Var dette mishandling?

[AnonymBruker]

Vokste opp i en kjernefamilie, men med en meget dominerenee, autoritær og snarsint far. Han var sjefen og tok alle avgjørelser, mor føyelig og gjorde som han sa. Han tålte ikke å bli motsagt eller at det ble stilt spm om avgjørelser, da var det brøling og kjefting, gjerne knyttneven i bordet. Jeg kan ennå huske hvordan det knøt seg i magen når det skjedde, og at jeg ble redd. 
Jeg har blitt lugget fordi jeg løy om noe veldig uskyldig, fått øret vridd rundt, kløpet hard i overarmen, ved en anledning slo han meg over hånda med fjernkontrollen fordi jeg ville se ferdig noe på tv. Husker det var såpass hardt at noe av huden ble skrapet av på knokene. 
Ellers var det ofte at jeg ble ignorert når jeg forsøkte å snakke til ham, enten så svarte han ikke, eller så kunne han skru lyden høyt opp på tven når jeg snakket, for så å skru lyden ned igjen når jeg sluttet.. 

Ofte ble det spilt på min samvittighet, fordi jeg gjorde ditt og datt, så gjorde jeg det vanskelig for mine foreldre.. jeg var utakknemlig og bortskjemt osv. 

Jeg var ingen av disse tingene, jeg var veldig vanlig og grei, pliktoppfyllende og godt likt ellers. Mamma unnskyldte ham alltid, ville ha fred i huset. 
Har alltid hatt unormalt stor respekt for ham, redd for hans meninger osv. Da vi barna ble voksne,  endret han seg og er nå en ny pg bedre versjon og vi har et bra forhold. Det som har skjedd snakkes aldri om, og jeg tørr heller ikke ta det opp. Jeg strever med det og føler meg revet mellom det å være glad i ham og mislike ham sterkt. 

Særlig i det siste har dette plaget meg veldig. Jeg har satt barndommen i sammenheng med mange ting jeg strever med. Jeg er ganske flat følelsesmessig, ingen kommer innpå meg, jeg viser sjeldent følelser og kan nok oppfattes som litt hard, selv om det koker innvendig.
Jeg snakker ikke med noen om mine følelser, men snakker lett med barna mine om følelsene deres osv. Jeg har lyst til å gråte, og bare få det ut, men det ligger bare som en vondt klump i brystet. Mannen min snakker jeg ikke med, jeg vil ikke ødelegge hans relasjon til min far, og synes det er flaut på et vis. I tillegg har heller ikke mannen noen gang sagt noe pent til meg, aldri følt meg anerkjent og god nok for ham.  Jeg er sliten og lei av og aldri føle meg bra nok, jeg har ingen å snakke med, ingen nære venninner eller familie som jeg er trygg på. Jeg står i en jobb som jeg misliker pga en utdannelse som jeg ikke turte slutte på fordi min far gav meg streng beskjed om å fullføre. 
Jeg er konfliktsky og redd for kritikk, jeg trodde jeg skulle bli tryggere i meg selv jo eldre jeg ble, men det er motsatt. Hater alt med meg selv, er usikker, og føler ikke jeg duger til noen ting lenger. 
Er god til å spille skuespill, og de fleste tror nok jeg har ting på stell.. 

Skulle nok ha snakket med noen, men bor avsides til og de som jobber med dette er nær familie etc.

Noen ganger tviler jeg, og tenker at jeg kanskje overdramatiserer, gjør jeg det? Kan dette kalles mishandling eller er det innafor liksom? Kanskje noen har lignende erfaringer og kan komme med gode råd, det hadde jeg satt stor pris på. 

Anonymkode: fc69d...63e

[AnonymBruker]

Uten å forsvare noen som helst dårlig adferd, så er det viktig å huske at tidene har forandret seg og at våre foreldre var et resultat av sine foreldre igjen. Foreldre er også voksne mennesker som strever igjennom livet. Nå er et mishandling å heve stemmen, før ga man fik..
Det viktigste, når man ser tilbake, er vel å få hjelp til å bearbeide samt unngå de samme feilene selv.

Anonymkode: 40271...798

[AnonymBruker]

Høres ut som du vokste opp i en dysfunksjonell familie og dette tar du med deg inn i ditt eget forhold. Din far høres ut som en med narsissistiske tendenser. Du holder mye inne og føler ikke mannen din annerkjenner deg heller, så har du ubevvist valgt en mann som din far?

jeg kan relatere til mye av det du skriver, jeg er singel i dag alene med barn.

flat følelsesmessig. jeg begynte til privat psykolog i høst, det er veldig flott og bli hørt og trodd av en utenforstående. anbefaler det.

Anonymkode: 5ee10...d81