Å få flere barn som 40-åring

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Absolutt viktige ting å tenke på. 

Mitt barn bor 100% hos oss. Hans barn 50/50, nær i alder, har hverandre og begge sine foreldre. 

For vår del har jeg begrenset med familie i Norge i tillegg til å være enebarn.

Jeg tror ungdommene kommer til å bli godt fulgt opp. Babyen blir med på det som er, kun mitt barn som er interessert i kultur og slikt i tillegg til idrett. De to andre er vanskelig å få med på slikt. 

Ski kan vi alle stå på, ferie kan vi alle reise på, alle kan bade og dra på restaurant. 

Ungdommene går også inn i en alder der de helst er med venner og jeg ser venner av oss som har ungdommer et par år eldre enn våre omtrent er mer bunden nå enn da barna var 2 år. Det er kjøring og styr 24/7 til alle døgnets tider. Ikke kan de ta et glass vin eller finne på noe sosialt en lørdags kveld i tilfelle de må hente en ungdom på fest. 

Sånn sett enklere med en baby/småbarn 😅🤭

Ts

Anonymkode: 2ed25...905

Her fulgte jeg ikke helt logikken din.. Du sikter til at dere om noen år skal være bundet med "kjøring og styr 24/7 til alle døgnets tider", men at det likevel er uproblematisk med en smårolling som krever konstant oppsyn? 

En baby i bæresele er jo enkelt nok å håndtere, den kan drasses med på det meste, men denne vil bli til en urolig og utforskende 3 åring mens dere fortsatt har hjemmeboende ungdommer.

Ungdommer som skal hentes fra fest kl 0300, mens småbarnet er klar for å starte dagen kl 0530. Ungdommer skal hentes fra trening kl 21, mens småbarnet legger seg kl 19.

Et småbarn som må legge seg tidlig, ha barnevennlig ferie, som må bade med en voksen i umiddelbart nærhet, som må ha barnevennlig meny på restaurant, det må tilpasses for dagssoving og hjem til legging kl 19. For min del høres det slitsomt ut å kombinere med ungdommenes ønsker. 
En av dere vil til en hver tid være opptatt med å ivareta småbarnet.🤷‍♀️

Anonymkode: 23278...7ac

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Her fulgte jeg ikke helt logikken din.. Du sikter til at dere om noen år skal være bundet med "kjøring og styr 24/7 til alle døgnets tider", men at det likevel er uproblematisk med en smårolling som krever konstant oppsyn? 

En baby i bæresele er jo enkelt nok å håndtere, den kan drasses med på det meste, men denne vil bli til en urolig og utforskende 3 åring mens dere fortsatt har hjemmeboende ungdommer.

Ungdommer som skal hentes fra fest kl 0300, mens småbarnet er klar for å starte dagen kl 0530. Ungdommer skal hentes fra trening kl 21, mens småbarnet legger seg kl 19.

Et småbarn som må legge seg tidlig, ha barnevennlig ferie, som må bade med en voksen i umiddelbart nærhet, som må ha barnevennlig meny på restaurant, det må tilpasses for dagssoving og hjem til legging kl 19. For min del høres det slitsomt ut å kombinere med ungdommenes ønsker. 
En av dere vil til en hver tid være opptatt med å ivareta småbarnet.🤷‍♀️

Anonymkode: 23278...7ac

Det er utrolig at noen som faktisk har barn over 12 år ikke klarer å tenke såpass langt som du har gjort her!

[AnonymBruker]

personlig ville jeg slåttmeg til ro med en uproblematisk hverdag (i følge TS) og ikke gått for noe felles barn med så store unger.. 

Anonymkode: e6ccb...f1f

[AnonymBruker]

Alderen er det minste problemet her. Gitt at det går fort å bli gravid. Hvis dere må prøve til du nærmer deg 45 synes jeg det er for gammelt.

Det som forundrer meg er ønsket om et felles barn. Det er rett og slett ikke rasjonelt at dere skal ha et felles når dere uansett har hver deres barn som er blitt store. Blir barna deres glade for søsken? Nei, mest sannsynlig ikke. Du skriver også at det er en trygghet for ditt barn med et søsken. Nei, ikke nødvendigvis når søskenet blir mye yngre. Tvert imot kan det bli mer sårbart. Hva om du dør ung og barnet ditt nå er forpliktet til å ta en morsrolle eller har mye dårlig samvittighet overfor småsøsken?

