Hvordan gå fra psykisk voldelig partner?

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg er i en situasjon jeg aldri forestilte meg at jeg kom til å havne i. Jeg er samboer med en psykisk voldelig mann, som nå viser tegn på at han er i ferd med å eskalere til fysisk vold. Det startet med at han fysisk kunne hindre meg fra å gå fra en konflikt, til at han satt med ansiktet, nese mot nese og skrek til meg, til at han nå har dyttet meg rundt i en konflikt. Nå går jeg bare og venter på at han kommer til å slå, jeg føler meg ikke trygg med han. Jeg vet aldri hvordan han vil reagere, den ene dagen er jeg drømmedama og den fineste kvinnen han vet om, andre dager er jeg et monster som har ødelagt livet hans, som ikke respekterer han eller får han til å føle seg elsket. Han har også eskalert fra at han kun snakker stygt om meg i konflikter, til at han nå snakker stygt om familien min. 

Hvordan kan jeg tryggest mulig gjøre det slutt? Bør jeg ha noen andre tilstede? Vi leier, så jeg kan vel heller ikke bare endre på låsen en dag han er ute? Tar i mot råd med stor takknemlighet! 

Anonymkode: 58867...e9e

[AnonymBruker]

Ta kontakt med krisesenter, de har masse erfaring med sånne situasjoner.

Anonymkode: b0684...2ae

[Million]

Ikke helt det samme, men en gang kjøpte jeg en brukt tv av en mann. Jeg er kvinne.

Da jeg kom hjem, gikk tv-en i stykker første kvelden jeg brukte den. Poff, svart skjerm, ikke mulig å få liv i den igjen. Jeg ringte da til selger og sa jeg ville ha pengene mine igjen, og levere den tilbake. Han ble regelrett ufin og truet meg, jeg kunne "dra et visst sted" osv.

Jeg trommet sammen kjæresten min og to av hans kamerater. De tre mennene tok med seg tv-en til selgeren, og sa de ønsket pengene tilbake straks for tv-en gikk i stykker første kvelden. Han våget ikke komme med samme ufinheter til de tre karene som han gjorde til meg, en kvinne, over telefon, gitt... 

De fikk pengene, leverte tv-vraket og dro. 

Èn mann ypper sjelden bråk med tre menn...

Jeg tror du stiller sterkere i din sak, ts, hvis du i smug ordner deg et sted å bo. Og så, den dagen du skal flytte, samler du sammen noen brødre, fettere, kamerater, hva som helst bare det er menn som støtter deg og som er i flertall ifht samboeren din. Disse møter opp hjemme hos deg mens du pakker, og så drar du. Og jeg vedder ganske mye på at den dritten av en samboer du har, ikke kommer til å våge og komme med noen særlig protester, og i alle fall ikke angripe deg eller noe fysisk. Sannsynligvis sier han svært lite.

Det beste hadde vært om du kunne bo midlertidig hos noen andre en stund, så du ikke er alene hvis eksen oppsporer deg og finner ut hvor du bor. Da kan han jo møte opp og plage deg. Ev kan du jo bo i blokk, høyt oppe i etasjene, der han ikke kan gå og kikke inn vinduer og banke på vinduene etc. 

Lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg tok kontakt med Alternativ til vold. De hjalp meg gjennom bruddet. Det kan være farlig å gå fra en voldelig mann, dermed bør du alliere deg med profesjonelle som vet hvordan du skal bryte på en mest mulig de-eskalerende måte.

Allier deg også med noen venner eller familie. Du trenger at andre vet hva du går gjennom!

Jeg ønsker deg lykke til ❤️

Anonymkode: 784c0...595

[AnonymBruker]

Million skrev (1 time siden):

Ikke helt det samme, men en gang kjøpte jeg en brukt tv av en mann. Jeg er kvinne.

