Å få flere barn som 40-åring

[Sarah93]

Det er ikke dårlig gjort hverken mot de barna dere allerede har eller et potensielt nytt barn å få barn i 40-årene. At noen synes det har vært helt traumatisk å få langt yngre halvsøsken synes jeg nesten er litt «snowflake» - livet skjer og noen ganger må man dele godene med noen andre og også prøve å glede seg på andres vegne. Og de færreste har «perfekte» foreldre - relativt unge foreldre kan det potensielt være vel så mye problemer med. Jeg synes det er verre når menn i 60-årene blir fedre med yngre koner - fordi de rett og slett vil bli gamle og kanskje dø tidlig.

Det dere må være forberedt på, er at det å få barn når man er 40+ ønsker risikoen for sykdommer og avvik hos barnet. Så dere må ha et avklart forhold til om det er en sjanse dere er villig til å ta - en ting er barn med ekstra omsorgsbehov, en annen ting er sorg og smerte ved f eks spontanabort eller tidlig død. Alt kan ikke screenes for, og det er jo også et etisk spørsmål om man vil teste sånt. Mest sannsynlig går det bra, men dere bør ha det med i beregningen. 

Tror ikke dere blir spesielt gamle på foreldremøte - det er allerede vanlig å få barn i midten av 30-årene. 

Ville kanskje spurt fastlegen eller noe før jeg satte i gang. Og tenk også over de positive aspektene ved å la ting være som de er - det høres ut som dere har det bra nå. Det er jo et ordtak som sier at det å få barn ikke kan redde et dårlig forhold, men ødelegge et godt et. Lykke til! 

[AnonymBruker]

Stakkars yngste hvis dere ikke fysisk tåler alderen så godt. Jeg vet at gjennomsnittet her på kg er besteforeldre som reiser verden rundt, løper maraton etter 70, stiller opp som foreldre for egne barnebarn og alt pokker, men sannheten er at det er mer sen veien at en blir nærmere sykdom og da er det kjipt å være 35 og ha sårbare og syke foreldre en må ta seg av

Anonymkode: 8befb...6d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hei, få gjerne flere barn, men her kommer noen tips fra et særkullsbarn. Jeg og lillesøster er altså første runde med barn hos både mamma og pappa, som begge valgte å få attpåklatter (eller kjærlighetsbarn som stemor liker å kalle det, takk for den), da vi var i 9-14. Fra slutten av barneskolen og til vi flyttet hjemmefra var livene våre i stor grad preget av ammetåke, våkennetter, skrikekurer, ferier tilpasset veldig små barn, barselgrupper, playdates osv. Vi måtte i stor grad greie oss selv i begge leire. Jeg tenkte ikke så mye over det da, utover at det var trasig at livet var så fokusert rundt de små og at jeg ikke hadde noen foreldre tilgjengelig. Andre i klassen ble kjørt til ting, hadde foreldre som deltok litt på aktiviteter osv, det var jo uaktuelt her.

Men så så vi jo etterhvert som attpåklattene ble ble ungdommer hvilken ungdomstid vi kanskje egentlig kunne hatt. De har dratt på spennende ferieturer med foreldrene sine hver for seg, drar på konserter, festivaler, storbyferier, shoppingturer, fjellturer etc. De har helt andre bånd med sine foreldre enn oss. Som selvfølgelig går helt fint for foreldrene, de har jo en flokk unger de trives med. Men for oss i første kull har dette vært sårt.

Anonymkode: 47f66...784

Dette er ikke greit! Det er akkurat dette jeg synes er så trist! Det går utover barna fra første kull, uansett om mor og far sier det går sååå fint - de ser jo at nå er vi lykkelige... De fleste barn godtar situasjonen tilsynelatende - for hva annet kan de gjøre? De har ikke noe valg 😕 . Og mor og far er så lykkelige når de får oppleve kribling i magen på nytt, lager ny familie. De ser ikke problemet med at eldstebarna må flytt frem og tilbake, forholde seg til steforeldre, halvsøsken, stebesteforeldre som ikke bryr seg osv. De ser ikke forskjellsbehandlingen. Synes virkelig ikke det er greit slik du beskriver! Skulle ønske flere foreldre kunne begynne å tenke litt, og ikke kun være i sin egen boble! 

