Hvordan gi slipp på hverandre når kjærligheten er sterk, men situasjonen vanskelig?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en fantastisk mann i et par år nå. Han er alt jeg kan ønske meg, men dessverre er situasjonen komplisert på grunn av eksen hans. Hun har alltid hatt økonomiske problemer, bruker mye tid på gaming med barna og forsøker å vende dem mot faren sin.

Han har tre barn, mens jeg selv har et voksent barn og egentlig aldri sett for meg å bli bonusmamma. Etter mye tankevirksomhet har jeg kommet fram til at dette ikke er livet jeg ønsker meg, og vi har derfor valgt å gjøre det slutt. Problemet er bare at vi fortsatt har sterke følelser for hverandre og ender opp med å treffes i skjul. I tillegg er vi kollegaer, så vi unngår hverandre ikke helt.

Jeg vet at vi må gå videre hver for oss, men det er så utrolig vanskelig. Hvordan gir man slipp på noen man elsker, selv når man vet at det er det riktige? Har noen vært i lignende situasjoner og har gode råd å dele?

Takk for alle innspill!

Anonymkode: a31f8...f03

[AnonymBruker]

Jeg måtte gi slipp på en mann jeg elsket fordi det gjorde mer vondt enn godt. Så jeg var knallhard med meg selv. Blokkerte han overalt, og hadde null kontakt i en veldig lang periode. Hver gang jeg hadde lyst til å ta kontakt, minnet jeg meg selv på alt det vonde. Det hjalp for min del for å kunne komme meg videre. 

Anonymkode: 4ad66...e46

[AnonymBruker]

Jeg måtte gi slipp på the one pga avstand og ingen var i stand til å flytte pga omstendigheter. Tok veldig lang tid og kommer over og er fremdeles vondt.. ca to år siden. Ingen kontakt i ettertid, da hadde jeg aldri komt videre. 

Anonymkode: f6776...408

[AnonymBruker]

bodde dere sammen også? 

Er det ingen mulighet for å la ham håndtere problemene sine selv, og dere bare er kjærester? 

Anonymkode: 59e35...55d

[AnonymBruker]

Det med eksen og barna er vel forbigående

Får du en god følelse av å være sammen med han eller får du en god følelse av å gjøre det slutt

Anonymkode: 23a6e...025

[AnonymBruker]

Lar han virkelig x’en komme mellom dere? Da er det ikke fruktbart uansett. Det blir nok mer vondt enn godt. X’en sin økonomi skal ikke ramme dere, men han lar det ramme dere. 

Anonymkode: d4c95...f25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Lar han virkelig x’en komme mellom dere? Da er det ikke fruktbart uansett. Det blir nok mer vondt enn godt. X’en sin økonomi skal ikke ramme dere, men han lar det ramme dere. 

Anonymkode: d4c95...f25

Jeg tenker at det ikke er han som lar det ramme dem. Partnere med barn er en pakkedeal. En eks følger dessverre med.. 

Anonymkode: f6776...408

[AnonymBruker]

Jeg ga slipp på en som ønsker barn mens jeg er ferdig med barn. Måtte bare bli sterk og ta et valg og holde seg til det. Var litt frem og tilbake først men det ble følelsesmessig mer tungt enn å bare ta valget til slutt. 

Anonymkode: ed3a0...29b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tenker at det ikke er han som lar det ramme dem. Partnere med barn er en pakkedeal. En eks følger dessverre med.. 

Anonymkode: f6776...408

En x følger som regel med. Men problemene til x’en, trenger ikke følge med. Men det gjør han her. 

Anonymkode: d4c95...f25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

En x følger som regel med. Men problemene til x’en, trenger ikke følge med. Men det gjør han her. 

Anonymkode: d4c95...f25

Det har dessverre en tendens til å følge med det og altså. Dessverre. 

Anonymkode: f6776...408

[AnonymBruker]

Er det ikke mulig å være kjærester i de barnefrie ukene hans?

