Hvorfor er det så negativt å være hjemmeværende?

[AnonymBruker]

Da tenker jeg på de som velger å være hjemmeværende et par år når barna er små. Hvorfor er det så negativt å utsette barnehagestart litt? 

Anonymkode: 69f19...d69

[AnonymBruker]

Sosialisering for barnet sammen med andre barn er jo en ekstrem viktig del av utviklingen. Mange er jo dårlig på det når barnet er hjemme sammen med mor

Anonymkode: 50e44...39b

[Trolltunge]

Det er det ikke, så lenge den hjemme ikke taper økonomisk på slikt. I de par hvor dette er en felles beslutning og man ivaretar den hjemmeværendes økonomi og fremtid er jo det bare positivt å prioritere barna når de er små.

Jeg beundrer par som blir enige om dette og også tenker godt gjennom konsekvenser og ivaretar dem godt i fellesskap også. Jeg synes kvinner som ikke tenker økonomisk i dette og menn som heller ikke bryr seg med slikt, men lar kvinnen ta tapet i dette, ikke er særlig oppegående. Det er jo begges barn. Så i to situasjoner hjemmeværende kan jeg både tenke positivt og negativt om det. 

[AnonymBruker]

Som Trolltunge er inne på, så er ikke det nødvendigvis negativt. 

Men jeg opplever at det er stor forskjell på det å prioritere å utsette barnehagestart et par år, og det å være "yrkeshjemmeværende" over lang tid. 

Dersom man felles i familien blir enige om å prioritere at den ene kan være hjemme i et par år, uten at dette tapet økonomisk tas langsiktig av den som er hjemme, så kan jo dette være en fin ting. 
Men det krever også at man starter sosialiseringen av barnet i den perioden, også med andre barn, ikke bare med mor. 

Det kan også kreve mer når barnet først skal begynne i barnehagen. For den overgangen kan bli vanskeligere med et større barn, hvis barnet ikke er vant med den type situasjoner. 
Det ER forskjell mellom det å starte på en småbarnsavdeling med færre barn pr avdeling, og å starte rett på en storbarnsavdeling. Det er nok en mye tøffere start for mange barn. 

 

Anonymkode: 3df4e...e58

[AnonymBruker]

For foreldrene: økonomi. Man taper pensjon, og man har mindre penger til å spare til egen pensjon. I tillegg kan man risikere å ikke ha råd til det man ønsker. Det kan også bli vanskelig å komme inn i arbeidslivet igjen - jeg jobber i en bransje hvor utviklingen går i rasende tempo, og selv etter bare 8 mnd i permisjon havnet jeg skikkelig bakpå, og slet med å komme meg på fote igjen. 

For barnet: avhengig av hvor man bor, kan barnet falle utenfor sosialt og gå glipp av viktig sosialisering. Her jeg bor er det ingen andre småbarn å leke med om ungen ikke går i barnehagen. Barn har godt av å være med barn, og bor man et sted hvor det ikke er noen andre småbarn som ikke går i bhg, er bhg altså stedet å være for ungen. 

Anonymkode: 56886...17d

[AnonymBruker]

For meg så vitner det om mangel på intelligens. 

For barna så er det bra å bli eksponert for et sosialt liv. Det kan ikke sammenlignes med for noen tiår siden, da «alle» var hjemme. 

For kvinnene handler det om økonomi, en trygghet for fremtiden, det sosiale, faglige og intelektuelle påfyllet på jobben. Sist, men ikke minst; det er ikke bra å være økonomisk underlagt sin mann.  
 

 

Anonymkode: f77e4...b3c

[AnonymBruker]

Jeg for min del tror at dem som kommer med argumenter om at barna har så godt av sosialisering fra de er ett-to år egentlig er dem som har dårlig samvittighet for at de ikke får vært hjemme. Mulig misunnelse på de som faktisk har muligheten?

Jeg tror i aller høyeste grad at små barn har godt av å være hjemme med mamma de første årene av sitt liv. Å starte i barnehagen som f.eks 3-åring takler de fleste barn bra. Ja, det vil bli en omveltning, men barn tilpasser seg. De første årene hjemme med mamma er gull verdt.  

Mine er hjemme til de er 2,5 år. Da kan de både gå, prate og kommunisere før de blir sendt ut til ukjente mennesker i så mange timer hver eneste dag. 

