veldig ressurssterk, som er i et ufaglært og lavtlønnet yrke og også hadde en far som ble minstepensjonist. Det kan nok være lurt å ta til deg informasjon du får fra mer ressurssterke kvinner. 

For eksempel argumenterer du med at faren din bare fikk 20.000 utbetalt som pensjonist og at det ikke er mye. Nei, det er det ikke, men det er mer enn du vil få hvis du ikke jobber mer og passer på pensjonssparingen. 
 

Du argumenterer også med at du kjenner noen som døde et par år inn i pensjonstiden. Ja vel, men du kjenner sikkert til minstepensjonister som måtte leve stusselige liv frem til de døde 100 år gamle? 

Anonymkode: 1fc6a...ff0

Det er unødvendig med personangrep for å få frem et poeng. Om du vil si noe gjør det saklig uten å prøve å degradere motparten.

Anonymkode: bda00...91a

[Anonym6789]

Du snakker jo imot deg selv. Han jobbet lenge inn et lavtlønnet yrke, og får 20 000. Så du vil jobbe 50% og få mindre?

Det spørs jo helt hvordan man ønsker å leve, og hva som er viktigst av komfort nå og komfort som pensjonist. Vet man at man arver 10 mill så er det jo selvfølgelig ikke like viktig 

[Snok1]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Så hvorfor stresser dere så fælt med at folk skal jobbe for å tjene opp til pensjon, når mange uansett får svært lav pensjon, og i tillegg ikke er garantert å få en lang og fin pensjonisttilværelse?

You do you.

[Handerrefyren]

Fordi det å være fattig suger!

Og slik det ser ut i dag kommer personlig sparing til alderdommen til å bli viktigere. dette da offentlige ytelser i fremtiden kommer til å bli end dårligere,

jeg vil anbefale alle å bruke 5-10% av egen inntekt til sparing for alderdommen, jeg anbefaler også alle å tidlig i livet å tegne uføreforsikring. Slik at en ikke må selge huset sitt om en blir syk eller skadet, NAV dekker opp til 66% av 6G, og det blir trangt for de fleste.

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er unødvendig med personangrep for å få frem et poeng. Om du vil si noe gjør det saklig uten å prøve å degradere motparten.

Anonymkode: bda00...91a

Enig at det var ufint sagt. Jeg blir bare så oppgitt over alle trådene her på KG skrevet av kvinner som forsvarer at de går i kvinnefellen og som så får svar fra andre som har gått i kvinnefellen og som heier på valget. Man vet at de ikke hører på sunn fornuft og vil ende opp som ulykkelige minstepensjonister.

Anonymkode: 1fc6a...ff0

[AnonymBruker]

«Hvorfor stresser så mange med pensjonssparing»? Stiller man det spørsmålet må man jo være evneveik eller tenåring. 

Anonymkode: 1fc6a...ff0

[Anonym6789]

Vil også si at å være obs på egen pensjon er ikke det samme som "å stresse med det".

[Handerrefyren]

Svært mange er ikke klar over hvor lite de får i offentlig pensjon, for en som tjener 700-800 tusen i dag og har jobbet i over 30 år vil pensjonen være 400-450 tusen før skatt, dette gir en utbetaling på snaue 30 000 i mnd. dette er jo greit nok om en bor i en nedbetalt bolig med lavt vedlikeholdsbehov, sammen med ektefelle eller samboer.

mange (særlig kvinner) som ikke har full opptjening (30 år) eller har stått i  lavere betalte jobber får mindre en dette.

Kvinner med barn som er hjemme noen år for barnas del eller som ikke kommer ut i 100% jobb eller som ikke kommer ut i arbeidslivet før de er 32 år sliter med opptjeningstid (30 år), dette er gjerne personer i tunge fysiske jobber det å kunne gå av tidlig (62 år) vill føles greit, disse jobber også i mange tilfeller i lavtlønnsyrker.

på den annen side TS har jo et poeng, det er ikke sikkert man blir gammel, noen få faller jo fra før man blir pensjonist, men det er ikke mange. å da er det jo like greit å bruke opp det man har mens man har det, men mitt tips er å spare til alderdommen.

[AnonymBruker]

De eneste jeg kjenner som kan si slike ting som ts er folk som har fått mye hjelp hjemmefra, og tar lett på ting,  fordi de er vant til alt ordner seg på et eller annet vis...

