Ungdom som ikke vil ha kontakt

[AnonymBruker]

Jeg er alene med en tenåringsdatter. Hun flytter snart ut og helt ærlig tror jeg ikke hun liker meg noe særlig. Egentlig tror jeg hun er veldig bortskjemt, men hun mener alt er feil med meg. 

Jeg er kronisk syk og veldig sliten nå, og gleder meg faktisk til hun flytter. Samtidig synes jeg det er vondt å tenke på at forholdet vårt er så dårlig. 

Har andre opplevd tilsvarende og at det har snudd senere/ at de likevel har beholdt kontakt i voksen alder? 

Anonymkode: 4a607...b84

[AnonymBruker]

Hvorfor er forholdet dårlig da? Flyttet ut som 16 åring selv, kuttet ut min mor i 20 årene. Hun synes nok også at jeg er bortskjemt. Jeg synes hun er en dårlig mor.
Og det trenger jeg ikke i livet mitt 

Anonymkode: ed873...faf

[AnonymBruker]

Bortskjemt på hva? Kjærlighet og omsorg blir en aldri bortskjemt av. Det å leve med kronisk sykdom er nok ikke lett, men tenker det er en hårfin balansegang på hva en skal "belemre" ungene med av egen sykdom.

Anonymkode: 6bab1...0c9

[AnonymBruker]

Gi det litt tid! Fortell henne at du er glad i henne og alltid velkommen hjem.

Anonymkode: d0892...ec6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor er forholdet dårlig da? Flyttet ut som 16 åring selv, kuttet ut min mor i 20 årene. Hun synes nok også at jeg er bortskjemt. Jeg synes hun er en dårlig mor.
Og det trenger jeg ikke i livet mitt 

Anonymkode: ed873...faf

Det er sammensatt. 

Jeg tenker hun er bortskjemt fordi hun kun tenker på og tar hensyn til seg selv. Hun gjør ingenting husarbeid. Hun rydder ikke opp etter seg selv. Hun kjefter på meg for at jeg forlater huset for sjelden. Hun klager på måten jeg snakker på, puster på, spiser på. Hun blir rasende fordi jeg sover på dagtid selv om hun vet jeg er kronisk syk. Hun får over 2000 kroner i lommepenger hver måned uten å gjøre noe som helst. 

 

Anonymkode: 4a607...b84

[AnonymBruker]

Det er jo ikke så mange som liker foreldrene sine i den alderen, kan du trøste deg med. 

Det kan slå begge veier. Kanskje oppdager hun at mamma ikke var så verst likevel, og at dere får god kontakt. Eller det kan være at dere er så store motsetninger, at det aldri blir et nære forhold. Eller så kan det bli noe midt i mellom. 

Men det at hun ikke er noen stor fan av deg nå, skal du ikke tillegge så mye vekt. 

Og det er lov å glede seg til ungdommene flytter ut, det gjorde jeg også. 

Anonymkode: 57748...896

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bortskjemt på hva? Kjærlighet og omsorg blir en aldri bortskjemt av. Det å leve med kronisk sykdom er nok ikke lett, men tenker det er en hårfin balansegang på hva en skal "belemre" ungene med av egen sykdom.

Anonymkode: 6bab1...0c9

Jeg belemrer henne ikke med sykdommen, men ikke alt jeg klarer pga den. 

Anonymkode: 4a607...b84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er sammensatt. 

Jeg tenker hun er bortskjemt fordi hun kun tenker på og tar hensyn til seg selv. Hun gjør ingenting husarbeid. Hun rydder ikke opp etter seg selv. Hun kjefter på meg for at jeg forlater huset for sjelden. Hun klager på måten jeg snakker på, puster på, spiser på. Hun blir rasende fordi jeg sover på dagtid selv om hun vet jeg er kronisk syk. Hun får over 2000 kroner i lommepenger hver måned uten å gjøre noe som helst. 

 

Anonymkode: 4a607...b84

Hun er tydeligvis som ungdommer flest. 

Jeg lurer på om ungdommer blir sånn fra naturens side, for ar vi mødre ikke skal synes det er så trist at de flytter ut 😁

Anonymkode: 57748...896

[AnonymBruker]

hvorfor gir du henne 2000 å lommepenger uten å gjøre noe som helst? Du lærer henne jo opp i at hun bare kan sitte på ræva og motta uten å gjøre en dritt for det.

Anonymkode: f3093...f70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

hvorfor gir du henne 2000 å lommepenger uten å gjøre noe som helst? Du lærer henne jo opp i at hun bare kan sitte på ræva og motta uten å gjøre en dritt for det.