Jeg kan ikke skjønne at folk sender sine ettåringer ut i barnehage. Jeg synes det er altfor tidlig, og at det kan være med på å ødelegge tilknytningen til barnet.

Anonymkode: 5bea6...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

For meg så vitner det om mangel på intelligens. 

 

Anonymkode: f77e4...b3c

Det er det dummeste jeg har hørt🙊

Hvorfor fikk du barn?

Anonymkode: 5bea6...30c

[AnonymBruker]

Altså barnehage for 1-åringer ikke for 1-åringens skyld. Det er for samfunnet og foreldrenes skyld. Barn som har gode omsorgspersoner hjemme har det bedre hjemme enn i barnehagen de første to årene, og gjerne enda litt lenger. Det er først når de bikker 3-4 at vi kan begynne å vektlegge samspill med jevnaldrende.

Anonymkode: 3d5a9...08f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

For meg så vitner det om mangel på intelligens. 

For barna så er det bra å bli eksponert for et sosialt liv. Det kan ikke sammenlignes med for noen tiår siden, da «alle» var hjemme. 

For kvinnene handler det om økonomi, en trygghet for fremtiden, det sosiale, faglige og intelektuelle påfyllet på jobben. Sist, men ikke minst; det er ikke bra å være økonomisk underlagt sin mann.  
 

 

Anonymkode: f77e4...b3c

Mangel på intelligens? Er så lei av at folk tror at de som velger å være hjemmeværende ikke vet sitt eget beste, tror at de har tatt en spontan avgjørelse uten å tenke konsekvenser. Folk tar valg og tenker før de tar valg. Og det vil si at de er klar over hva det innebærer . Så jeg syns andre skal slutte å shame og å være belærende! 

Jeg er ikke hjemmeværende men har drømt om det, og da hadde det vært et valg jeg hadde tatt fordi jeg hadde råd og mulighet. 

Anonymkode: 9a487...069

[AnonymBruker]

Det er ikke negativt. Det er godt for hele familien. Barna her har begynt i barnehagen ved to års alder. De har så hatt fri en dag i uken, og jeg har jobbet deltid. Mannen har normal lønn, men vi har lavt forbruk. Han betaler inn på min pensjonskonto. Tenk selv og ta egne valg ♥️

Anonymkode: 3b08b...3f2

[AnonymBruker]

Dere som nevner sosialisering.. 

Er det slik at det kun kan foregå mellom 8-16 på et vist sted, eller kan barn sosialisere seg på ettermiddag/kveld også? 
 

 

Anonymkode: 4ccd8...8ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

...kan barn sosialisere seg på ettermiddag/kveld også? 

Anonymkode: 4ccd8...8ee

Små barn kan det, men små barn legger seg tidlig.

Anonymkode: 3c994...edc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Da tenker jeg på de som velger å være hjemmeværende et par år når barna er små. Hvorfor er det så negativt å utsette barnehagestart litt? 

Anonymkode: 69f19...d69

Det er ikke negativt. Det er fantastisk for barna. Mange skulle bare visst hvordan det er i mange bhg så hadde de nol valgt å vært lengre hjemme med barna sine istedet! Barna trenger foreldrene de første årene, ikke bhg,masse vikarer og mange barn på pr voksen. Det er og mye sykdom de første årene i bhg, mange barn er mer hjemme enn i bhg. Man skaper mange gode minner og får god tid med barna. Om du velger å være enda lengre hjemme, når de begynner i bhg senere, kan de få korte dager i bhg. Slipper å være utslitt og sovne i matfatet, og du får faktisk se barnet ditt i motsetning til en del andre. Noen kan ikke , men mange kan men vil ikke! Gjør det du vil ikke hva andre tenker og gjør. Gjør det du føler du har lyst til. Får aldri den tiden tilbake og tror ikke du vil angre. 

Mange får barn for å plassere de før de er 1år i bhg hos fremmede folk. Må du så må du men kan du velge så heldige barn

Mye du kan gjøre som hjemmeværende med barn!

Kan treffe andre barn ute og. Senere når de blir 3-4år er det lurt med litt bhg for sosialisering. 

Har smarte , trygge,gode og sosiale barn. Hadde de hjemme i 3-4år. Så korte dager. Har to tettr, så de hadde mye glede av hverandre og vi traff andre. Var på lekeplasser,fjellturer,museum, badeland,lekeland ,åpne bhg osv.

Anonymkode: c197c...30f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Dere som nevner sosialisering.. 

