Tankesett rundt livsstilsendring. Hva har virket for deg?

[AnonymBruker]

Om det er slanking, trening, livsstilsendring, slutte med røyk/snus/alkohol…

Én ting er det praktiske, kalorier inn/ut, trene, ikke ha fristelser i hus osv.

Men har dere noen mentale strategier som har vært nyttige? Måten dere tenker om endringer?

Har dere lest/fått tips/inspirasjon som gjorde at dere så ting på en annen måte, som hjalp dere?

Anonymkode: 96c28...7c6

[Blod]

Å forstå hvordan psyken fungerer hjelper. Som å kunne ta underbevisstheten til hjelp. Hvis man skal gjøre noen endringer, kan man tenke at man lærer underbevisstheten hvordan du skal fortsette videre. Det er en aktiv handling du må gjøre i noen uker, til underbevisstheten tar over og så går det "av seg selv". 

[AnonymBruker]

Jeg satte meg en dato. Bursdagen min for 6 år siden. Da var det slutt på å sitte og overspise på godteri på sofaen. Vekten var for høy grunnet uvaner som nesten sømløst ble en fast del av hverdagen. For meg - jeg psykologiserte aldri problemet noe særlig. Så på overvekten og overspisingen som uvaner som jeg praktisk måtte deale med. Og la en plan som i starten var:

- Spise 3 måltider per dag bestående av ren mat som ga næring. 

- Ingen spising mellom måltidene. La meg ofte kl. 9 om kvelden for å slippe tankekjøret fordi det var på kvelden jeg overspiste mest. Motivasjonen kom av at vekten gikk ned. 

- I starten gå 10.000 skritt hver dag. Treningen kom etterhvert som formen bedret seg. Etter noen måneder meldte jeg meg inn i senter og siden løper jeg og trener styrke og har gjort det ukentlig i over 5 år.

Så min mentale strategi var mest praktisk, men jeg måtte komme til et "nok er faen meg nok" og sette en absolutt sluttdato for uvanene. Det samme hører jeg med venner som har lykkes med å sluttet å røyke og snuse. De har en dato og ser seg aldri tilbake.

Anonymkode: 32c94...4d7

[AnonymBruker]

Jeg har nok hatt litt feil innstilling tidligere. Har tenkt at vektnedgang og livsstilsendring er tungt og slitsomt, fordi man gjør tiltak som «alle andre» ikke gjør. 
 

Fikk et tips av en fysioterapeut jeg gikk til å se på YouTube og lese bok av Dr. Joe Dispenza. DET snudde tankegangen min. 
 

Jeg forsto plutselig hvor negativ jeg hadde vært, uten å tro jeg var negativ. Jeg trodde jeg var positiv og optimistisk til det meste. Men jeg skjønte jeg har tenkt feil. Jeg har alltid tenkt at «når jeg blir slank, da kommer jeg til å ha det bedre med meg selv». Det jeg lærte av Dispenza er å tenke allerede før du er slank, altså NÅ hvordan det vil føles nå som slank. At jeg skal føle meg glad, lykkelig og alle de tankene som jeg ville ha følt som slank/tynn nå. For da vil kroppen tro at jeg er glad og lykkelig fordi jeg er slank og fornøyd, og dermed raskere bli det.

Dette kommer fra mannen som var dømt til å sitte i rullestol resten av livet, men fordi han tenker utenfor boksen, så kunne han komme seg på bena og bli frisk i løpet av 10 uker!

Jeg har det mye bedre med meg selv etter å ha meditert på denne måten. 

Anonymkode: 0dc50...ec5

[AnonymBruker]

Fungerer å tenke på hva jeg skal spise mer av, istedenfor hva jeg skal spise mindre av. Masse proteiner, grønnsaker og vann. 

Anonymkode: f59f9...a34

[AnonymBruker]

Jeg tror at identitetsbasert endring er lurt. Begynne å se på seg selv som en som spiser sunt og trener. 

