Hun vil ikke ha bonusbarn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Så pikk er viktigere for deg en barna? 

Anonymkode: 2255c...0ae

Pikk er nydelig når den sitter på rette mannen/pappaen 😃🥰

Pikken hans beriker livet mitt hver dag og kjærligheten og omsorgen hans for meg gjør meg til en enda bedre mamma. 

Hadde han ikke vært en god pappa for sine og mitt barn da hadde pikken vært uinteressant for meg. Punktum.

Anonymkode: f65bd...269

[AnonymBruker]

Hun er fornuftig 👍

Anonymkode: 5eae0...d92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Skjønner henne kjempe godt. Jeg har alltid styrt laaaangt unna menn med barn fra før. Har aldri vært interessert i å gå inn i et forhold hvor du risikerer å måtte bo med andres barn. Det er da fullstendig lov å ha den preferansen eller blir du krenket av det liksom? 

Anonymkode: 5ebd4...78a

Har du barn fra før?

Anonymkode: 7677f...314

[AnonymBruker]

Bonusbarn et hjertelig velkommen for min del, men jeg ønsker ikke flytte sammen med en som har barn i hus. Jeg ønsker ikke rive opp det trygge for mine barn!

Anonymkode: 3cdb8...cb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.3.2025 den 20.48):

Har såvidt datet ei som sier hun er svært skeptisk til å få seg ny samboer. Hun bor alene med sin 8 år gamle sønn og gikk fra barnefar for ca ett år siden. Som jeg forstår det, er hun både skeptisk til å flytte inn med en ny mann overhodet (dårlig erfaring med eks-mannens bidragsevne), og hun ønsker ikke å presse på barnet bonussøsken osv. Hun sier at hun kunne vurdert å flytte inn med en mann om barnet var 100% med på det, men å flytte inn med en mann med barn, er uaktuelt. Hun skal altså ikke ha noen bonusbarn.

Er dette merkelig eller forståelig? Selv stusser jeg litt over dette. Hun kan vurdere å la en mann flytte inn og få hennes sønn til bonussønn, men mannen kan ikke ha med seg barn fra tidligere forhold?

Anonymkode: 7677f...314

Jeg tenker også slik. All forskning sier at mine dine være er vondt for barna. Forskjellen på en mann uten barn er at han vil ta til seg det vi har- en mann med barn vil innebære ulike regler, ulike oppdrager stiler, ulike tradisjoner, ulike forventninger, sjalusi mellom barna osv osv osv. Har han ikke barn slipper man alt dette. 

Jeg skal absolutt IKKE være bonus mamma. Jeg ønsker ikke det over hode. Ulike regler, oppdragelse osv er totalt umulig å få til bra. Er min oppfatning. At barna ikke kjenner sjalusi og vonde følelser inn i mellom tror jeg er umulig. Ulike gaver, man får ulikt fra dine foreldre og besteforeldre osv osv osv. 

Jeg vet selvsagt at det er noen få som får det til, men jeg tar ikke sjangsen på at jeg er en av de. Jeg gamlbler ikke med mine barns følelser på den måten. Jeg kommer ikke til å sette barna mine i en slik posisjon. Jeg var skilt meg, de skal slippe å bli påtvunget en annen familie. 

Jeg kommer ikke til å bo med noen før barna mine nærmer seg voksne i alle fall. Som hun du sier, kunne jeg vurdert det om han ikke hadde barn og mitt barn og han kom utrolig godt over ens, st han hadde vist at han ikke var uenig med min oppdragelse, de krav jeg har til hverdagen osv. Jeg kunne vurdert da. Men aldri med bonusbarn. 

Jeg mener jeg gjør det som er til det beste for mitt barn med å etterleve dette. Andre får det til, men jeg tar ikke sjansen.

Anonymkode: d6a5e...527

[NakenPanda]

Jeg har enda nogenlunde kontakt med en gammel kjærestes barn (Hun er 20 nå) selv om vi aldri bodde sammen, vi kom godt overens og det har fra tid til annen hjulpet henne med skoleprosjekter og sist med søknader i forbindelse utdanning.

Faren hennes er ikke spesielt godt rustet til en del av de mer "faderlige" tingene i livet hennes så tror det er litt derfor. 

Snakker ikke med mora heller men jeg tror hun vet.

Tror det for kvinner virker overdrevet fiendtlig mot å akseptere "Brother from another mother" men det er kanskje bare her på KG hvem vet.

Endret 10. mars av NakenPanda

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (På 8.3.2025 den 20.48):

Har såvidt datet ei som sier hun er svært skeptisk til å få seg ny samboer. Hun bor alene med sin 8 år gamle sønn og gikk fra barnefar for ca ett år siden. Som jeg forstår det, er hun både skeptisk til å flytte inn med en ny mann overhodet (dårlig erfaring med eks-mannens bidragsevne), og hun ønsker ikke å presse på barnet bonussøsken osv. Hun sier at hun kunne vurdert å flytte inn med en mann om barnet var 100% med på det, men å flytte inn med en mann med barn, er uaktuelt. Hun skal altså ikke ha noen bonusbarn.

Er dette merkelig eller forståelig? Selv stusser jeg litt over dette. Hun kan vurdere å la en mann flytte inn og få hennes sønn til bonussønn, men mannen kan ikke ha med seg barn fra tidligere forhold?

Anonymkode: 7677f...314

Det er jo ikke merkelig i det hele. Faktisk er det merkelige at ikke flere tenker som henne.

