Utfordringer med bonusbarn

[AnonymBruker]

Bonusbarnet er veldig bortskjemt hos den andre foreldre. Så når hen er hos så skriker og gråter hen, det andre barnet sier at hen får viljen sin med engang hen gråter. Nå vil det ene barnet bo med oss fast for hen er lei av å bli glemt hos den andre foreldre. Hos oss behandler vi alle barna likt. 
Jeg begynner å mistrives skikkelig når det ene barnet er her for det skriking og hyling så fort hen får et nei. Det er tydelig at det er null grensesetting hos mor. 
Jeg frykter at dette blir bare verre, hvordan blir det når hen er tenåring? 
 

Jeg er utrolig glad i mannen, men kjenner at dette livet her er skikkelig kjipt. Men synes mest synd på det ene barnet som føler seg glemt. 

Anonymkode: 6fd5c...cc4

[AnonymBruker]

En god grunn til å ikke flytte sammen med mine og dine. Det er IKKE bonus. Bli særboer og lykkelig. 

Anonymkode: d71b0...315

[Snublefot62]

Så hva gjør dere når barnet skriker da?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bonusbarnet er veldig bortskjemt hos den andre foreldre. Så når hen er hos så skriker og gråter hen, det andre barnet sier at hen får viljen sin med engang hen gråter. Nå vil det ene barnet bo med oss fast for hen er lei av å bli glemt hos den andre foreldre. Hos oss behandler vi alle barna likt. 
Jeg begynner å mistrives skikkelig når det ene barnet er her for det skriking og hyling så fort hen får et nei. Det er tydelig at det er null grensesetting hos mor. 
Jeg frykter at dette blir bare verre, hvordan blir det når hen er tenåring? 
 

Jeg er utrolig glad i mannen, men kjenner at dette livet her er skikkelig kjipt. Men synes mest synd på det ene barnet som føler seg glemt. 

Anonymkode: 6fd5c...cc4

Jeg foreslår at du og mannen blir enig om hvordan dere skal håndtere dette sammen på hjemmebane. Når dere er enig blir din rolle blir å la far ta hovedansvaret, men samtidig å jobbe sammen med han og støtte han der det trengs.

Et barn som utagerer, utagerer gjerne der det føler seg trygg nok til det. Det er ikke uvanlig med forskjellig oppdragelse i denne situasjonen.

Jeg foreslår at dere fokuserer på å ha tydelige regler for barnet hjemme slik at barnet lærer seg hva som fungerer hvor.

For eksempel. Sier dere nei til en is for og barnet skaper seg så valider følelsene til barnet med at dere forstår, men vær bestemt på at et nei er et nei. La barnet stå i denne fortvilelsen uten at dere gjør noe mer ut av det. På denne måten vil barnet blir møtt, grenser og beskjeder blir tydelige i tillegg til at barnet får mulighet til å lære å håndtere følelsene det står i.

 

Anonymkode: 0c1a7...a4b

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (8 minutter siden):

Så hva gjør dere når barnet skriker da?

Jeg gjør ikke noe for det er far sitt ansvar, han gjør de riktige tingene. Forklarer at man får ikke viljen sin fordi hen skriker. Hen bekrefter også at hen er klar over at å skrike fungerer hos den andre foreldre. Hen sier jeg kommer til å fortsette å skrike og slå til jeg får viljen min, det fungerer hos mamma.

Anonymkode: 6fd5c...cc4

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg gjør ikke noe for det er far sitt ansvar, han gjør de riktige tingene. Forklarer at man får ikke viljen sin fordi hen skriker. Hen bekrefter også at hen er klar over at å skrike fungerer hos den andre foreldre. Hen sier jeg kommer til å fortsette å skrike og slå til jeg får viljen min, det fungerer hos mamma.

Anonymkode: 6fd5c...cc4

Og hva skjer? Gir barnet seg med skrikinga?

Og hvorfor gjør ikke du noe? Bor ikke du der og?

[AnonymBruker]

Hen 💀

Anonymkode: bfa1f...29a

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (10 minutter siden):

Og hva skjer? Gir barnet seg med skrikinga?

Og hvorfor gjør ikke du noe? Bor ikke du der og?

Hen gir seg til slutt, men det tar lang tid og det gjentar seg hver gang hen får nei på noe. 
Altså jeg gjør noe bak kulissen, det er far sitt ansvar å snakke med sin unge. Jeg og han er samkjørte på regler og verdier at det han gjør er det samme jeg ville ha gjort. Det gjør bare ting verre hvis jeg skal begynne å irettesette sette barnet. Det er allerede høyt konfliktnivå hvor barnemoren snakker stygt om meg til barna. 
Som bonus foreldre er det også viktig å vite når det er lurt å holde seg på bakgrunnen, og i mitt tilfellet så gjør far ting riktig som gjør at jeg ikke har noe å si. 
Det er krevende og vanskelig når det er to foreldre som har så forskjellige foreldrestil. Spesielt når den ene skjemmer bort barnet og lærer barnet at hen skal ha viljen sin.

Anonymkode: 6fd5c...cc4

[AnonymBruker]

Jeg synes hen bare skal slutte og ha samvær, det høres ikke ut til  være trivelig for noen at hen kommer. Så kan dere bruke tiden på de andre barna.

Anonymkode: 516ee...dd2

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hen gir seg til slutt, men det tar lang tid og det gjentar seg hver gang hen får nei på noe. 
Altså jeg gjør noe bak kulissen, det er far sitt ansvar å snakke med sin unge. Jeg og han er samkjørte på regler og verdier at det han gjør er det samme jeg ville ha gjort. Det gjør bare ting verre hvis jeg skal begynne å irettesette sette barnet. Det er allerede høyt konfliktnivå hvor barnemoren snakker stygt om meg til barna. 
Som bonus foreldre er det også viktig å vite når det er lurt å holde seg på bakgrunnen, og i mitt tilfellet så gjør far ting riktig som gjør at jeg ikke har noe å si. 
Det er krevende og vanskelig når det er to foreldre som har så forskjellige foreldrestil. Spesielt når den ene skjemmer bort barnet og lærer barnet at hen skal ha viljen sin.

Anonymkode: 6fd5c...cc4

Da er det bare å stå i det i en periode til barnet innser at det ikke kommer noen vei med oppførselen sin. Det er alltid en overgangsfase. Og for noen ting kan den være kort, og for andre ting kan den være lengre.

Barn klarer fint å forstå at det er ulike regler og grenser hjemme hos dere og hjemme hos mor.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg synes hen bare skal slutte og ha samvær, det høres ikke ut til  være trivelig for noen at hen kommer. Så kan dere bruke tiden på de andre barna.

Anonymkode: 516ee...dd2

Det vil jo man ikke, men fortsetter mor slik så er jeg ganske sikker på at når hen blir eldre så vil hen velge å bos hos moren for der får hen viljen sin. 

Anonymkode: 6fd5c...cc4

[AnonymBruker]

Hvis man er rolige og konsekvente lærer barn fort at det er forskjell på her og der. De tilpasser seg. Det betyr ikke at det ikke er slitsomt i perioder,  særlig når det ikke er ens eget batn. Men selvsagt skal far ha samvær med begge barna sine, og må bare stå i det til det har gått seg til. Hva mor gjør, får far gjort fint lite med. Når det er sagt, så får jeg virkelig fnatt av ordet "hen"... Det er vel ment å skulle anonymisere barnet og familien, men hvorfor det er relevant i denne sammenhengen, forstår jeg ikke... Dette kan handle om hvem som helst i Norges land. 

Anonymkode: 8fab5...b6d