Utfordringer med bonusbarn

[AnonymBruker]

Bonusbarnet er veldig bortskjemt hos den andre foreldre. Så når hen er hos så skriker og gråter hen, det andre barnet sier at hen får viljen sin med engang hen gråter. Nå vil det ene barnet bo med oss fast for hen er lei av å bli glemt hos den andre foreldre. Hos oss behandler vi alle barna likt. 
Jeg begynner å mistrives skikkelig når det ene barnet er her for det skriking og hyling så fort hen får et nei. Det er tydelig at det er null grensesetting hos mor. 
Jeg frykter at dette blir bare verre, hvordan blir det når hen er tenåring? 
 

Jeg er utrolig glad i mannen, men kjenner at dette livet her er skikkelig kjipt. Men synes mest synd på det ene barnet som føler seg glemt. 

Anonymkode: 6fd5c...cc4

[AnonymBruker]

En god grunn til å ikke flytte sammen med mine og dine. Det er IKKE bonus. Bli særboer og lykkelig. 

Anonymkode: d71b0...315

[Snublefot62]

Så hva gjør dere når barnet skriker da?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bonusbarnet er veldig bortskjemt hos den andre foreldre. Så når hen er hos så skriker og gråter hen, det andre barnet sier at hen får viljen sin med engang hen gråter. Nå vil det ene barnet bo med oss fast for hen er lei av å bli glemt hos den andre foreldre. Hos oss behandler vi alle barna likt. 
Jeg begynner å mistrives skikkelig når det ene barnet er her for det skriking og hyling så fort hen får et nei. Det er tydelig at det er null grensesetting hos mor. 
Jeg frykter at dette blir bare verre, hvordan blir det når hen er tenåring? 
 

Jeg er utrolig glad i mannen, men kjenner at dette livet her er skikkelig kjipt. Men synes mest synd på det ene barnet som føler seg glemt. 

Anonymkode: 6fd5c...cc4

Jeg foreslår at du og mannen blir enig om hvordan dere skal håndtere dette sammen på hjemmebane. Når dere er enig blir din rolle blir å la far ta hovedansvaret, men samtidig å jobbe sammen med han og støtte han der det trengs.

Et barn som utagerer, utagerer gjerne der det føler seg trygg nok til det. Det er ikke uvanlig med forskjellig oppdragelse i denne situasjonen.

Jeg foreslår at dere fokuserer på å ha tydelige regler for barnet hjemme slik at barnet lærer seg hva som fungerer hvor.

For eksempel. Sier dere nei til en is for og barnet skaper seg så valider følelsene til barnet med at dere forstår, men vær bestemt på at et nei er et nei. La barnet stå i denne fortvilelsen uten at dere gjør noe mer ut av det. På denne måten vil barnet blir møtt, grenser og beskjeder blir tydelige i tillegg til at barnet får mulighet til å lære å håndtere følelsene det står i.

 

Anonymkode: 0c1a7...a4b

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (8 minutter siden):

Så hva gjør dere når barnet skriker da?

Jeg gjør ikke noe for det er far sitt ansvar, han gjør de riktige tingene. Forklarer at man får ikke viljen sin fordi hen skriker. Hen bekrefter også at hen er klar over at å skrike fungerer hos den andre foreldre. Hen sier jeg kommer til å fortsette å skrike og slå til jeg får viljen min, det fungerer hos mamma.

Anonymkode: 6fd5c...cc4

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg gjør ikke noe for det er far sitt ansvar, han gjør de riktige tingene. Forklarer at man får ikke viljen sin fordi hen skriker. Hen bekrefter også at hen er klar over at å skrike fungerer hos den andre foreldre. Hen sier jeg kommer til å fortsette å skrike og slå til jeg får viljen min, det fungerer hos mamma.

Anonymkode: 6fd5c...cc4

Og hva skjer? Gir barnet seg med skrikinga?

Og hvorfor gjør ikke du noe? Bor ikke du der og?

[AnonymBruker]

Hen 💀

Anonymkode: bfa1f...29a

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (10 minutter siden):

Og hva skjer? Gir barnet seg med skrikinga?

Og hvorfor gjør ikke du noe? Bor ikke du der og?

Hen gir seg til slutt, men det tar lang tid og det gjentar seg hver gang hen får nei på noe. 
Altså jeg gjør noe bak kulissen, det er far sitt ansvar å snakke med sin unge. Jeg og han er samkjørte på regler og verdier at det han gjør er det samme jeg ville ha gjort. Det gjør bare ting verre hvis jeg skal begynne å irettesette sette barnet. Det er allerede høyt konfliktnivå hvor barnemoren snakker stygt om meg til barna. 
Som bonus foreldre er det også viktig å vite når det er lurt å holde seg på bakgrunnen, og i mitt tilfellet så gjør far ting riktig som gjør at jeg ikke har noe å si. 
Det er krevende og vanskelig når det er to foreldre som har så forskjellige foreldrestil. Spesielt når den ene skjemmer bort barnet og lærer barnet at hen skal ha viljen sin.