Anonymkode: 1349b...54e

[AnonymBruker]

Jeg gikk i kvinnefella ved å jobbe redusert når ungene var små. Jeg visste at jeg ville få mindre utbetalt i pensjon, men var jo bråsikker på at vi skulle være gift for alltid. 🙄Slik ble det ikke, han fant seg ei ny ei, og jeg sitter nå igjen, enslig og ufør. Men jeg "jobber" knallhardt for å sikre meg selv, med å leve så sparsomt jeg kan når jeg ikke har ungene, betaler mest mulig ned på huset, og prøver å posisjonere meg til en ok pensjonstilværelse likevel. Og jeg jobber også knallhardt for å få bedret helsen min, og selv om det går sakte, går det rette veien. Så målet er å klare å komme meg tilbake i 100% jobb om senest ti år. Da vil jeg ha 15-20 år igjen før jeg ble pensjonist. 

Å med viten å vilje gå inn i en pensjonisttilværelse med laveste utbetaling, er jo ikke veldig lurt. Jeg ønsker å ha en økonomi som gir meg mulighet til å reise, ta med barn og barnebarn på turer innimellom, og ikke trenge snu på hver krone, og da må det planlegges. 

Anonymkode: 2a6b3...fa4

[AnonymBruker]

TS her

Tror mange misforsto hva jeg mente. Jeg siktet ikke til privat pensjonssparing for folk som ønsker å ha det, men den vanlige pensjonen man får fra folketrygden.

Og en minstepensjonist har ut fra hva jeg kan se ca 18.000 i måneden. Og det skattes ikke av disse pengene.

Altså vil en minstepensjonist som aldri har vært yrkesaktiv få ca 2000 kr mindre utbetalt i måneden enn faren min som har vært yrkesaktiv i over 40 år.

Å jobbe i 40 år for å få 2000 kr ekstra i måneden, synes jeg ikke er verdt det, når man kan få omtrent samme utbetaling qv å gå hjemme i disse 40 årene.

Det er jo noe helt annet om man har en godt betalt jobb, og derfor får en god pensjon, men for personer i lavtlønnsyrker så lønner det seg rett og slett ikke å jobbe pensjonsmessig.

Anonymkode: 20eb1...983

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ser stadigvekk tråder her inne, ofte knyttet til kvinner som ønsker å være hjemmeværende noen år, at det er så viktig med pensjpnssparing, at man mister viktige pensjonspoeng osv.

Men, for det første, man er ikke garantert et langt liv, og mange år som pensjonist. Jeg vet om flere eksempler på folk som har jobbet i alle år, og så får de 2-3 år som pensjonist før de blir syke og dør. Hva tjener all den jobbingen og pensjonssparingen til da?

2-3 år som fattigfant er ikke gøy

En annen sak er at selv om du jobber i storparten av ditt voksne liv, så er du ikke garantert noen god pensjon. Faren min f.eks, jobbet fra han var 17 til 65, men sitter igjen med litt over 20.000 utbetalt i måneden. Det er ikke mye å leve på når alle faste utgifter er betalt.

derfor du bør spare!

Selv velger jeg å kun jobbe 50%. Mye har med at jeg mistrives i jobben, og at man uansett ikke kan få mer enn 50% fast stilling i min jobb. Men også at jeg verdsetter friheten ved å ha korte arbeidsdager og mye fri. Ja, pensjonen blir dårlig, men det verste er at jeg uansett om jeg jobber 100, 50 eller 0 prosent, sannsynligvis blir minstepensjonist uansett, da jeg jobber i et ufaglært lavtlønnsyrke.

da kan du ta en jobb til!

Så hvorfor stresser dere så fælt med at folk skal jobbe for å tjene opp til pensjon, når mange uansett får svært lav pensjon, og i tillegg ikke er garantert å få en lang og fin pensjonisttilværelse?

desto mindre du tjener desto mere bør du spare, et av livets paradokser

 

høres litt ut som nabokjerringa, hu fikk 4 unger med 3 fedre den første som 19 åring, syting og klaging. og misunnelig på alle, leier i kjellern borti gata. bruker opp penga 1 uke før lønning/trygd. 

Anonymkode: 20eb1...983

 

Anonymkode: e9195...ffb

[AnonymBruker]

Jeg har troa på at det ofte lønner seg å gå ned i stilling og heller bygge seg opp en inntekt nummer to, eller tre - eller fire. Flere inntekter er noe av det smarteste økonomiske valget vi kan gjøre for oss selv - langt mer enn å tenke på pensjonen, da den er forventet å minke betraktelig innen vår generasjon når alderdom. 

Anonymkode: a90dd...370