Sorg over permisjonsslutt

[Ingriidf]

Jeg begynner på jobb igjen kommende tirsdag og syns tanken på å være så mye borte fra lille jenta mi nesten er uutholdelig. 
Jeg jobber turnus og det vil gå over ett døgn uten å være med henne de dagene jeg jobber kveld- og så dagvakt dagen etterpå.

Jeg har vært så heldig å få strukket ut permisjonstiden så mye jeg kan og hun blir nå 10 mnd. Hun er liksom ekstra kjekk å være med nå også da hun virkelig begynner å vise personlighet.

Hadde jeg kunnet ta ulønnet en stund hadde jeg gjort det, men har ikke økonomien til det over lang tid.

Det som kanskje ikke hjelper med sorgen med permisjonsslutten er at jeg begynte i denne jobben helt i starten av graviditeten. Dermed kommer jeg tilbake til et miljø hvor jeg omtrent ikke kjenner kollegene mine.

Huff, det går vel bedre enn frykten i meg sier men det er likevel så sårt å være så mye borte fra datteren min.

Tar gjerne imot andres erfaringer❤️

[AnonymBruker]

Det du føler gir deg svar. Du skal ikke være borte fra et så lite barn. Søk ulønnet permisjon videre, gjerne til to års alder. Senk forbruket så går det fint.

Anonymkode: 647cf...626

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det du føler gir deg svar. Du skal ikke være borte fra et så lite barn. Søk ulønnet permisjon videre, gjerne til to års alder. Senk forbruket så går det fint.

Anonymkode: 647cf...626

«Senk forbruket så går det fint»? Det hadde aldri gått hos oss i alle fall. Når jeg leser den sorgen du beskriver TS, så tviler jeg på det er strømmetjenester og sydenturer som gjør at du ikke kan ta ulønnet permisjon… 

Jeg forstår deg godt, men jeg tror også at du vil oppleve noen goder med å jobbe også. Det å få litt mer voksenkontakt kan faktisk være godt det også, når du bare kommer i gang. Så får kanskje babyen en ennå bedre relasjon til pappen sin? Det har i alle fall jeg hatt mye glede av å oppleve🙂 Kan du evt snakke med arbeidsplassen om å bytte noen vakter så du unngår for mye kveld-dag? Kan mannen din ta med babyen i lunsjpausen så du får hilst på henne?🙂

Anonymkode: 7af57...39e

[Ingriidf]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

«Senk forbruket så går det fint»? Det hadde aldri gått hos oss i alle fall. Når jeg leser den sorgen du beskriver TS, så tviler jeg på det er strømmetjenester og sydenturer som gjør at du ikke kan ta ulønnet permisjon… 

Jeg forstår deg godt, men jeg tror også at du vil oppleve noen goder med å jobbe også. Det å få litt mer voksenkontakt kan faktisk være godt det også, når du bare kommer i gang. Så får kanskje babyen en ennå bedre relasjon til pappen sin? Det har i alle fall jeg hatt mye glede av å oppleve🙂 Kan du evt snakke med arbeidsplassen om å bytte noen vakter så du unngår for mye kveld-dag? Kan mannen din ta med babyen i lunsjpausen så du får hilst på henne?🙂

Anonymkode: 7af57...39e

Takk for svaret! Norge er et dyrt land å leve i med høye renter og ikke minst høye matpriser, så ulønnet i så lang tid hadde ikke gått nei.