Da jeg kom hjem, gikk tv-en i stykker første kvelden jeg brukte den. Poff, svart skjerm, ikke mulig å få liv i den igjen. Jeg ringte da til selger og sa jeg ville ha pengene mine igjen, og levere den tilbake. Han ble regelrett ufin og truet meg, jeg kunne "dra et visst sted" osv.

Jeg trommet sammen kjæresten min og to av hans kamerater. De tre mennene tok med seg tv-en til selgeren, og sa de ønsket pengene tilbake straks for tv-en gikk i stykker første kvelden. Han våget ikke komme med samme ufinheter til de tre karene som han gjorde til meg, en kvinne, over telefon, gitt... 

De fikk pengene, leverte tv-vraket og dro. 

Èn mann ypper sjelden bråk med tre menn...

Jeg tror du stiller sterkere i din sak, ts, hvis du i smug ordner deg et sted å bo. Og så, den dagen du skal flytte, samler du sammen noen brødre, fettere, kamerater, hva som helst bare det er menn som støtter deg og som er i flertall ifht samboeren din. Disse møter opp hjemme hos deg mens du pakker, og så drar du. Og jeg vedder ganske mye på at den dritten av en samboer du har, ikke kommer til å våge og komme med noen særlig protester, og i alle fall ikke angripe deg eller noe fysisk. Sannsynligvis sier han svært lite.

Det beste hadde vært om du kunne bo midlertidig hos noen andre en stund, så du ikke er alene hvis eksen oppsporer deg og finner ut hvor du bor. Da kan han jo møte opp og plage deg. Ev kan du jo bo i blokk, høyt oppe i etasjene, der han ikke kan gå og kikke inn vinduer og banke på vinduene etc. 

Lykke til.

Håpløst å tro at alle har så enormt med nettverk. 

Anonymkode: 3a7b7...423

[AnonymBruker]

Har dere barn? Hvis ikke vil jeg i hvert fall råde deg til å ikke få barn med han, og å komme deg ut fortest mulig. Det er ditt liv, og du må bestemme deg for at det ikke er sånn du vil leve.

Jeg planla bruddet i lang tid før jeg gikk. Hadde kjøpt advokat forsikring (help) som har 6 mnd karantenetid. Var på ingen måte sikker på at jeg skulle klare/tørre å gå mtp barnas situasjon etter et brudd, men kjentes godt å ha advokat forsikring i bakhånda. Fikk hjelp og råd både fra fastlege og krisesenter, og hadde også fått tilbud om å ta med meg ungene på krisesenter hvis det ble veldig vanskelig i bruddsituasjonen.

Selve meddelelsen planla jeg å ta 10 min før mine foreldre skulle komme på besøk i tilfelle situasjonen skulle bli farlig. Hadde også avtalt dette med mine foreldre. Og jeg hadde pakket nødbag slik at jeg kunne ta med ungene ut med en gang ved behov.

Jeg planla nøye å ikke være konfronterende i bruddet. Sa noe a la at ingen hadde det særlig bra og at jeg trodde vi alle kom til å få det bedre hvis vi flyttet hver til vårt. Reaksjonen hans tok meg på senga, han ble skikkelig "lei seg" (har forstått i ettertid at det antakelig var skuespill), og jeg endte opp med å trøste han. Han lovte gull og grønne skoger, sinnemestringskurs og at jeg var den eneste kvinnen for han.

Jeg håpet i utgangspunktet å kunne bo i felles bolig til jeg hadde funnet meg noe nytt. Men etter noen dager svartnet det for han da han skjønte at jeg hadde bestemt meg. Det ble umulig å være i huset. En morgen latet jeg som jeg skulle levere i bhg og sfo og på jobb, og så rømte jeg rett og slett til mine foreldre. Bodde der med barna i noen mnd til jeg hadde funnet noe nytt. Fikk avtalt en midlertidig samværsplan sammen med en megler. Var en pyton tid.