Anonymkode: 4b47e...61e

[AnonymBruker]

Makavelli skrev (51 minutter siden):

Jeg skrev "følges tett opp".

Nei, en 15-åring trenger ikke å følges tett opp. En 15-åring skal selvstendiggjøres. Komme seg på trening og hjemmekamper/-konkurranser selv, bilpool eller annen fellestransport når det er borte.

Jeg skjønner at mange drømmer om at barna deres skal bli den neste Haaland, men den motivasjonen kommer innenfra, ikke fra at mor opptrer som Taxi-Turid.

Det er ikke alltid så enkelt  Alle bor ikke der hvor det går busser. Hos oss må foreldrene være med og kjøre på alt. De fleste foreldre er også interessert i å være med, og det skulle bare mangle. Hvis mitt barn skulle kommet seg avgårde selv, så måtte han tatt buss om morgenen og sittet og vente i flere timer før kampen var. Og hvis alle skal ta buss, så er det jo heller ingen som kjører og alle barna bor ikke samme sted på bygda. En skal ikke langt ut før det blir umulig med buss. Hadde hatt svart samvittighet herfra til månen, hvis jeg valgte å prioritere bort mine tenåringsbarn pga ny kjærlighetsfamilie! Tenåringsbarna mine som jeg hadde sett så lite til i hverdagen fra før! Aldri i livet om jeg hadde laget ny familie med en annen mann! En skilsmisse kan være ille nok for barna! 

Anonymkode: 4b47e...61e

[AnonymBruker]

Jeg er 41 og samboeren min er 46. Han har en voksen datter fra før av og jeg har en voksen hjemmeboende datter og en 9-åring.
Vi planlegger et barn til selv om det vil være 20-21 år mellom eldst og yngst. Vi føler oss begge unge til sinns, har stor arbeidskapasitet og mye fleksibilitet. Ingen av "ungene" våre har interesse av festing og de er glade i barn. Barnepass vil ikke være noen utfordring det heller. Verken jeg eller samboer er interessert i vinkvelder, spa og de tingene der, så for oss er det positivt med flere barn. Vi er friske og jeg har raske fødsler. Å være en av de eldre foreldrene på foreldremøtet er en "ikke-sak" da vi både ser yngre ut enn alderen vår og har mye engasjement.

 

Anonymkode: 6adb1...db7

[AnonymBruker]

Sarah93 skrev (27 minutter siden):

Det er ikke dårlig gjort hverken mot de barna dere allerede har eller et potensielt nytt barn å få barn i 40-årene. At noen synes det har vært helt traumatisk å få langt yngre halvsøsken synes jeg nesten er litt «snowflake» - livet skjer og noen ganger må man dele godene med noen andre og også prøve å glede seg på andres vegne.

Wow.. For et nedlatende utsagn! Snakk om å invalidere andres opplevelse og følelser.. 
Selvsagt må man vurdere hvordan dette vil påvirke sine eksisterende barn. Dette er en avgjørelse som vil kraftig endre deres liv og oppvekst. Det er ikke et valg man bør gjøre med lett hånd bare fordi man "har lyst til det". En god forelder setter barnas behov før egne!

Anonymkode: 23278...7ac

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Og hvis alle skal ta buss, så er det jo heller ingen som kjører og alle barna bor ikke samme sted på bygda.

Det er en fordel å lese hele innlegget før en svarer:

Makavelli skrev (1 time siden):

bilpool eller annen fellestransport når det er borte.

Når det gjelder resten av innlegget ditt, så har jeg ikke slått et slag for attpåklatt og kjærlighetsbarn. Jeg har simpelthen stilt meg spørrende til hvorfor foreldre skal være lakeiene til ungdommene sine i en fase der de skal bli selvstendige og klare til å flytte for seg selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du kan ikke bestemme nå at en 15-åring ikke kommer til å feste om 3 år(!), at barnet skal få lappen (hvordan skal du få øvelseskjørt med han/hun), fortsette på idrett (det må følges tett opp!) og kjøre rundt selv:være sjåfør for minst to yngre søsken. H*n kommer til å flytte selvsagt, det kommer til å være et barnehagebarn hjemme! Toppidrettsutøver, uten foreldre som ofrer alt? 
For all del, mange som har sørkyllsbarn som får nytt kull. Alderen betyr lite hvis dere først får. Men det er negativt for særkullsbarna, -nettopp FORFI DE ER SÅ STORE, og det blir det også for din ene. 