Anonymkode: 6fd5c...cc4

[AnonymBruker]

Jeg synes hen bare skal slutte og ha samvær, det høres ikke ut til  være trivelig for noen at hen kommer. Så kan dere bruke tiden på de andre barna.

Anonymkode: 516ee...dd2

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hen gir seg til slutt, men det tar lang tid og det gjentar seg hver gang hen får nei på noe. 
Altså jeg gjør noe bak kulissen, det er far sitt ansvar å snakke med sin unge. Jeg og han er samkjørte på regler og verdier at det han gjør er det samme jeg ville ha gjort. Det gjør bare ting verre hvis jeg skal begynne å irettesette sette barnet. Det er allerede høyt konfliktnivå hvor barnemoren snakker stygt om meg til barna. 
Som bonus foreldre er det også viktig å vite når det er lurt å holde seg på bakgrunnen, og i mitt tilfellet så gjør far ting riktig som gjør at jeg ikke har noe å si. 
Det er krevende og vanskelig når det er to foreldre som har så forskjellige foreldrestil. Spesielt når den ene skjemmer bort barnet og lærer barnet at hen skal ha viljen sin.

Anonymkode: 6fd5c...cc4

Da er det bare å stå i det i en periode til barnet innser at det ikke kommer noen vei med oppførselen sin. Det er alltid en overgangsfase. Og for noen ting kan den være kort, og for andre ting kan den være lengre.

Barn klarer fint å forstå at det er ulike regler og grenser hjemme hos dere og hjemme hos mor.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg synes hen bare skal slutte og ha samvær, det høres ikke ut til  være trivelig for noen at hen kommer. Så kan dere bruke tiden på de andre barna.

Anonymkode: 516ee...dd2

Det vil jo man ikke, men fortsetter mor slik så er jeg ganske sikker på at når hen blir eldre så vil hen velge å bos hos moren for der får hen viljen sin. 

Anonymkode: 6fd5c...cc4

[AnonymBruker]

Hvis man er rolige og konsekvente lærer barn fort at det er forskjell på her og der. De tilpasser seg. Det betyr ikke at det ikke er slitsomt i perioder,  særlig når det ikke er ens eget batn. Men selvsagt skal far ha samvær med begge barna sine, og må bare stå i det til det har gått seg til. Hva mor gjør, får far gjort fint lite med. Når det er sagt, så får jeg virkelig fnatt av ordet "hen"... Det er vel ment å skulle anonymisere barnet og familien, men hvorfor det er relevant i denne sammenhengen, forstår jeg ikke... Dette kan handle om hvem som helst i Norges land. 

Anonymkode: 8fab5...b6d

[AnonymBruker]

Nå er det ikke helt sammenlignbart da mor ikke er involvert her.

Men her har jeg gradvis tatt mer og mer av oppdragelsen inntil jeg og far hadde like mye autoritet.

Vi pratet mye om syn på barneoppdragelse og verdier og det var ekstremt viktig at vi hadde de samme verdiene, nettopp fordi vi skulle stå sammen som en enhet.

Barna er like trygg på meg som far og de hører på alt jeg sier. 

Jeg møter dem med respekt og jeg lytter, validerer følelsene deres og ved konflikter så hamrer jeg inn viktigheten av å prate sammen for å løse konfliktene sammen.

Er de grinete eller skaper seg så får jeg dem fort ut av det da jeg møter dem på deres nivå og klarer å avlede og veilede dem gjennom de vanskelige følelsene.

Jeg har et barn med autisme og jeg behandler alle 3 helt likt. Jeg er streng og konsekvent, men behandler dem med respekt og kjærlighet. Alle tre er veldig trygge og de oppsøker mye kos og nærhet med meg.

 

Anonymkode: bd5a4...3e9

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet? Det har litt å si for i hvilken grad dere kan nå frem. Også hvor stor samværsprosent det er snakk om.

Her har mannen to særkullsbarn der spesielt yngste er vant til å klage, gråte og syte til han får viljen sin. Men problemet er at han sjelden blir skikkelig irettesatt av far. Han orker ikke krangling den lille tiden de er her, så han gir bare etter. Men ja, det har gjort at jeg gruer meg til de kommer. Foreldre ødelegger for barna selv når de ikke setter grenser.

Anonymkode: 6243d...42f