Å få flere barn som 40-åring

[AnonymBruker]

Noen som vil dele hvordan det har vært?

Vi har mine/dine fra før, 12 -15 år. God helse på alle, god økonomi, alle gjør det godt i idrett, sosialt og på skolen foreløpig.  Altså lite bølger og styr i hverdagen vår.

Mannen er bekymret for å være han der gamlingen på foreldremøter på skolen. Og at det skal bli kjipt å være attpåklatten..

Noen erfaringer?

Anonymkode: 2ed25...905

[AnonymBruker]

Gud nei. At dere vil dere selv så vondt. 

Å ja- dere blir de gamle ja. 

Anonymkode: c3106...5d2

[AnonymBruker]

Får man barn som 30 åring blir man den unge, og får man barn som 40 åring blir man den gamle.

Jeg tror ikke du skal henge deg så mye opp i det.

Anonymkode: 9e226...3cd

[AnonymBruker]

Nei nei og atter nei. Det er en helt elendig idé. Hvorfor skal noen på død og liv ha et kjærlighetsbarn? Jeg kan ikke fatte det. Her er det hormoner og ikke rasjonalitet som styrer deg/dere. Hva skjer om dere får et alvorlig sykt barn? Bare nei. 

Anonymkode: 106f9...576

[AnonymBruker]

Jeg og min mann fikk barn etter førti. Det samme gjorde 4 andre foreldrepar i barnas klasse. Joda, vi blir nok sett på som de eldre. Samtidig ser jo vi på 25-30 åringene som veldig unge og umodne. Tenker vi trekker litt på øyebrynene av hverandre av og til. Men det er ikke noe problem. Og vi samarbeider greit.

Anonymkode: 97a41...e44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Gud nei. At dere vil dere selv så vondt. 

Å ja- dere blir de gamle ja. 

Anonymkode: c3106...5d2

Enig! Høres ut som livet går på skinner nå, store og selvstendige friske barn! Vil dere virkelig ha hjemmeboende barn til dere er 60? Gå på foreldremøte til tiåringen som 50+?

Anonymkode: 90d17...289

[AnonymBruker]

Jeg vil i så fall sterkt anbefale dere å få to. 

 

Jeg er attpåkladd i min familie, og det som har vært sårt opp i gjennom er at resten av familien har helt andre minner enn meg. Alle de andre kan mimre om diverse ferieturer og opplevelser, mens jeg er alene med mine minner (deler dem bare med våre foreldre, og de husker jo ikke de samme tingene som meg). 

Jeg hadde en fantastisk oppvekst med "fire foreldre", men det var et stort savn å ha søsken i nærliggende alder! 

Det jevnet seg jo litt ut når vi ble voksne, men vi har jo likevel helt ulike referanserammer. 

Så gå helst for to er min sterke anbefaling!

Anonymkode: 090b6...5f1

[AnonymBruker]

Hvis faren også har egne barn, bør dere stå over.

Anonymkode: 966e1...22e

[AnonymBruker]

40 år er for gammelt, det er samme alder som besteforeldrene til barna i barnehagen vil bli.

Anonymkode: 4938c...a17

[AnonymBruker]

Når dere begge har barn fra før hadde det vært uaktuelt med så stor aldersforskjell, og jeg er heller ikke fan av at man absolutt må få felles barn når man er en ny familie med dine/mine.

Hadde dere begge vært barnløse hadde jeg sagt go for it.

Anonymkode: a7e6a...472

[AnonymBruker]

Få dere en valp heller om dere skal bli mor og far sammen. Seriøst, jeg tenker alderen er minste problemet her. Ikke rot det til med å få unger sammen, mine og dine må vel være tilstrekkelig. 

Anonymkode: 1c043...679

[Omine]

Ja hvorfor ikke?

[AnonymBruker]

Det er jo nå dere skal nyte livet! Reise på ferieturer, dyrke hobbyer, pleie parforholdet. Det er kanskje ikke så lenge til dere blir besteforeldre. Ville ikke begynt på ny nå.

Tenk hvis dere får barn med spesielle behov. Og tenk på hvilken belastning babytiden blir på parforholdet. Det er ikke sikkert dere takler det like bra. Det blir en helt annen dynamikk.

Anonymkode: a0a83...f4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vil i så fall sterkt anbefale dere å få to. 

 

Jeg er attpåkladd i min familie, og det som har vært sårt opp i gjennom er at resten av familien har helt andre minner enn meg. Alle de andre kan mimre om diverse ferieturer og opplevelser, mens jeg er alene med mine minner (deler dem bare med våre foreldre, og de husker jo ikke de samme tingene som meg). 

