Må antagelig «si fra meg» de to yngste barna - altså kun se de annenhver helg. Jeg er i sorg.

[AnonymBruker]

Hvor mange av dere mener det hadde vært greit at mannen hadde vært helgepappa da. Hun kan i hvert fall ikke forvente mer enn 50%.

Anonymkode: 406eb...342

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er sorgen før hun føler sinne og tar opp kampen. Jeg var der selv. Følte meg underkuet, kunne nesten ikke ta egne valg, lot meg påvirke av hans meninger hele tiden. Nå ble min eks ganske sint for boligen jeg valgte og for første gang klarte jeg å stå i mot hans meninger. 

Kampen er nok i henne, bare under sorgen. Ikke døm henne for dette.

Anonymkode: 54e64...69b

[AnonymBruker]

Spesiell tråd dette, tenker på alle menn som mister den daglige kontakten med barna, som stort sett alltid ender opp med å ha dem annenhver helg, det er noe for oss damer å tenke på. Tydeligvis er det greit at far mister, men ikke mor. Spesielt ja.

Anonymkode: f4230...565

[AnonymBruker]

Aldri i livet om jeg hadde funnet meg i å kun se ungene mine annenhver helg. Da hadde jeg snakket med de eldste om at nå må noen av dere dele rom en stund mens jeg finner et bedre sted å bo. Og sånn er det bare. 

Du kan ikke gjøre dette mot ungene dine, ts! 

Anonymkode: affbc...7f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Spesiell tråd dette, tenker på alle menn som mister den daglige kontakten med barna, som stort sett alltid ender opp med å ha dem annenhver helg, det er noe for oss damer å tenke på. Tydeligvis er det greit at far mister, men ikke mor. Spesielt ja.

Anonymkode: f4230...565

Tja. Jeg er sammen med en mann som stiller særdeles lite opp for ungene. Minste sier rett ut at han ikke vil være hjemme med pappa når han er syk, for pappa er ikke flink til å trøste. Han er mye borte og det kan gå mange dager mellom hver gang han ser pappa, fordi han sover når jeg leverer på skolen, og er på hobby til ungen er i seng om kvelden. Dette skjer OFTE. 

Eldstemann er samboer sitt særkullsbarn, og det barnet ønsker å bo mer hos mor fordi min samboer bruer så mye tid på sin hobby. Såå, en mann som lever og ånder for å være sammen med ungene sine, da er jeg helt enig med deg. Men MANGE menn er veldig ego og setter seg selv først.

Anonymkode: affbc...7f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Spesiell tråd dette, tenker på alle menn som mister den daglige kontakten med barna, som stort sett alltid ender opp med å ha dem annenhver helg, det er noe for oss damer å tenke på. Tydeligvis er det greit at far mister, men ikke mor. Spesielt ja.

Anonymkode: f4230...565

De færreste av oss sier at det er greit at far mister omsorg. Som nevnt tidligere i denne tråden, er det best om mor og far har 50/50 i omsorg hver.

Anonymkode: 11b0c...d17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tja. Jeg er sammen med en mann som stiller særdeles lite opp for ungene. Minste sier rett ut at han ikke vil være hjemme med pappa når han er syk, for pappa er ikke flink til å trøste. Han er mye borte og det kan gå mange dager mellom hver gang han ser pappa, fordi han sover når jeg leverer på skolen, og er på hobby til ungen er i seng om kvelden. Dette skjer OFTE. 

Eldstemann er samboer sitt særkullsbarn, og det barnet ønsker å bo mer hos mor fordi min samboer bruer så mye tid på sin hobby. Såå, en mann som lever og ånder for å være sammen med ungene sine, da er jeg helt enig med deg. Men MANGE menn er veldig ego og setter seg selv først.

Anonymkode: affbc...7f6

Det er selvfølgelig noe helt annet der far ikke bryr seg, da bør han heller ikke ha barna.

Anonymkode: f4230...565

[AnonymBruker]

Du har hatt to år på å finne en løsning?