Anonymkode: b002f...f70

[Ny Bruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har vært sammen med en fantastisk mann i et par år nå. Han er alt jeg kan ønske meg, men dessverre er situasjonen komplisert på grunn av eksen hans. Hun har alltid hatt økonomiske problemer, bruker mye tid på gaming med barna og forsøker å vende dem mot faren sin.

Han har tre barn, mens jeg selv har et voksent barn og egentlig aldri sett for meg å bli bonusmamma. Etter mye tankevirksomhet har jeg kommet fram til at dette ikke er livet jeg ønsker meg, og vi har derfor valgt å gjøre det slutt. Problemet er bare at vi fortsatt har sterke følelser for hverandre og ender opp med å treffes i skjul. I tillegg er vi kollegaer, så vi unngår hverandre ikke helt.

Jeg vet at vi må gå videre hver for oss, men det er så utrolig vanskelig. Hvordan gir man slipp på noen man elsker, selv når man vet at det er det riktige? Har noen vært i lignende situasjoner og har gode råd å dele?

Takk for alle innspill!

Anonymkode: a31f8...f03

Særboere er løsningen.

[AnonymBruker]

Dette får jeg vel ingen sympati for akkurat, men mannen i mitt liv var gift... Lang historie, men det ble ingen skilsmisse, selv om han prøvde, flyttet ut en periode til og med. Men jeg visste egentlig alltid, at det til syvende og sist aldri ville skje.

Uansett situasjon, når man er kjempeforelsket men ikke kan være sammen av den ene eller andre grunn, så vil jeg anbefale å holde avstand og kutte kontakt. Dere drar det bare ut, og det blir bare vondere og vondere. Jeg dro det for langt og mistet meg selv i prosessen. Tviholdte på det som var fint, men så var det jo vondt 99% av tiden.

Så skulle vi bare bli venner, det fungerte forsåvidt bedre, men det var mye smerte fremdeles. Man kommer jo aldri over hverandre når man er med hverandre. Og jeg var mye sint og lei meg, han slet også med sitt, møtte veggen og ble syk. Til slutt, sånn etter TRE år med litt av og på og et rart vennskapsforhold, så klarte jeg endelig å kutte kontakt fullstendig. Og skulle ha gjort det tre år tidligere. 

Han er forøvrig også kollega, så det gjør det jo mye vanskeligere. Hvis du har tenkt litt på å flytte på deg uansett, så ville jeg begynt å se meg litt om etter andre jobber. Jeg elsket jobben min så det var aldri aktuelt for meg. Men for et helvete det var en periode å jobbe samme sted. Nå går det greit, men må innrømme jeg fremdeles helst unngår steder jeg vet/tror han er (han er heldigvis i helt annen avdeling så det kan gå uker uten å se han, spesielt når man ikke oppsøker hverandre, men heller det motsatte).

Det føles utrolig vanskelig og hjerterått ut nå, men seriøst - hvis du VET dette aldri kan bli.. riv av plasteret. Kutt kontakt.

Anonymkode: 6172f...2dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Er det ikke mulig å være kjærester i de barnefrie ukene hans?

Anonymkode: b002f...f70

Tipper grunnen til at de må gå er at de ikke finner en løsning, sikker mange brutte løfter og ting som har ødelagt tillit. Virker ikke som ts vil ha tips til løsning, men hvordan komme igjennom bruddet

Anonymkode: 3dd98...b0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Det har dessverre en tendens til å følge med det og altså. Dessverre. 

Anonymkode: f6776...408

Kun visst det blir lagt tilrette for det. Og det gjør han. 

Anonymkode: d4c95...f25

[AnonymBruker]

Eksen til samboer lage livet vårt til helvete før, vi satte ned foten og satte grenser. 
Ikke la hennes problemer komme i ditt hus. Jeg og han elsker hverandre veldig høyt og man er da et team. Jeg vet det er tøft og krevende, men det er viktig at dere setter grenser og intimsone, ingen skal komme forbi deres sone. 
Ikke gi opp hvis dette er manne du elsker, du kan prøve å bli særboere til barna blir store. Dette er forbigående, lev lykkelig. Finn på fine opplevelser sammen og steng ute all negativitet fra eksen hans. 

Anonymkode: 37516...13c