Anonymkode: a187b...1f4

Tenker du at vedkommende ikke får øvelseskjørt fordi et barn kommer til verden? Jeg er forøvrig ikke eldste sin biologiske mor. Vedkommende har begge sine foreldre i live. 

Eldste har en personlighet og fungering som gjør at vi kan føle oss ganske trygge på at idretten er livet og festing, alkohol og damer ikke blir interessant de neste årene (sikkert ikke i 20-årene heller, ikke at det spiller noen rolle for ligningen). 

Vi følger opp ungdommene, både jeg og min mann har vært trener i åresvis og hatt store verv i idrettslag og skole/komiteer. Vi har begge absolutt bidratt mer enn man kan forvente. Han har nå sagt fra seg sine forpliktelser (etter 9 år) og jeg har sagt fra meg trenerbiten og er "kun" med i hyggelige ting rundt selve laget til yngste som dugnadskomite og sosialgruppen. Jeg har også gjort min del og vel så det over veldig mange år. 

Vi synes selvstendighet er en viktig verdi og egenskap, så her sykler barna til trening. Vi stiller opp på kamper og slike arrangement, og kommer selvfølgelig til å fortsette med det. Barna deltar på dugnad selv i tilleggtilvoksne, det er viktig å lære de å bidra til fellesskapet. 

Eldste sin involvering i idrett innebærer å reise samlet med buss/fly. Foreldre flest jobber og kan ikke henge seg på alt det som skjer på den fronten. 

Jeg har sett foreldre delta på alt mulig med baby/småbarn, ser ingen grunn til at andre skal klare det å ikke vi.

Kanskje interesser i helgene og ferier kan kollidere og det kan bli vanskelig å tilfredsstille alle sine behov samtidig. Krever at vi er bevisst dette og legger godt til rette. Eller kanskje de eldste har flyttet ut innen yngste begynner å få de helt store preferansene.

Kan også tenke meg at perioden ungdommene begynner på universitetet (2 av 3 ser for seg det) så hadde det vært enklere med besøk og slikt i studiebyen uten en 5-åring. Da må man nok ordne barnevakt enkelte ganger.

Vi har ikke bestemt oss for noe som helst. Yngste hadde om genogram på skolen og vi fikk en fin samtale om fremtiden. Jeg og samboer kjente at vi kanskje er litt vel egoistiske ved å IKKE gi mitt barn søsken, som også bare har én forelder, og ingen tanter og onkler.

Ts

Anonymkode: 2ed25...905

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Eldste har en personlighet og fungering som gjør at vi kan føle oss ganske trygge på at idretten er livet og festing, alkohol og damer ikke blir interessant de neste årene

Du har uttalt at eldste er 15 år. Da er dette en ekstremt naiv holdning til det å være tenåringsforelder. Det finnes da utallige eksempler på ungdommer som har satset på idrett, men går dritt lei, og da blir partymennesker i stedet.

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kanskje interesser i helgene og ferier kan kollidere og det kan bli vanskelig å tilfredsstille alle sine behov samtidig. Krever at vi er bevisst dette og legger godt til rette. Eller kanskje de eldste har flyttet ut innen yngste begynner å få de helt store preferansene.

Det er ikke noe "kanskje" med dette; det er et faktum. Tenåringer og småbarn har totalt forskjellige behov, og alle vet at det er småbarnas behov som alltid blir satt først. Hvorfor? For om småbarna ikke er fornøyd, så er absolutt ingen fornøyd.

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg og samboer kjente at vi kanskje er litt vel egoistiske ved å IKKE gi mitt barn søsken, som også bare har én forelder, og ingen tanter og onkler.

Et søsken som er minst 13 år yngre enn seg, så får man ikke reelt sett et søsken. Man får en nevø eller niese. 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi har ikke bestemt oss for noe som helst.

Det fremstår slik, all den tid dere ikke gir noen signaler på at dere anerkjenner at dette kan bli veldig krevende for de eldre barna. Jeg kan si det som så; hadde en av foreldrene mine startet på kull nr. 2 da jeg var såpass stor, så hadde jeg kuttet meg av fra dem. Dere bør i det minste vise tegn på at dere forstår at dette ikke vil være fullstendig rosenrødt.

Endret i går, 11:29 av Makavelli

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er litt redd for at du rosemaler dette. Spesielt hvordan det vil påvirke de eldre barna.