Kvinn deg opp og finn løvemamma-styrken du har inni der!❤️

Anonymkode: 836b2...c84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvor mange av dere mener det hadde vært greit at mannen hadde vært helgepappa da. Hun kan i hvert fall ikke forvente mer enn 50%.

Anonymkode: 406eb...342

Er ikke så vanlig at noen er helgepappa lenger heller. Heldigvis. 

Anonymkode: 9dae7...ebb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

De færreste av oss sier at det er greit at far mister omsorg. Som nevnt tidligere i denne tråden, er det best om mor og far har 50/50 i omsorg hver.

Anonymkode: 11b0c...d17

50/50 er ikke bestandig best for barna. Jeg mener de bør ha en fast base og godt samarbeid. Er mamma og har eldste barnet mitt 30%. Jeg stiller opp på møter, er på aktiviteter utenfor mine uker for å se barnet og stiller opp på alle måter. Men jeg ønsket ikke at barnet skulle føle på å bo i en bag og aldri få lande et sted før ny avreise. 

Anonymkode: 54e64...69b

[AnonymBruker]

Det jeg synes er skummelt her, er at det er kun en praktisk vurdering. Det er ikke en vurdering av hvem de små barna er mest knyttet til, og hvordan de vil ha det i hjertet sitt med ulike samværsløsninger. Om de er mest knyttet til sin mor, vil det gi dem mye hjertesorg å gå over til kun helgesamvær. Som vil gi seg utslag i sinne, avvisning, dårlig selvfølelse på sikt. Noen barn kan bli apatiske pg nærmest depressive hvis de føler seg sviktet.

Det andre jeg synes er skummelt, er at en samværsavtale er et signert dokument. Den endres kun hvis begge foreldre er enige etter inngåelse. Hvis bare én ønsker endring, kan den andre si Nei, og da må man ta det til retten eventuelt. Og risikere å tape der. Så må man eventuelt vente til barna er store nok til å bestemme selv.

Så jeg hadde strukket meg svært langt for å beholde omsorgsrett i det daglige for alle barna mine. 50/50 for de minste om de kunne taklet det, det er også aldersavhengig og personavhengig. Så finner du en OK bolig, i eller utenfor kommunen, og starter neste kapittel der. Du sover på stua, de store kan få hvert sitt soverom hvis de går med på å dele med de små annenhver uke. Ellers må de dele. Du kan eventuelt dele med de to små også annenhver uke, så tar du stuen annenhver uke. 

Anonymkode: 4d776...586

[AnonymBruker]

Du sover i stua på sovesofa og barna har soverommene. Du har min medfølelse for jeg har selv blitt utsatt for utroskap

Anonymkode: b7612...b2c

[AnonymBruker]

Hvis du bare finner noe med to rom til å begynne med kan de eldste få hvert sitt rom, mens du og de to yngste sover i stua. Det går fint an det også

Anonymkode: 4c5e9...7eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Nei det er ikke alltid man kan dele rom uansett , herlighet altså 

Anonymkode: 95c9c...2fa

Snakk om å være uvitende. selvfølgelig så kan man det. Må man så må man. Barna vil helt sikkert ha familien samlet dem å. Er det snakk om en gutt og ei jente så kan mor dele rom med ene barnet så får ene barnet en krok i stua. Jeg hadde gjort alt for å hjelpe min mor når jeg var tenåring. Hadde ofret lett et rom for det. For å ha hele familien samlet hvis jeg har i tillegg mistet en far. 

Anonymkode: c8460...5ea

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er sårt og mye å tenke på. Man ser seg blind, og det ser mørkt ut, men du må faktisk se hva slags ressurser du har.. 

Du har barnepensjon, du har fast jobb, du kan få bostøtte. Derr klarer dere fint med 2-3soverom. Barna må rett å slett dele i perioder, men dette er jo bare en periode, til du får landet. 

Jeg vil gå ifra her og, men pga omstendigheter som økonomi (lite jobb feks) og alle kvinnefeller, er jeg låst. Du har jo alle mulighetene til å klare det! 