Og det er fortsatt veldig vanskelig med samarbeid mht barna. Og begge barna sliter. Far anmelder meg til politiet, sender klager på barnebidrag, sender bekymringsmeldinger til barnevernet, snakker dritt om meg til barna og er generelt aggresiv. Så alt er ikke fryd og gammen. Men har i hvert fall et hjem der jeg kan slappe av.

Vil på det varmeste anbefale deg å ta en prat med krisesenter❤️ de vil gi deg råd og støtte og tenke høyt sammen med deg. Vet at krisesenter høres "ekstremt" ut, men det er faktisk et lavterskeltilbud for bl.a. kvinner i akkurat din situasjon. Og de som jobber der er stort sett veldig flinke og gode medmennesker. 

Ønsker deg all lykke til❤️ og håper og tror at du legger denne mannen bak deg.

 

Anonymkode: 131a5...523

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar og råd ❤️ jeg har ikke et stort nettverk som kan stille opp, men jeg skal ta kontakt med et krisesenter, det føles så ekstremt, men det er nok til det beste. Det føles så umulig å gå, enda jeg vet at jeg må. 

Anonymkode: 58867...e9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tusen takk for svar og råd ❤️ jeg har ikke et stort nettverk som kan stille opp, men jeg skal ta kontakt med et krisesenter, det føles så ekstremt, men det er nok til det beste. Det føles så umulig å gå, enda jeg vet at jeg må. 

Anonymkode: 58867...e9e

Kan legge til at vi ikke har barn og heller ikke skal ha barn, så jeg vil heldigvis ikke bli mer «fanget» av det. 

Anonymkode: 58867...e9e

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan legge til at vi ikke har barn og heller ikke skal ha barn, så jeg vil heldigvis ikke bli mer «fanget» av det. 

Anonymkode: 58867...e9e

Da drar du på krisesenter. 
 

Står ditt navn oppført i leiekontrakten? 

[AnonymBruker]

Redd deg selv, dra på krisesenter. Fortell noen, en venn, fastlegen, dokumenter det du kan dokumentere av trusler og vold.   Ta med det mest nødvendige om anledningen byr seg- pass, bankkort, telefon, id brikke, viktige papirer, Om det blir for farlig la det ligge, ting kan erstattes, det kan ikke du.  Ta på deg jakken og gå. Han kommer ikke til å endre seg, og jo lengre du blir jo vanskeligere blir det. Redd deg selv.

Anonymkode: a061b...0d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tusen takk for svar og råd ❤️ jeg har ikke et stort nettverk som kan stille opp, men jeg skal ta kontakt med et krisesenter, det føles så ekstremt, men det er nok til det beste. Det føles så umulig å gå, enda jeg vet at jeg må. 

Anonymkode: 58867...e9e

Ja, ta kontakt med krisesenter. Kvinn deg opp, ring og avtal en samtale ansikt til ansikt ang forholdet du er i og hvordan komme seg ut.  De har døgnåpen telefon, så bare ring ved første anledning. De er veldig behjelpelige, og ønsker kun ditt beste. Vold i nære relasjoner er dessverre veldig vanlig, og spesielt psykisk vold som man aldri får noe bevis på og alltid er ord mot ord. Og som gjør at man føler seg gal og overreagerende... men det er ikke deg, stol på følelsene dine. Lykke til❤️

Anonymkode: 131a5...523

[AnonymBruker]

Husk at du har rett på advokat fra det offentlige om du anmelder, du har også rett på advokat for å vurdere en anmeldelse så lenge dere faktisk er eller har vært samboere. Trenger ikkke advokatforsikring som noen nevner over  

Anonymkode: e840d...f70

[Million]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Håpløst å tro at alle har så enormt med nettverk. 

Anonymkode: 3a7b7...423

For et trist svar du kommer med. Er det "håpløst"? Er det virkelig håpløst å tro at folk i Norge kjenner andre folk?

Jeg foretrekker å ikke ha en så dyster og håpløs oppfatning av folk og verden rundt meg.