Det er på ingen måte snakk om redusert omsorgsevne og kapasitet hos foreldrene i de tilfellene der eldre søsken føler seg tilsidesatt og nedprioritert etter at attpåkladden kom. Det er helt vanlige ressurssterke familier. Det handler rett og slett om å leve i to forskjellige faser samtidig.

 Nå kjenner du jo selvsagt familien din bedre enn vi andre gjør, men det er ingenting du har fortalt her som tyder på at denne biten vil være lettere hos dere enn hos andre. 

Og hvis det eldste barnet faktisk satser mot toppidrett (at du ikke overdriver) så er jo dette noe som krever helt ekstremt mye oppfølging fra foreldre. Mulig det kan være visse forskjeller fra idrett til idrett, men for de fleste må foreldre legge inn ekstremt mye tid, energi og penger for å tilrettelegge og muliggjøre en karriere. Étt av våre barn sikter mot å kunne leve at sin idrett og det er uten tvil hans idrett som krever mest oppfølging av oss som foreldre.  
Så hvis dere har et oppriktig ønske om å legge til rette for toppidrett, så bør dere i hvertfall tenke nøye over hva dere vil få til med en smårolling i hus. 

Det virker nok som at du allerede har bestemt deg, og at du ikke er spesielt mottakelig for råd og erfaringer som ikke er positive. De avfeies med at dette ikke gjelder dere… Men ta nå i hvert fall å tenk nøye over hvordan dette vil påvirke de eksisterende barna, og ta en prat med dem selv. Sett ungdommens behov før dine egne. 

Det er et fåtall her som har kritisert det å få barn i 40årene.
Det de fleste advarer mot er å få en attpåkladd når dere allerede har en flokk med store barn. Det er noe helt annet.  

Anonymkode: 23278...7ac

Vi har i utgangspunktet bestemt oss for å ikke få felles barn. Det er samtaler med mitt barn som har gjort at vi vurderer dette nå.

Eldste ungdommen er ikke mitt biologiske barn, har to foreldre og involvert familie forøvrig. Idretten er lagsport, og organiseres ikke av foreldre. Det er et stort apparat rundt laget. Det betyr ikke at vi driter i å følge opp, eller at jeg som bonusmor driter i det, men mor til vedkommende liker ikke at vi involverer oss og vil styre med alt selv. Vi møter selvfølgelig opp fordiom, stiller på dugnad, betaler (for absolutt alt), heier, og alt det der. Vedkommende skal kanskje gå på en vgs spisset inn mot idrett som innebærer flytting. Vedkommende skal selvfølgelig fortsatt høre til hjemme hos oss, men en annerledes hverdag blir det.

Ungdommen på 14 har ikke blitt så mye nevnt. Er typisk ungdom som følger strømmen og er mer a4 enn de to andre. 

Ts

Anonymkode: 2ed25...905

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man aldri skal la være å få barn pga. hva andre mener. Følg magefølelsen. Hvem vet om ens eget barn blir en person som gjør Norge til et bedre sted å være? Jeg hadde ikke nølt av så ubetydelige grunner som hva andre måtte synes, eller at det blir en atpåklatt. Trolig blir denne atpåklatten en god ressurs når de eldre søskenene får barn selv

Anonymkode: b6700...ccb

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vi har i utgangspunktet bestemt oss for å ikke få felles barn. Det er samtaler med mitt barn som har gjort at vi vurderer dette nå.

Dere skal selvfølgelig ikke få barn på bakgrunn av hva en 12-åring mener om saken.

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Trolig blir denne atpåklatten en god ressurs når de eldre søskenene får barn selv

Anonymkode: b6700...ccb

Haha nei. Attpåklatter har en tendens til å bli dullet med for evig, selv når de er voksne med egen familie og barn. For de har jo alltid noen mer etablerte å lene seg på, som kan ordne ting. Når de eldre søsknene mener at attpåklatten må ta ansvar, som kommer foreldrene løpende til med unnskyldninger om hvorfor attpåklatten ikke skal måtte ta akkurat det ansvaret, og at det langt mer rimelig at de eldre også tar akkurat det ansvaret.

Endret i går, 11:48 av Makavelli

[AnonymBruker]

Er nok for de aller fleste betydelig mer strev å bli gravid. 