Anonymkode: f3093...f70

Jeg vet ikke helt. Jeg tror jeg prøver å kompensere for sykdommen min, som gjør at jeg føler meg udugelig, ved å gi henne mer materielt og ikke sette krav. Nå flytter hun om bare noen få måneder, så det er for seint å snu det. Men ser jo at det er min feil. 

Anonymkode: 4a607...b84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vet ikke helt. Jeg tror jeg prøver å kompensere for sykdommen min, som gjør at jeg føler meg udugelig, ved å gi henne mer materielt og ikke sette krav. Nå flytter hun om bare noen få måneder, så det er for seint å snu det. Men ser jo at det er min feil. 

Anonymkode: 4a607...b84

Det er ikke for sent å snu akkurat det. Fra og med idag så kuttes den ukelønna frem til hun flytter om hun ikke gidder å gjøre noe.

Hvordan skal hun klare å rydde opp etter seg på hybelen? Skal hun bo i rot og møkk, eller forventer hun at du kommer og vasker det ned når det trengs?

Anonymkode: f3093...f70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke for sent å snu akkurat det. Fra og med idag så kuttes den ukelønna frem til hun flytter om hun ikke gidder å gjøre noe.

Det kommer bare til å øke konflikten. Hun skal i militæret, så hun kommer til å lære en del der, vil jeg tro. 

Anonymkode: 4a607...b84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er sammensatt. 

Jeg tenker hun er bortskjemt fordi hun kun tenker på og tar hensyn til seg selv. Hun gjør ingenting husarbeid. Hun rydder ikke opp etter seg selv. Hun kjefter på meg for at jeg forlater huset for sjelden. Hun klager på måten jeg snakker på, puster på, spiser på. Hun blir rasende fordi jeg sover på dagtid selv om hun vet jeg er kronisk syk. Hun får over 2000 kroner i lommepenger hver måned uten å gjøre noe som helst. 

 

Anonymkode: 4a607...b84

Så du oppdrar en bortskjemt drittunge også klager du på at hun er bortskjemt..?

Du kan jo ikke gi henne penger for ingenting.

Anonymkode: ed873...faf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så du oppdrar en bortskjemt drittunge også klager du på at hun er bortskjemt..?

Du kan jo ikke gi henne penger for ingenting.

Anonymkode: ed873...faf

Slutt da! 

Anonymkode: 57748...896

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er sammensatt. 

Jeg tenker hun er bortskjemt fordi hun kun tenker på og tar hensyn til seg selv. Hun gjør ingenting husarbeid. Hun rydder ikke opp etter seg selv. Hun kjefter på meg for at jeg forlater huset for sjelden. Hun klager på måten jeg snakker på, puster på, spiser på. Hun blir rasende fordi jeg sover på dagtid selv om hun vet jeg er kronisk syk. Hun får over 2000 kroner i lommepenger hver måned uten å gjøre noe som helst. 

 

Anonymkode: 4a607...b84

Det er et resultat av din oppdragelse...

Anonymkode: 20bb6...15a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så du oppdrar en bortskjemt drittunge også klager du på at hun er bortskjemt..?

Nei, jeg klager ikke. Jeg bekymrer meg over at hun kanskje ikke vil ha mer kontakt og bebreider meg selv. 

Anonymkode: 4a607...b84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er et resultat av din oppdragelse...

Anonymkode: 20bb6...15a

Det vet jeg vel. Synes jeg ha skrevet det ganske tydelig her, også. 

Anonymkode: 4a607...b84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kommer bare til å øke konflikten. Hun skal i militæret, så hun kommer til å lære en del der, vil jeg tro. 

Anonymkode: 4a607...b84

Helt enig, det kommer til å øke konflikten. 

Og det at hun skal inn i forsvaret nå, er jo veldig bra! Da vil hun lære plikter, empati, forståelse, omsorg, og hun vil lære om savn, hjemlengsel og at det ikke var så verst hjemme hos mamma likevel. 

Dette kommer til å ordne seg. 

Anonymkode: 57748...896

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt enig, det kommer til å øke konflikten. 

Og det at hun skal inn i forsvaret nå, er jo veldig bra! Da vil hun lære plikter, empati, forståelse, omsorg, og hun vil lære om savn, hjemlengsel og at det ikke var så verst hjemme hos mamma likevel. 

Dette kommer til å ordne seg. 

Anonymkode: 57748...896

Håper du har rett! 🌷

Anonymkode: 4a607...b84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det vet jeg vel. Synes jeg ha skrevet det ganske tydelig her, også. 

Anonymkode: 4a607...b84

Si du er glad i henne og at hjemmet alltid vil være åpent for henne når hun drar. Kanskje tiden borte vil få henne på andre tanker, at hun vil ha et bedre forhold til deg. Har du vært en god mor har du ingenting å bekymre deg for.

Anonymkode: 3f672...dbd