[AnonymBruker]

Hva er det som er rart med det...? Det er da fryktelig mange, både med og uten egne barn, som ikke ønsker å flytte sammen med noen som har barn fra før? 

Jeg hadde aldri villet bli bonusmor. Jeg har to barn selv. Jeg hadde ikke villet utsette meg selv for styret med mine/dine barn. 

Anonymkode: 68228...742

[AnonymBruker]

Med mindre man er helt samstemte på barneoppdragelse så er ikke mine, dine, våre barn noen god ide. Her må man faktisk tenke på barna.

Anonymkode: 157f3...fd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.3.2025 den 20.48):

Har såvidt datet ei som sier hun er svært skeptisk til å få seg ny samboer. Hun bor alene med sin 8 år gamle sønn og gikk fra barnefar for ca ett år siden. Som jeg forstår det, er hun både skeptisk til å flytte inn med en ny mann overhodet (dårlig erfaring med eks-mannens bidragsevne), og hun ønsker ikke å presse på barnet bonussøsken osv. Hun sier at hun kunne vurdert å flytte inn med en mann om barnet var 100% med på det, men å flytte inn med en mann med barn, er uaktuelt. Hun skal altså ikke ha noen bonusbarn.

Er dette merkelig eller forståelig? Selv stusser jeg litt over dette. Hun kan vurdere å la en mann flytte inn og få hennes sønn til bonussønn, men mannen kan ikke ha med seg barn fra tidligere forhold?

Anonymkode: 7677f...314

Dette er VELDIG forstålig!! 

Kan bare snakke for meg selv, og jeg er heller ikke interresert nå og verken date eller utvikle noe mer med en mann som har hjemmeboende barn..... Jeg har barn selv, og selv etter skillsmissen, så har jeg like mye med bonus barnet å gjøre som jeg har med mine "egne"... 
For meg så handler det ikke om barnet, men både jeg og så mange andre damer, så blir det ofte sånn at han har barn, men ansvaret for barnet faller på bonusmor når det kommer til stykket..... Og gjerne da enten uten støtte fra far og/eller uten noe myndighet!! 

Og nei.... Mener ikke ALLE menn/fedre er sånn..! Og ja da,vi damer er ikke feil frie vi heller...

Men den sjansen er jeg ikke villig til å ta..... Uansett hvor involvert mange fedre er, så når det kommer en kvinne i hus,  så endres det.....  Og igjen..... Det er ikke det at det er barna sin skyld..... Men det er ganske surt å ``endelig```bli samboere, bare for å oppdage at det slettes ikke i praksis gjør hverdagen ``lettere``....

Jeg er selv oppvokst med en fantastisk stefar, de siste 35 årene, og jeg har vært stemor i 13 år, til ett barn som bodde 100 % når vi traff hverandre, og som jeg fortsatt etter skillsmissen har like mye med å gjøre, helt frivillig, for det at jeg har lyst, så jeg har litt erfaring...

Det er 3 år siden jeg ble alene, og har vært lykkelig singel, hele tiden..

Så når jeg blir klar for å date igjen, så blir det med menn som kun har voksne barn!  
Barna mine har også en far, så vil ikke være interresset i at han skal bli noe omsorgsperson for mine barn... 

Skulle jeg truffet noen, så vil det bli særbo......  Jeg har dessverre ingen overskudd/kapasitet eller lyst til å ta vare på flere mennesker enn det jeg må! 

Og så lenge jeg har den holdningen, så har jeg ingen ting å gjøre i dating verdenene!! 
Ingen menn fortjener at jeg latt mine tidligere erfaringer og valg, styre mitt syn på han!

Så... Jeg skjønner henne!! 

Og til slutt: Mener ikke alle menn, og ja, vi kvinner er langt fra perfekte!!!! 

 

 

Anonymkode: 63819...6d2

[AnonymBruker]

Når man leser svarene her så er det ikke vanskelig å forstå hvorfor mange menn styrer unna alenemødre…

Anonymkode: 3ac9b...ccf

[Dojakitty]

Smart dame!

[AnonymBruker]

Hadde jeg ikke hatt barn fra før så vill jeg nok valgt en med ikke barn. 
Men når jeg var singel og ble sammen med en som ikke hadde barn så kræsjet det fullstendig med at jeg hadde barn. Han hadde null forståelse av kontakt jeg må ha med ex, at jeg av og til måtte avlyse ting pga syk barn ( fikk ofte svar:Men barnevakten kan passe syke barnet) 

Så flyttet jeg til drømmemannen som har to barn fra før. De og mine har et skikkelig fin søskenforhold og er veldig glade i hverandre. 
Jeg er også glad i mine bonusbarn, man får aldri behandlet de helt lik som egne. Men jeg forskjellsbehandler dem ikke, like regler for alle som bor i huset. 
Største utfordringen har vært var moren som har skapt trøbbel og styr, jobber hardt med å få barna til å hate meg osv. Hun får ikke det til med ene barnet, mens det andre barnet merker jeg blir noe påvirket. Det syntes jeg var tung i starten, men så tenkte jeg nei vet du hva da må jeg bare vise dobbelt så hardt at det barnemor sier stemmer ikke. Så jeg stenger ute det som blir sagt og fortsetter å være god og snill. 
Så ja på en måte har barna det vondt, men ikke med meg. Det faller nok mest hos mor.

Men med det sagt så er ikke bonus foreldrerollen for alle og man må respektere det også. Alle familier er også ulike, mye handler om kjemi også 

Anonymkode: ce1bc...a28