 

Anonymkode: 106f9...576

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her fulgte jeg ikke helt logikken din.. Du sikter til at dere om noen år skal være bundet med "kjøring og styr 24/7 til alle døgnets tider", men at det likevel er uproblematisk med en smårolling som krever konstant oppsyn? 

En baby i bæresele er jo enkelt nok å håndtere, den kan drasses med på det meste, men denne vil bli til en urolig og utforskende 3 åring mens dere fortsatt har hjemmeboende ungdommer.

Ungdommer som skal hentes fra fest kl 0300, mens småbarnet er klar for å starte dagen kl 0530. Ungdommer skal hentes fra trening kl 21, mens småbarnet legger seg kl 19.

Et småbarn som må legge seg tidlig, ha barnevennlig ferie, som må bade med en voksen i umiddelbart nærhet, som må ha barnevennlig meny på restaurant, det må tilpasses for dagssoving og hjem til legging kl 19. For min del høres det slitsomt ut å kombinere med ungdommenes ønsker. 
En av dere vil til en hver tid være opptatt med å ivareta småbarnet.🤷‍♀️

Anonymkode: 23278...7ac

Dette var da veldig svarmaling , det blir litt hva man gjør det til 

Anonymkode: 8aeb1...3e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alderen er det minste problemet her. Gitt at det går fort å bli gravid. Hvis dere må prøve til du nærmer deg 45 synes jeg det er for gammelt.

Det som forundrer meg er ønsket om et felles barn. Det er rett og slett ikke rasjonelt at dere skal ha et felles når dere uansett har hver deres barn som er blitt store. Blir barna deres glade for søsken? Nei, mest sannsynlig ikke. Du skriver også at det er en trygghet for ditt barn med et søsken. Nei, ikke nødvendigvis når søskenet blir mye yngre. Tvert imot kan det bli mer sårbart. Hva om du dør ung og barnet ditt nå er forpliktet til å ta en morsrolle eller har mye dårlig samvittighet overfor småsøsken?

 

Anonymkode: 106f9...576

Babyen kommer til å ha en far, det blir ikke snakk om at mitt barn fra tidligere skal ha en foreldrerolle om jeg skulle dø de kommende årene. Det blir vel heller en ekstra trygghet for barnet mitt som da har en naturlig link til sin stefar og hans barn, uavhengig av om jeg lever eller ikke.

Ts

Anonymkode: 2ed25...905

[Dojakitty]

Hell no!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Babyen kommer til å ha en far, det blir ikke snakk om at mitt barn fra tidligere skal ha en foreldrerolle om jeg skulle dø de kommende årene. Det blir vel heller en ekstra trygghet for barnet mitt som da har en naturlig link til sin stefar og hans barn, uavhengig av om jeg lever eller ikke.

Ts

Anonymkode: 2ed25...905

Vel. Jeg kjenner noen som mistet moren da hun selv var ung småbarnsmor og småsøskenet var tenåring. Det ble bare en ekstra belastning for det største barnet oppå sorgen. Selv om barnet hadde en far. Ikke sikkert ditt barn er interessert i å ha noe forhold til sin tidligere stefar hvis du dør, tvert imot.

Anonymkode: 106f9...576

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Babyen kommer til å ha en far, det blir ikke snakk om at mitt barn fra tidligere skal ha en foreldrerolle om jeg skulle dø de kommende årene. Det blir vel heller en ekstra trygghet for barnet mitt som da har en naturlig link til sin stefar og hans barn, uavhengig av om jeg lever eller ikke.

Ts

Anonymkode: 2ed25...905

Jeg skjønner du gjerne vil utvide familien for barnet ditt men tror som andre at det ikke trenger å bli en velsignelse.

Aldersforskjellen er så stor at de ikke vil få et søskenforhold før de er voksne og jeg tenker fortsatt at en baby vil stikke kjepper i hjulene på mye moro dere kunne finne på med tenåringer. 

Anonymkode: 1fb99...933

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Enig! Høres ut som livet går på skinner nå, store og selvstendige friske barn! Vil dere virkelig ha hjemmeboende barn til dere er 60? Gå på foreldremøte til tiåringen som 50+?

Anonymkode: 90d17...289

Hva er galt med det hvis det er det de vil ?