Jeg hadde en fantastisk oppvekst med "fire foreldre", men det var et stort savn å ha søsken i nærliggende alder! 

Det jevnet seg jo litt ut når vi ble voksne, men vi har jo likevel helt ulike referanserammer. 

Så gå helst for to er min sterke anbefaling!

Anonymkode: 090b6...5f1

I vårt tilfelle er jeg enebarn, og barnet mitt er enebarn. Jeg kjenner det er sårbart mtp både min og barnet mitt sin fremtid.

Jeg arver mye eiendom og føler jeg pålegger det ene barnet mitt stort press mtp å ivareta dette alene, samt meg som gammel. Jeg blir evt helt alene som eldre hvis mannen min dør før meg. 

Skjer det barnet mitt noe så stopper familierekken opp og flere hundre år med navn, arv, tradisjoner tar slutt. 

Jeg oppdrar veldig selvstendige barn og tviler på en frisk attpåklatt hadde bodd hjemme lengre enn til 17-18 år. 

Følger deg absolutt på tanken med å få to. 

Anonymkode: 2ed25...905

[AnonymBruker]

Jeg har ikke giddet. Jeg er 43 og fikk barn tidlig i livet så våre barn har flyttet ut. Jeg elsker livet slik det er nå. Ingen stress. Jeg kan reise når og hvor jeg vil. Jeg har god økonomi. Jeg kan være egoist. Jeg tar ting på sparket. Er vi en plass så kan vi si. Hei. Vi legger oss inn på et hotell i natt. Så gjør vi det hvis det er rolig på jobb. Nei jeg elsker livet akkurat no. 

Anonymkode: 89ef5...e25

[AnonymBruker]

Fikk 2 stk når jeg var 37 og nesten 40. Går fint å være en eldre forelder.

Anonymkode: b94a5...0d9

[Anononyma]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

40 år er for gammelt, det er samme alder som besteforeldrene til barna i barnehagen vil bli.

Anonymkode: 4938c...a17

Hvilken verden lever du i?

Snittet for førstegangsfødende i Norge ligger nå på over 30 år - i de store byene er det antakelig enda høyere. På min barselgruppe med førstemann var vi 8 mammaer, 7 førstegangsfødende. Kun 1 under 30, resten var i midten av 30-årene. Venter nå mitt andre barn og er 37 ved fødsel.

Til ts, om dere føler dere har kapasitet til å ta småbarnsperioden en gang til ser jeg ikke noe galt i å få en liten en sammen. Dersom dette er noe dere begge ønsker vil det jo bli et savn om dere lar dere stoppe kun på bakgrunn av om dere er eldst i barnets klasse - sannsynligvis er det andre foreldre på samme alder som dere.

Jeg er selv attpåklatt i en familie akkurat som dere beskriver. Elsket å vokse opp som den lille prinsessa. Ikke bare hadde jeg foreldrene mine som tok seg av meg, men også «voksne» søsken som skjemte meg bort. Var stas de gangene jeg fikk være med å gjøre ungdomsting sammen med søsken og deres venner, og var alltid stas når de etterhvert flyttet ut men kom hjem til høytider etc.

Blir på en måte enebarn i praksis, men har likevel søsken. Beste fra begge verdener  

Endret 10. mars av Anononyma

[NakenPanda]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

40 år er for gammelt, det er samme alder som besteforeldrene til barna i barnehagen vil bli.

Anonymkode: 4938c...a17

Med tanke på at snittalder på ALLE kvinner som får barn nå er over 30 år for førstegangsmødre synes jeg at du rett og slett er nedlatende og uinformert.

Det går helt fint å få barn som 40 spesielt når du allerede har hatt barn og er bevist at du kan får barn.

Barn er aldri dårlig, kjør på TS

[minister-mio]

40 er det nye 30.

Dere er førti liksom, ikke åtti

[Millimani]

Det finnes menn som blir fedre når de er rundt 60 år, så det er strengt tatt ingen ting i veien med det. Jeg kjenner flere som har fått søsken mens de er langt opp i tenårene. Jeg kjenner ei som fikk ei søster som 15 åring, og en bror tre år senere. Foreldrene var 39 og 42. I min oldeforeldre-generasjon har jeg flere eksempler på at det er over 20 år mellom eldst og yngst. Ja, jeg kjenner til og med mor og datter med 26 års aldersforskjell som lå på føden, og pressa ut hver sin unge med to dagers mellomrom. Jeg kjenner til ei som fikk sin første som 16 åring, og sin tredje da hun var 45. 

Det får være opp til hvert enkelt par. Mener dere at dere kan ta en småbarnsperiode igjen, så bare sett i gang