Å få flere barn som 40-åring

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan ikke få et barn for å sikre historien. Dette høres jo ut som de som får et søsken til barnet sitt fordi det trenger en donor.

Anonymkode: 1fb99...933

Hehe, ja, nå svarte jeg jo kun på akkurat den kommentaren. Men ok, skjønner det er slitsomt å lese hele tråden.

Anonymkode: 2ed25...905

[AnonymBruker]

Har fått totalt fire barn med ett spenn på 15 år. Jeg var 23 år med første, og 38 år med nr 4. Aldri angra 😌 Kjør på om det er det hjerte vil! Det var fortsatt foreldre som var eldre enn meg da jeg fikk sistemann. 

Anonymkode: bad92...afe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har fått totalt fire barn med ett spenn på 15 år. Jeg var 23 år med første, og 38 år med nr 4. Aldri angra 😌 Kjør på om det er det hjerte vil! Det var fortsatt foreldre som var eldre enn meg da jeg fikk sistemann. 

Anonymkode: bad92...afe

Takk 🥰

Anonymkode: 2ed25...905

[AnonymBruker]

Det som er så morsomt i slike tråder er alle som iler til og roper "Nei! Seriøst, vil du ødelegge livet ditt??? Ikke gjør det!"... og så fortsetter å forklare at de selv fikk barn unge og aldri kunne tenke seg flere.

Det er jo ikke samme situasjon, for å si det pent. Dere som ikke har hatt lyst på flere, dere tok helt sikkert riktig valg. For dere.

Men de som har lyst på flere barn, er i en annen situasjon. Hvorfor dette behovet for å fortelle hvor fælt og vanskelig det et med flere småbarn når dere faktisk aldri har hatt det?

Jeg har ingen barn, men en god venninne av meg valgte å få to kull med samme mann. De syntes livet ble tomt og kjedelig da de eldste ble tenåringer, så da fikk de to til. Det er ikke for alle, men det var riktig for dem.

Anonymkode: d2b1d...46e

[AnonymBruker]

Jeg fikk et halvsøsken da jeg var 11, hadde en eldre søster på 14, og en stesøster på 15. Det var ingen god opplevelse for noen av oss. Mor og stefar stilte aldri opp på noe som helst, så vi klarte oss selv. Ble påtvunget å sitte masse barnevakt. Spør du min mor, så vil hun garantert svare at «vi elsket det lille søskenet vårt, og satt barnevakt med glede». Sannheten er at vi hatet det. Jeg har heller ikke noe nært søskenforhold til det attppåklatten idag. 
 

Jeg har en kusine som valgte som deg, fikk en attpåklatt da hun var langt oppi 40- årene, og de hadde dine og mine fra før. Synes synd på tenåringene som var der fra før. Det er tøft nok å skulle forholde seg til stesøsken. Så kommer det i tillegg et lite barn som gjør at logistikken ikke går opp med livet til tenåringene.. 

Jeg har selv tenåringer, og fatter ikke at noen i det hele tatt kan tenke på å få en baby (!) inn i en sånn hverdag! Den ene skal hentes kl to på natten, mens den andre har stevne med oppmøte kl 8 i en annen by. Det er oppfølging av treninger, kamper, dugnader, hjelp med lekser og øvelseskjøring. Jeg ønsker virkelig ikke å være den forelderen mine egne var: som lot alle andre foreldrene var sjåfører uten å bidra selv, og som log ungene komme seg hjem fra fest på egenhånd. 

Anonymkode: ab0d6...780

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hvorfor ts spør hvis hun ikke vil ha ærlige svar? Alle som synes det er en dårlig idé får bare mange motargumenter mot seg, mens dem som er enige skriver hun «takk🥰” til.

Så hvorfor spør du da?

Anonymkode: 106f9...576

[AnonymBruker]

Ser ikke alder som noe problem. 

Det store spørsmålet må nok stilles til ditt eget barn. Hva tenker hun om et søsken er ikke utenkelig at det er ønskelig og tror det er bedre mottatt og bli en del av plannen en overraskelse... ville også resptert hennes ønske om hun ønsker og forbli enebarn.  Må jo også snakkes med hans barn. 

 

Synes det er litt spesielt med at ungdommen vil være med foreldrene på ferie da de begynner og bli 15+. Største høydepunkt for meg og bror var at vi endelig kunne være alene hjemme. Vil jo utforske verden uten foreldre, bli mer selvstendig. Få seg kjæreste,  bruke tiden med kjæreste. Så sånn sett er det nok en ok tidspunkt. Da de vil bli opptatt med egne liv. 