Jeg håper virkelig det at det går seg til etterhvert. Hun og pappaen har en kjempefin relasjon allerede så jeg vet hun kommer til å ha det helt topp❤️ 

Blir kanskje litt godt å plutselig ha andre ting å snakke om ja😅

Skal absolutt vurdere tipsene du kommer med her. Takk🥰

[Amatariel]

Jeg har fire barn og jeg syns det har vært gruuusomt i overgangen fra permisjon til jobb igjen. Men det har definitivt vært verst i forkant - alle den tiden jeg tenkte på det og gruet meg i forkant. Men det gikk virkelig fint Permisjon er midlertidig, og det er hverdagen med å gå på jobb som er det normale. Og det kommer man raskt inn igjen! Jeg tror ikke jeg var på jobb i mer enn 2 uker før jeg nesten ikke kunne huske permisjonen 😅

For meg har det hjulpet ekstremt mye at det er pappaens tur å ha permisjon etter meg, det skal sies. Da har jeg dratt på jobb med en god følelse om at de får en veldig fin far+barn tid. Lite stress for meg om morgenen og logistikken blir tatt hånd om på hjemmebane (jeg har til og med kommet hjem til ferdig middag ♥). Da har det vært en mye verre overgang når pappaens permisjon også var ferdig, og barnet skulle i barnehage... Men det er en annen historie (og det gikk selvsagt kjempefint, alle gangene, det også!)

Masse lykke til med jobbstarten til uka! Det blir nok kjempegodt å gjøre noe annet enn babygreier igjen, og så spennende å bli kjent med nye folk og kanskje nye oppgaver også.

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan det er. Du må fokusere på alle de dagene du kommer til å faktisk få med henne. Ta en dag av gangen ❤️ Dere har mange helger, fine ferier og dager midt i uken som dere kan kose dere. Ettermiddag og morgener osv. Og kanskje blir det bra for deg å være på jobb også. Jeg er som deg, elsker å være med ungene mine, men jeg liker og har godt av jobben likevel. Prøv å leve i øyeblikket og tenk at nå er du på jobb, gjør det beste ut av det, du kan ikke være to steder samtidig. Lykke til!

Anonymkode: e1c40...5b8

[Ingriidf]

Amatariel skrev (5 minutter siden):

Jeg har fire barn og jeg syns det har vært gruuusomt i overgangen fra permisjon til jobb igjen. Men det har definitivt vært verst i forkant - alle den tiden jeg tenkte på det og gruet meg i forkant. Men det gikk virkelig fint Permisjon er midlertidig, og det er hverdagen med å gå på jobb som er det normale. Og det kommer man raskt inn igjen! Jeg tror ikke jeg var på jobb i mer enn 2 uker før jeg nesten ikke kunne huske permisjonen 😅

For meg har det hjulpet ekstremt mye at det er pappaens tur å ha permisjon etter meg, det skal sies. Da har jeg dratt på jobb med en god følelse om at de får en veldig fin far+barn tid. Lite stress for meg om morgenen og logistikken blir tatt hånd om på hjemmebane (jeg har til og med kommet hjem til ferdig middag ♥). Da har det vært en mye verre overgang når pappaens permisjon også var ferdig, og barnet skulle i barnehage... Men det er en annen historie (og det gikk selvsagt kjempefint, alle gangene, det også!)

Masse lykke til med jobbstarten til uka! Det blir nok kjempegodt å gjøre noe annet enn babygreier igjen, og så spennende å bli kjent med nye folk og kanskje nye oppgaver også.

Takk for denne❤️ Det hjelper på å få lese om sånne erfaringer.

[Ingriidf]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vet hvordan det er. Du må fokusere på alle de dagene du kommer til å faktisk få med henne. Ta en dag av gangen ❤️ Dere har mange helger, fine ferier og dager midt i uken som dere kan kose dere. Ettermiddag og morgener osv. Og kanskje blir det bra for deg å være på jobb også. Jeg er som deg, elsker å være med ungene mine, men jeg liker og har godt av jobben likevel. Prøv å leve i øyeblikket og tenk at nå er du på jobb, gjør det beste ut av det, du kan ikke være to steder samtidig. Lykke til!

Anonymkode: e1c40...5b8

Tusen takk!❤️ Ja, sosial omgang med venner får ihvertfall vente til etter leggetid så jeg får all mulig tid sammen med henne😂