Dersom man blir gravid vil det være oftere spontan aborter da det oftere er feil med embryoet. 
 

dersom graviditeten gjennomføres så vil det bli regnet som risikosvangerskap, og man har betydelig økt risiko for medfødte feil, syndromer, også de som ikke «synes» eller kan oppdages på ultralyd. Dette kan da være barn som trenger oppfølging i lang tid fremover. Har man som 40+ åring den tiden?

Man vil sikkert få masse svar om at «jeg er yngre enn en 20 åring da jeg trener og spiser riktig etc), men faktum er at uhelse kan skje når man er 40 og man er ikke lenger der at Man kan regne med en god helse slik man kan når man er 20-30 år

Anonymkode: c1967...f70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er nok for de aller fleste betydelig mer strev å bli gravid. 

Dersom man blir gravid vil det være oftere spontan aborter da det oftere er feil med embryoet. 
 

dersom graviditeten gjennomføres så vil det bli regnet som risikosvangerskap, og man har betydelig økt risiko for medfødte feil, syndromer, også de som ikke «synes» eller kan oppdages på ultralyd. Dette kan da være barn som trenger oppfølging i lang tid fremover. Har man som 40+ åring den tiden?

Man vil sikkert få masse svar om at «jeg er yngre enn en 20 åring da jeg trener og spiser riktig etc), men faktum er at uhelse kan skje når man er 40 og man er ikke lenger der at Man kan regne med en god helse slik man kan når man er 20-30 år

Anonymkode: c1967...f70

Jepp, man er tross alt definert som geriatrisk mor dersom man er 35 år eller eldre ved fødsel.

Anonymkode: b75e9...661

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er nok for de aller fleste betydelig mer strev å bli gravid. 

Dersom man blir gravid vil det være oftere spontan aborter da det oftere er feil med embryoet. 
 

dersom graviditeten gjennomføres så vil det bli regnet som risikosvangerskap, og man har betydelig økt risiko for medfødte feil, syndromer, også de som ikke «synes» eller kan oppdages på ultralyd. Dette kan da være barn som trenger oppfølging i lang tid fremover. Har man som 40+ åring den tiden?

Man vil sikkert få masse svar om at «jeg er yngre enn en 20 åring da jeg trener og spiser riktig etc), men faktum er at uhelse kan skje når man er 40 og man er ikke lenger der at Man kan regne med en god helse slik man kan når man er 20-30 år

Anonymkode: c1967...f70

Helt sant, det er absolutt en risiko.

Ts

Anonymkode: 2ed25...905

[AnonymBruker]

Kjerringguiden slår til som vanlig med ovenfra og ned ytringer og bastante meninger. Fint å få andre perspektiver, men det er ikke noe rett eller galt svar her. Barn kan bli født syke samme hvor gamle foreldrene er. Og det er mange dårlige foreldre i 20- og 30-årene. 

Anonymkode: afdb7...58d

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 10.3.2025 den 9.14):

40 år er for gammelt, det er samme alder som besteforeldrene til barna i barnehagen vil bli.

Anonymkode: 4938c...a17

Det er virkelig ikke vanlig å være besteforelder som førtiåring nå til dags.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 10.3.2025 den 9.34):

Jeg har ikke giddet. Jeg er 43 og fikk barn tidlig i livet så våre barn har flyttet ut. Jeg elsker livet slik det er nå. Ingen stress. Jeg kan reise når og hvor jeg vil. Jeg har god økonomi. Jeg kan være egoist. Jeg tar ting på sparket. Er vi en plass så kan vi si. Hei. Vi legger oss inn på et hotell i natt. Så gjør vi det hvis det er rolig på jobb. Nei jeg elsker livet akkurat no. 

Anonymkode: 89ef5...e25

Så du gir blanke i barnebarna? Hvis du har eller får?

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kjerringguiden slår til som vanlig med ovenfra og ned ytringer og bastante meninger. Fint å få andre perspektiver, men det er ikke noe rett eller galt svar her. Barn kan bli født syke samme hvor gamle foreldrene er. Og det er mange dårlige foreldre i 20- og 30-årene. 

Anonymkode: afdb7...58d

Og likevel klarte ikke du å få med deg det viktigste poenget folk flest har forsøkt å formidle til TS.

Du har rett i at Kjerringguiden slår til igjen, bare i form av manglende leseevner!