 

 

Anonymkode: e7dab...dab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ser ikke alder som noe problem. 

Det store spørsmålet må nok stilles til ditt eget barn. Hva tenker hun om et søsken er ikke utenkelig at det er ønskelig og tror det er bedre mottatt og bli en del av plannen en overraskelse... ville også resptert hennes ønske om hun ønsker og forbli enebarn.  Må jo også snakkes med hans barn. 

 

Synes det er litt spesielt med at ungdommen vil være med foreldrene på ferie da de begynner og bli 15+. Største høydepunkt for meg og bror var at vi endelig kunne være alene hjemme. Vil jo utforske verden uten foreldre, bli mer selvstendig. Få seg kjæreste,  bruke tiden med kjæreste. Så sånn sett er det nok en ok tidspunkt. Da de vil bli opptatt med egne liv. 

 

 

Anonymkode: e7dab...dab

Særlig farens barn. De er jo sære hvis de ønsker å bli med på ferie mer, de bør ikke ønske det. De har jo hverandre og moren, og er minst 12 år. 
Men det løser seg jo selv, feriene drar de på når fars barn er på skolen og bare mors barn kan ta fri. Selvsagt. 

Anonymkode: a187b...1f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ikke aktuelt å selge, da blir det gitt videre til noen som vil forvalte det som er. Og båndet vil bli brutt, og dermed historien opphøre. 

Anonymkode: 2ed25...905

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du kan ikke få et barn for å sikre historien. Dette høres jo ut som de som får et søsken til barnet sitt fordi det trenger en donor.

Anonymkode: 1fb99...933

An heir and a spare😂 Neida.. Joda..🙈

Anonymkode: 23278...7ac

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det som er så morsomt i slike tråder er alle som iler til og roper "Nei! Seriøst, vil du ødelegge livet ditt??? Ikke gjør det!"... og så fortsetter å forklare at de selv fikk barn unge og aldri kunne tenke seg flere.

Det er jo ikke samme situasjon, for å si det pent. Dere som ikke har hatt lyst på flere, dere tok helt sikkert riktig valg. For dere.

Men de som har lyst på flere barn, er i en annen situasjon. Hvorfor dette behovet for å fortelle hvor fælt og vanskelig det et med flere småbarn når dere faktisk aldri har hatt det?

Jeg har ingen barn, men en god venninne av meg valgte å få to kull med samme mann. De syntes livet ble tomt og kjedelig da de eldste ble tenåringer, så da fikk de to til. Det er ikke for alle, men det var riktig for dem.

Anonymkode: d2b1d...46e

Hovedpoenget i tråden har vært å ta hensyn til de barna de allerede har, fremfor å dekke egne behov.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg forstår ikke helt hvorfor ts spør hvis hun ikke vil ha ærlige svar? Alle som synes det er en dårlig idé får bare mange motargumenter mot seg, mens dem som er enige skriver hun «takk🥰” til.

Så hvorfor spør du da?

Anonymkode: 106f9...576

Fordi jeg spurte etter svar fra de med egen erfaring med å få barn rundt 40 års alder. 

Flott at det engasjerer og mange svarer, men en hel del synes barn i 20-åra er dødsslitsomt og kunne aldri tenke seg barn etter 35, de svarer selvfølgelig som de gjør. 

For så vidt interessant å høre fra de som har vært attpåklatt selv. De som var ungdom som fikk søskenet og hadde foreldre med kanskje redusert omsorgsevne/kapasitet har selvfølgelig sin (negative) opplevelse. Vi står ikke i den situasjonen.  Her blir ingen verken overlatt til seg selv, nedprioritert eller utnyttet som barnevakt. 

Selvfølgelig skal man hjelpe til som familie, men innenfor rimelighetens grenser og interesse. Ingen trenger å slutte på fritidsaktiviteter eller gi avkall på venner eller fremtidsdrømmer. 

Vi skal fortsatt hente, men trenger vi virkelig å være de som kjører på absolutt alt? Nei. Så hvis enkelte perioder er hektiske så er det faktisk naturlig at man bytter på. 

Om 3 år får eldste lappen, han er ikke typen til verken å drikke, feste eller gjøre sprø ting. Han er på vei til å bli toppidrettsutøver og satser på den biten.

Jeg er ikke ute etter kun positive erfaringer, men bruker ikke så altfor mye energi på de med ett barn i 20 årene og synes det er uhyre kjipt, slitsomt og begrensende for livet.

Ts

Anonymkode: 2ed25...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fordi jeg spurte etter svar fra de med egen erfaring med å få barn rundt 40 års alder. 