Anonymkode: ce781...767

[AnonymBruker]

For de barna dere har vil dette ikke bare bli et pluss. Du sier ditt barn "bare har deg", ditt barn vil jo miste deg mye, måtte dele deg for resten av livet. Det nye barnet vil ta alt fokus, og det blir ikke et helsøsken, den potensielt nye får jo sin ekte kjernefamilie med både mor og far, og attpå til andre halvsøsken. Ditt barn blir enda mer en av mange, en til overs kanskje. De andre halvsøsknene blir enda mer "til overs", du skriver det jo rett ut, de trenger visst ikke faren sin mer, for de har jo hverandre og faren kun 50% fra før, så hvorfor ikke enda mindre. Og det er tydeligvis ditt barn som skal få et søsken her, ikke de.....

Anonymkode: a187b...1f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Og at det skal bli kjipt å være attpåklatten..

Noen erfaringer?

Anonymkode: 2ed25...905

Det trenger ikke å være gøy å være attpåklatten.

Sitte hjemme med aldrende foreldre når søsken har etablert seg med egne familier.

Bli knapt kjent med sine egne søsken, søsken som seg i mellom har god kontakt.

En dag faller foreldrene fra og man blir egentlig sittende der uten familie. Og det som kan kalles familie er halvsøsken som neppe har tid til kontakt med attpåklatten.

Anonymkode: 28345...181

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Takk for fin innput 😇 

Vi orker og har anledning til å ta en runde til med små 😇 men vi har to helt forskjellige erfaringer med småbarnstiden. 

Jeg har ikke sett på det som en begrensning og har levd som jeg vil. Reist med barnet, hatt barnevakt om det er konsert eller annet jeg føler er viktig å få med seg, oppdrar selvstendige barn som slutter tidlig med bleie, spiser selv og kler på seg fra en tidlig alder, bidrar hjemme osv. Jeg har vært alene 100% fra fødsel.

Han har helt andre erfaringer. Han har tatt alt av nattevåk, handling, kjøring, matlaging og alt det praktiske med hus og bil. Ingen barnevakt, meldt seg ut sosialt (sjalu partner), sluttet med hobbyer for å ivareta barn og partner osv. 

Altså helt natt og dag på den fronten.

Barna hans har hverandre, om noe skulle skje i livets løp har mitt barn ingen/veldig få. Det gnager litt hos meg.

Ts

Anonymkode: 2ed25...905

Er du sikker på at dette stemmer…? Min eks sa også dette. At han var den som hadde tatt barn om natten, lengst permisjon osv. Og det høres jo ikke sannsynlig ut, hvorfor skulle et forhold som fungerer slik ta slutt? Og hvorfor var partner så sjalu at han gav opp? Hadde partner grunn til sjalusien? Hvorfor verdsatte ikke han seg selv mer, er han slik som undergraver egne behov til han sprekker? Å ha ulik erfaring tror jeg virkelig ikke er positivt….! 
 

(Og du kan også endre deg hvis du får et til, husk også at det er gedigen forskjell på å være alene med kun et barn som trenger barnevakt, og det å få tvillinger eller et barn med ekstra behov. Mistenker at du selger inn dette med barnevakt og selvstendige barn for at han skal ville ha flere.)

Anonymkode: 595b3...629

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Takk for fin innput 😇 

Vi orker og har anledning til å ta en runde til med små 😇 men vi har to helt forskjellige erfaringer med småbarnstiden. 

Jeg har ikke sett på det som en begrensning og har levd som jeg vil. Reist med barnet, hatt barnevakt om det er konsert eller annet jeg føler er viktig å få med seg, oppdrar selvstendige barn som slutter tidlig med bleie, spiser selv og kler på seg fra en tidlig alder, bidrar hjemme osv. Jeg har vært alene 100% fra fødsel.

Han har helt andre erfaringer. Han har tatt alt av nattevåk, handling, kjøring, matlaging og alt det praktiske med hus og bil. Ingen barnevakt, meldt seg ut sosialt (sjalu partner), sluttet med hobbyer for å ivareta barn og partner osv. 

Altså helt natt og dag på den fronten.

Barna hans har hverandre, om noe skulle skje i livets løp har mitt barn ingen/veldig få. Det gnager litt hos meg.

Ts

Anonymkode: 2ed25...905

Og for å legge til: Du har oppdratt ETT barn som har blitt selvstendig. Du har oppdratt ETT barn som tilfeldigvis sluttet tidlig med bleie. 
 