Anonymkode: 248f1...0dd

[AnonymBruker]

Jeg bestemte meg for å aldri putte noe i kjeften utenom de to måltidene per dag som jeg la om til å spise. (Vann og kaffe unntatt)

Da slipper jeg å telle kalorier inn og ut og tenke på om ditt og datt er greit å spise og hva er sunn snack og hva er bra mellommåltid og alt annet tøv. 

Anonymkode: a9488...94a

[AnonymBruker]

Det som endelig fungerte for meg, etter å ha prøvd alle triks for atferdsendring og kognitive strategier, restriksjoner, å tilpasse miljøet rundt meg, osv. det var å bli glad i meg selv. Skikkelig glad i meg selv. Jobbe med alle mine områder der jeg hadde giftig skam som fortalte meg at jeg var ikke god nok. Jeg snudde mine innerste kjerne-ideer om hvem jeg var, at jeg var verdiløs og ikke fortjente noe, og at jeg uansett ikke ville bli god nok, men hele tiden måtte jobbe fletta av meg. 

Når jeg allerede er god nok, så må jeg ikke være en som spiser sunt og trener, jeg må faktisk ingenting, og det å gjenfinne VALGET, autonomien, herregud for en deilig følelse. Det var som natt og dag i endring. Prosessen tok lang tid altså, men da jeg innså at jeg kan velge hva jeg vil jeg, og mange ganger vil valgene gå ut over meg selv, men jeg kan velge, det var bare en så enormt lettelse og frihet i det. 

Og i tiden etterpå var det som at jeg automatisk ble trekt mot handlinger som var gode for meg. For hvis jeg allerede er god nok, og elsker meg selv, hvorfor skal jeg gjøre noe som får meg til å føle meg dårlig? Livet mitt er også nå flere år senere blitt natt og dag fra hvordan det var. Lykke til på reisen din! 

Anonymkode: e37dd...ea5

[AnonymBruker]

Livsstilsendring. Jeg spiser som før. Taco, pizza, rødvin. Men vente meg av med psykisk sult - snoping og cravings, eller spise etter at du faktisk er mett.

Fokusere på det positive. Etter løpetur føles det så godt med et bad, og en god lunsj. Om jeg ikke trener så får jeg ikke den følelsen. Sett mot å fokusere på at det er stress å skifte, kaldt å komme ut, tungt i bakken.. 

Anonymkode: f82ff...1a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det som endelig fungerte for meg, etter å ha prøvd alle triks for atferdsendring og kognitive strategier, restriksjoner, å tilpasse miljøet rundt meg, osv. det var å bli glad i meg selv. Skikkelig glad i meg selv. Jobbe med alle mine områder der jeg hadde giftig skam som fortalte meg at jeg var ikke god nok. Jeg snudde mine innerste kjerne-ideer om hvem jeg var, at jeg var verdiløs og ikke fortjente noe, og at jeg uansett ikke ville bli god nok, men hele tiden måtte jobbe fletta av meg. 

Og i tiden etterpå var det som at jeg automatisk ble trekt mot handlinger som var gode for meg. For hvis jeg allerede er god nok, og elsker meg selv, hvorfor skal jeg gjøre noe som får meg til å føle meg dårlig? Livet mitt er også nå flere år senere blitt natt og dag fra hvordan det var. Lykke til på reisen din! 

Anonymkode: e37dd...ea5

Hva gjorde du og hvordan fikk du hjelp til å bli mer glad i deg selv?

 

Anonymkode: 8b09e...f2c

[AnonymBruker]

For mer hjalp det å endre tidsperspektivet, og se på det som en tilvenning av ny livsstil der jeg ikke trenger å forvente store resultater før om 1-2 år. Og at hvert gode valg jeg tar er et skritt videre på den veien. Tiden går uansett. 

Anonymkode: 1d825...55a

[AnonymBruker]

Meg over igjen: på denne måten fikk jeg mindre press på meg og da var det lettere å ikke gi opp. 😊

Anonymkode: 1d825...55a