Flott at det engasjerer og mange svarer, men en hel del synes barn i 20-åra er dødsslitsomt og kunne aldri tenke seg barn etter 35, de svarer selvfølgelig som de gjør. 

For så vidt interessant å høre fra de som har vært attpåklatt selv. De som var ungdom som fikk søskenet og hadde foreldre med kanskje redusert omsorgsevne/kapasitet har selvfølgelig sin (negative) opplevelse. Vi står ikke i den situasjonen.  Her blir ingen verken overlatt til seg selv, nedprioritert eller utnyttet som barnevakt. 

Selvfølgelig skal man hjelpe til som familie, men innenfor rimelighetens grenser og interesse. Ingen trenger å slutte på fritidsaktiviteter eller gi avkall på venner eller fremtidsdrømmer. 

Vi skal fortsatt hente, men trenger vi virkelig å være de som kjører på absolutt alt? Nei. Så hvis enkelte perioder er hektiske så er det faktisk naturlig at man bytter på. 

Om 3 år får eldste lappen, han er ikke typen til verken å drikke, feste eller gjøre sprø ting. Han er på vei til å bli toppidrettsutøver og satser på den biten.

Jeg er ikke ute etter kun positive erfaringer, men bruker ikke så altfor mye energi på de med ett barn i 20 årene og synes det er uhyre kjipt, slitsomt og begrensende for livet.

Ts

Anonymkode: 2ed25...905

Uff😂😂😂 At dere vil dere selv så vondt. Friske, fine tenåringer og nå vil dere gå barn igjen etter fylte 40? IVF også da eller? Trolig får dere det ikke til naturlig. Jaja, lykke til da! Får håpe dere holder sammen. Rimelig kjipt å være 50 år og singel forelder når alle andre venner koser seg med frihet og hverandre 

Anonymkode: c82ff...3c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Uff😂😂😂 At dere vil dere selv så vondt. Friske, fine tenåringer og nå vil dere gå barn igjen etter fylte 40? IVF også da eller? Trolig får dere det ikke til naturlig. Jaja, lykke til da! Får håpe dere holder sammen. Rimelig kjipt å være 50 år og singel forelder når alle andre venner koser seg med frihet og hverandre 

Anonymkode: c82ff...3c6

Nå hørtes du bare bitter ut.

Anonymkode: 2ed25...905

[AnonymBruker]

Vi fikk attpåklatten og et felles kjærleiksbarn for ett år siden - og vi elsker det! Mannen blir 50 og jeg er 40. Joda, det hender vi savner egentid, spesielt nå når mine/dine hadde blitt såpass selvstendige, og det er travelt med baby i hus. MEN, det er så fint å se mini sammen med søskene, hun gir de så mye. Og de fremkaller de største smilene og den beste latteren hos henne. 

Det beste er at vi foreldre har en helt annen ro denne gangen. Det er en superbonus å få oppleve det å bli foreldre igjen - og denne gangen sammen❤️

 

Anonymkode: 114e6...b57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Noen som vil dele hvordan det har vært?

Vi har mine/dine fra før, 12 -15 år. God helse på alle, god økonomi, alle gjør det godt i idrett, sosialt og på skolen foreløpig.  Altså lite bølger og styr i hverdagen vår.

Mannen er bekymret for å være han der gamlingen på foreldremøter på skolen. Og at det skal bli kjipt å være attpåklatten..

Noen erfaringer?

Anonymkode: 2ed25...905

Må dere ha fellesbarn? Hvorfor ikke være fornøyd med de dere har fra før? Må man ha barn sammen? 

Anonymkode: 4b47e...61e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Uff😂😂😂 At dere vil dere selv så vondt. Friske, fine tenåringer og nå vil dere gå barn igjen etter fylte 40? IVF også da eller? Trolig får dere det ikke til naturlig. Jaja, lykke til da! Får håpe dere holder sammen. Rimelig kjipt å være 50 år og singel forelder når alle andre venner koser seg med frihet og hverandre 

Anonymkode: c82ff...3c6

Hvem glemte å oppdra deg?