Jeg var også en sånn litt arrogant ettbarnsforelder, som trodde det var mine egenskaper som mor som hadde skapt dette fantastisk selvstendige enebarnet mitt. Så kom kull nr to, to tette, og jeg har aldri følt meg mer fortvilet. Det var personligheten til første som gjorde at det barnet var lett å oppdra. 

Anonymkode: 595b3...629

[AnonymBruker]

Fikk første som 21 åring, var trebarnsmor som 24 åring.  Med fjerde var eg 32, med femte 41, og med sjette 42.  Hver alder har sine pluss og minus.  Men det er mer pluss enn minus med å få barn i 40 årene! 

Anonymkode: c04d3...985

[AnonymBruker]

Barnet ditt har deg stefar og stesøsken jeg ville vel fokusert på å gjøre den relasjonen så sterk som den kan bli.

Du er veldig opptatt av arven etter deg og at den er så tung å ende opp med alene. Vel, du skal ikke se bort ifra at det kan være like tungt å være to som arver. Det er ikke sikkert de er enige om ting vet du, og kanskje ønsker en å selge familiens verdier mens den andre vil beholde. Jeg tenker vel at arv er en stor bonus som enebarn har og det at de slipper å gå inn i arveoppgjør.

Anonymkode: 1fb99...933

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

For de barna dere har vil dette ikke bare bli et pluss. Du sier ditt barn "bare har deg", ditt barn vil jo miste deg mye, måtte dele deg for resten av livet. Det nye barnet vil ta alt fokus, og det blir ikke et helsøsken, den potensielt nye får jo sin ekte kjernefamilie med både mor og far, og attpå til andre halvsøsken. Ditt barn blir enda mer en av mange, en til overs kanskje. De andre halvsøsknene blir enda mer "til overs", du skriver det jo rett ut, de trenger visst ikke faren sin mer, for de har jo hverandre og faren kun 50% fra før, så hvorfor ikke enda mindre. Og det er tydeligvis ditt barn som skal få et søsken her, ikke de.....

Anonymkode: a187b...1f4

Det var en helt dramatisk tolkning av det jeg skriver. 

Ts

Anonymkode: 2ed25...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barnet ditt har deg stefar og stesøsken jeg ville vel fokusert på å gjøre den relasjonen så sterk som den kan bli.

Du er veldig opptatt av arven etter deg og at den er så tung å ende opp med alene. Vel, du skal ikke se bort ifra at det kan være like tungt å være to som arver. Det er ikke sikkert de er enige om ting vet du, og kanskje ønsker en å selge familiens verdier mens den andre vil beholde. Jeg tenker vel at arv er en stor bonus som enebarn har og det at de slipper å gå inn i arveoppgjør.

Anonymkode: 1fb99...933

Det er ikke aktuelt å selge, da blir det gitt videre til noen som vil forvalte det som er. Og båndet vil bli brutt, og dermed historien opphøre. 

Anonymkode: 2ed25...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke aktuelt å selge, da blir det gitt videre til noen som vil forvalte det som er. Og båndet vil bli brutt, og dermed historien opphøre. 

Anonymkode: 2ed25...905

Du kan ikke få et barn for å sikre historien. Dette høres jo ut som de som får et søsken til barnet sitt fordi det trenger en donor.

Anonymkode: 1fb99...933

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Og for å legge til: Du har oppdratt ETT barn som har blitt selvstendig. Du har oppdratt ETT barn som tilfeldigvis sluttet tidlig med bleie. 
 

Jeg var også en sånn litt arrogant ettbarnsforelder, som trodde det var mine egenskaper som mor som hadde skapt dette fantastisk selvstendige enebarnet mitt. Så kom kull nr to, to tette, og jeg har aldri følt meg mer fortvilet. Det var personligheten til første som gjorde at det barnet var lett å oppdra. 

Anonymkode: 595b3...629

Jeg har vært beredskapshjem og fosterhjem tidligere. Det er også en markant utvikling på mine bonusbarn etter vi flyttet sammen, med tilbakemeldinger fra mor, skole og familie forøvrig. Det har absolutt noe med min stil å gjøre, i tillegg til personlighet. 

Men skjønner du likte godt å få inn den stikkeren "arrogant ettbarnsforelder". 

Jeg er også avlaster for kommunen for barn med diagnoser. De var spesifikt på jakt etter arrogante ettbarnsmødre til oppdraget.

Anonymkode: 2ed25...905