Anonymkode: 6a36e...d01

[AnonymBruker]

minister-mio skrev (13 timer siden):

Vi har egentlig helt syk standard i Norge på hvor mye plass vi syntes vi trenger. Dere kan leie og barna kan dele rom 

Ja, at man heller vil si fra seg barna sine enn å bo trangt en periode er helt drøyt.

Anonymkode: a6353...f03

[AnonymBruker]

Hvor stor leilighet tenker du å kjøpe da? Treroms der de eldste får ha hvert sitt rom og du bor på stuen? Men: Hvis du bare har de minste annenhver helg og betaler barnebidrag, så blir vel det noen tusen i måneden som går til det? Som ellers kunne ha gått til å betale ned på et større lån? For 3000 kroner i måneden får du et lån på rundt 5-600 000. Og da har du nok til å kjøpe en større leilighet.

Jeg skjønner ikke helt logikken din, ts. Handler det også om at du kjenner deg ekstremt sliten? Og ikke orker tanken på å ha alle fire barna boende? Eller kan det handle om raseri mot mannen din? Som gir seg utslag i at du ikke ønsker at han skal få leve et fritt og lettvint liv med de to minste 50%, mens du sliter deg ut med to barn på fulltid og to på deltid? Det er veldig forståelig hvis du har det sånn, og tilgi meg hvis jeg tar feil. Kanskje har du det ikke sånn overhodet. Jeg sliter bare med å forstå dine prioriteringer og lurer på om det er andre forhold enn økonomi som spiller inn her.

Anonymkode: c390f...f83

[AnonymBruker]

Åpenbart at TS ikke VIL ha barna sine hos seg, så det er ingen vits i å argumentere med henne. Hun får heller bruke pengene sine på å betale bidrag.

Anonymkode: d303e...66d

[AnonymBruker]

Hvis du har et godt forhold til de to eldste, så tror jeg nok de vil forstå at enten så må de dele rom, ellers får de se deg mindre. Du må fortelle at sånn er realiteten nå, gjerne fortelle om endringer i økonomi og prioriteringer osv. Finn løsninger. Det blir mindre privatliv. Kanskje de eldste kan ha besøk av venner innimellom mens du tar de to yngste med ut? De eldste kan også bytte på hvem som drar på besøk til en venn, og hvem som har besøk av venn. 

Kanskje du kan finne en leilighet p leie eller kjøpe med 2 soverom? De eldste kan få det største og de yngste det minste. Du kan sove på sofaen når det er samvær. 

Sjekk flere muligheter. Kan du legge ut et innlegg på grupper for de som søker utleieleiligheter? Skriv kort om deg/din familie, område du ønsker, maks leie, også kan du evt skrive at du kan bidra med diverse arbeid mot redusert leie. Feks klipp av plen, stelle hage, male, pass av dyr osv. 

Kjøper du kan du vurdere å leie ut et rom via Airbnb når du ikke har samvær. Da kan du tjene litt på det.

Når du ikke har samvær kan du preppe middager og fryse ned. Da har du bedre tid og planlegge rimelige middager for å spare inn der du kan.

 

Anonymkode: a189c...0fd

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest alle kommentarene

Men stakkars, stakkars deg! For en vond situasjon du er i!Det høres grusomt ut å kjenne på sorg, maktesløshet, kanskje sinne, svik. Det lan hende du kan få hjelp av barnevernstjenesten slik at du kan ha de yngste barna mer enn annenhver helg? Jeg vet ikke, men kanskje verdt et forsøk? Det er jo ikke slik at barnevernet bare vil ta barn, de gir veldig mange støttetiltak. Også økonomisk. Og hvis de to yngste er så barn, de vil jol savne mammaen sin hvis de skal bo slik. 

Kanskje finnes det muligheter via kommunen. Gjeldsrådgiver hos NAV kan ofte regler og kjenner til låne- og andre støttemuligheter. 

Jeg håper du finner en god løsning og føler veldig med deg!

Anonymkode: 862f1...db0