Anonymkode: 8aeb1...3e1

[AnonymBruker]

Kjør på! 40 er ingen alder. Mamma var 45 da jeg ble født og pappa 48. Aldri lidd noe nød av at jeg var attpåklatt. Jeg hadde stabile og voksne foreldre som alltid var hjemme og det betydde så mye, for jeg husker godt de unge foreldrene til de andre barna i klassen løp på byen «hver helg» og det føltes mye mer ustabilt i deres hjem. Jeg visste hvor jeg hadde mamma og pappa. Mine store tryggheter i livet. (Mener selvfølgelig ikke at ikke foreldre kan dra bort en helg fra barna sine altså)… Der var også veldig fint med eldre søsken som passet på meg, tok meg med på ting. Jeg er selv i beg av 30 årene og ser absolutt for meg at jeg gjerne kan få barn når jeg er 40. Et barn er en velsignelse og noe du aldri angrer på❤️ tror heller man angrer på de barna man ikke fikk!

Anonymkode: 74fc0...056

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Enig! Høres ut som livet går på skinner nå, store og selvstendige friske barn! Vil dere virkelig ha hjemmeboende barn til dere er 60? Gå på foreldremøte til tiåringen som 50+?

Anonymkode: 90d17...289

Enig her også. Så deilig det er å ha store barn og kunne slappe av når man vil, tid til hverandre, og så skal man ned i den småbarnsgryta igjen, med mye mindre overskudd enn man hadde som yngre? Nei, jeg er glad jeg er sterilisert 😁

Anonymkode: fc8b9...9e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Her fulgte jeg ikke helt logikken din.. Du sikter til at dere om noen år skal være bundet med "kjøring og styr 24/7 til alle døgnets tider", men at det likevel er uproblematisk med en smårolling som krever konstant oppsyn? 

En baby i bæresele er jo enkelt nok å håndtere, den kan drasses med på det meste, men denne vil bli til en urolig og utforskende 3 åring mens dere fortsatt har hjemmeboende ungdommer.

Ungdommer som skal hentes fra fest kl 0300, mens småbarnet er klar for å starte dagen kl 0530. Ungdommer skal hentes fra trening kl 21, mens småbarnet legger seg kl 19.

Et småbarn som må legge seg tidlig, ha barnevennlig ferie, som må bade med en voksen i umiddelbart nærhet, som må ha barnevennlig meny på restaurant, det må tilpasses for dagssoving og hjem til legging kl 19. For min del høres det slitsomt ut å kombinere med ungdommenes ønsker. 
En av dere vil til en hver tid være opptatt med å ivareta småbarnet.🤷‍♀️

Anonymkode: 23278...7ac

💯💯💯💯💯

Anonymkode: fc8b9...9e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Fordi jeg spurte etter svar fra de med egen erfaring med å få barn rundt 40 års alder. 

Flott at det engasjerer og mange svarer, men en hel del synes barn i 20-åra er dødsslitsomt og kunne aldri tenke seg barn etter 35, de svarer selvfølgelig som de gjør. 

For så vidt interessant å høre fra de som har vært attpåklatt selv. De som var ungdom som fikk søskenet og hadde foreldre med kanskje redusert omsorgsevne/kapasitet har selvfølgelig sin (negative) opplevelse. Vi står ikke i den situasjonen.  Her blir ingen verken overlatt til seg selv, nedprioritert eller utnyttet som barnevakt. 

Selvfølgelig skal man hjelpe til som familie, men innenfor rimelighetens grenser og interesse. Ingen trenger å slutte på fritidsaktiviteter eller gi avkall på venner eller fremtidsdrømmer. 

Vi skal fortsatt hente, men trenger vi virkelig å være de som kjører på absolutt alt? Nei. Så hvis enkelte perioder er hektiske så er det faktisk naturlig at man bytter på. 

Om 3 år får eldste lappen, han er ikke typen til verken å drikke, feste eller gjøre sprø ting. Han er på vei til å bli toppidrettsutøver og satser på den biten.

Jeg er ikke ute etter kun positive erfaringer, men bruker ikke så altfor mye energi på de med ett barn i 20 årene og synes det er uhyre kjipt, slitsomt og begrensende for livet.

Ts

Anonymkode: 2ed25...905

Du kan ikke bestemme nå at en 15-åring ikke kommer til å feste om 3 år(!), at barnet skal få lappen (hvordan skal du få øvelseskjørt med han/hun), fortsette på idrett (det må følges tett opp!) og kjøre rundt selv:være sjåfør for minst to yngre søsken. H*n kommer til å flytte selvsagt, det kommer til å være et barnehagebarn hjemme! Toppidrettsutøver, uten foreldre som ofrer alt? 
For all del, mange som har sørkyllsbarn som får nytt kull. Alderen betyr lite hvis dere først får. Men det er negativt for særkullsbarna, -nettopp FORFI DE ER SÅ STORE, og det blir det også for din ene. 

Anonymkode: a187b...1f4