Er det slik at det kun kan foregå mellom 8-16 på et vist sted, eller kan barn sosialisere seg på ettermiddag/kveld også? 
 

 

Anonymkode: 4ccd8...8ee

De fleste vi kjenner er då dautrøtt etter de lange dagene at de bare er hjemme og ikke går så langt.

Anonymkode: c197c...30f

[AnonymBruker]

For barna er det nok udelt positivt at den ene forelderen er hjemme lengre, det er ikke noe forskning som viser at tidlig start i barnehager er bra for barnet. Men for den som er hjemme kan det være ulemper rent økonomisk på lang sikt, også fordi man får et hull i sin karriære så avhengig av hvilken jobb du har når du går ut i permisjon, lønn og pensjon kan du tape på det. Der man som par finner en felles løsning der ingen taper økonomisk er det helt fantastisk å velge bli hjemme, det står det respekt av. 

Anonymkode: 5db09...b85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

For meg så vitner det om mangel på intelligens. 

For barna så er det bra å bli eksponert for et sosialt liv. Det kan ikke sammenlignes med for noen tiår siden, da «alle» var hjemme. 

For kvinnene handler det om økonomi, en trygghet for fremtiden, det sosiale, faglige og intelektuelle påfyllet på jobben. Sist, men ikke minst; det er ikke bra å være økonomisk underlagt sin mann.  
 

 

Anonymkode: f77e4...b3c

Så rart at barna her er mer oppegående, tidligere ute enn de andre, både med å gå, snakke,lese,skrive osv. Veldig gode sosiale egenskaper. Satt ikke inne å glodde i veggen.. 

Så det der er bare tull. Mange so begynnet tidlgi i bhg, har altfor lange dager har økt stressnivå som ikke er bra! 

Anonymkode: c197c...30f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er det dummeste jeg har hørt🙊

Hvorfor fikk du barn?

Anonymkode: 5bea6...30c

Samme her. Har to venninner som er hjemmeværende begge to har bedre utdannelser. Begge bor i flotte eneboliger i Bærum. 

De valgte å være hjemme mens barna var små, men er forsatt hjemme og største barnet er nå over 30.

Jeg har aldri hatt muligheten, men ikke så sikker på om jeg hadde tatt den heller.

Anonymkode: bbe04...858

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg for min del tror at dem som kommer med argumenter om at barna har så godt av sosialisering fra de er ett-to år egentlig er dem som har dårlig samvittighet for at de ikke får vært hjemme. Mulig misunnelse på de som faktisk har muligheten?

Jeg tror i aller høyeste grad at små barn har godt av å være hjemme med mamma de første årene av sitt liv. Å starte i barnehagen som f.eks 3-åring takler de fleste barn bra. Ja, det vil bli en omveltning, men barn tilpasser seg. De første årene hjemme med mamma er gull verdt.  

Mine er hjemme til de er 2,5 år. Da kan de både gå, prate og kommunisere før de blir sendt ut til ukjente mennesker i så mange timer hver eneste dag. 

Jeg kan ikke skjønne at folk sender sine ettåringer ut i barnehage. Jeg synes det er altfor tidlig, og at det kan være med på å ødelegge tilknytningen til barnet.

Anonymkode: 5bea6...30c

Vel, men nøkkelord: MINE. Du har flere barn. De vokser opp med andre barn. Andre er attpåklatter og enebarn, og har ingen å sosialiseres med hjemme.

Anonymkode: 05ff0...f97

[AnonymBruker]

Var hjemme til min var nesten 2,5 pga flytting, manglende barnehage og jobbsøking.

Det første året var fint. Så må jeg innrømme at det ble veldig kjedelig. Fant ingen voksne/barn ute på dagtid. Tomme lekeplasser. Kunne ikke akkurat brøyte meg inn på ettermiddagsbesøk med barnet, til folk som var slitne etter jobb.

Etterhvert savnet jeg veldig å ha jobb og kollegaer. Savnet å "bruke hodet". Merket at barnet trengte andre barn.

Løsningen for barnet på slutten ble å ha barnet hos en dagmamma sammen med mange andre barn. 4 - 5 timer en dag i uka.

Da jeg fikk jobb og barnehageplass, jobbet jeg 4 dager i uka ett år, før det ble 100%. Både jeg og barnet blomstret opp. Han elsket barnehagen fra første stund.

Kunne aldri ha vært hjemmeværende i masse år. Grusomt kjedelig.

 

Anonymkode: 8c962...80d