Folk som mener det godt men skal fikse alt

[AnonymBruker]

Jeg har en tøff fortid bak meg, omsorgssvikt og vold hele oppveksten som har formet meg og vært med på valgene jeg har tatt som ung voksen. Jeg har gått i terapi, jeg har jobbet med meg selv, jeg har det så bra som jeg kan få det nå. Likevel skal venner og kjente rundt meg, så snart de får vite litt om meg så kommer regla "søk terapi, snakk med noen, du kan ikke ha det sånn, du kan få det bedre". 

Noen ganger fikser ikke terapi og psykologi alt, sjelden faktisk. Man lærer å fungere på et nivå der en klarer seg, men som på en eller annen måte virker trist for andre så de føler de må hjelpe meg opp? Hva er greia? 

De skal på død og liv snakke, så jeg ikke bærer på ting alene, men jeg har ikke behov for å snakke, la sovende hunder sove, alt må ikke opp og frem. Noen spør jo bare for å få svar, de virker ikke interessert i å hjelpe eller noe, mest glad for at de fikk meg til å fortelle. 

Kan ikke folk bare la andres dritt ligge? 

Anonymkode: 30e47...3c9

[AnonymBruker]

Jeg tror det handler både om hvordan du forteller dette til dem, og hvem de er.

For jeg har aldri opplevd at folk skal snakke om ting uten at jeg selv gir uttrykk for å ønske det. Noen spør selvsagt om jeg har fått hjelp, men ingen har oppfordret meg til å søke hjelp uten å først spørre om jeg har fått det fra før...

Men det å si at du ikke kan ha det sånn, at du kan få det bedre, og at du bør be om hjelp kan handle minst like mye om at de føler du forteller for mye til dem, og at de ikke har mulighet til å hjelpe deg. Jeg har sagt det til noen personer selv, fordi de deler alt for mye med meg, på ting jeg ikke har kompetanse til å være støttespiller på.

Anonymkode: 46dbe...0f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror det handler både om hvordan du forteller dette til dem, og hvem de er.

For jeg har aldri opplevd at folk skal snakke om ting uten at jeg selv gir uttrykk for å ønske det. Noen spør selvsagt om jeg har fått hjelp, men ingen har oppfordret meg til å søke hjelp uten å først spørre om jeg har fått det fra før...

Men det å si at du ikke kan ha det sånn, at du kan få det bedre, og at du bør be om hjelp kan handle minst like mye om at de føler du forteller for mye til dem, og at de ikke har mulighet til å hjelpe deg. Jeg har sagt det til noen personer selv, fordi de deler alt for mye med meg, på ting jeg ikke har kompetanse til å være støttespiller på.

Anonymkode: 46dbe...0f9

Jeg er ikke interessert i å dele, men feks kan det snakkes om ferier og hvor en har vært før, folk deler barndomsferier og slike ting, så spør de meg da og sannheten er jo at vi dro ikke på ferier. Allerede der blir jo folk forskrekket og selv om jeg ikke deler grunnen men sier "det var bare sånn, ikke noe problem" blir de fort "stakkars deg". 

Jeg er ikke interessert i oppmerksomhet eller å dele noe, men jeg har hatt et rart liv på utsiden av samfunnet og det kommer frem når folk snakker om helt vanlige ting. 

Kanskje jeg bør lyve? Si at vi var på hytteferier eller syden, kanskje jatte med? 

Anonymkode: 30e47...3c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg er ikke interessert i å dele, men feks kan det snakkes om ferier og hvor en har vært før, folk deler barndomsferier og slike ting, så spør de meg da og sannheten er jo at vi dro ikke på ferier. Allerede der blir jo folk forskrekket og selv om jeg ikke deler grunnen men sier "det var bare sånn, ikke noe problem" blir de fort "stakkars deg". 

Jeg er ikke interessert i oppmerksomhet eller å dele noe, men jeg har hatt et rart liv på utsiden av samfunnet og det kommer frem når folk snakker om helt vanlige ting. 

Kanskje jeg bør lyve? Si at vi var på hytteferier eller syden, kanskje jatte med? 

Anonymkode: 30e47...3c9

Jeg har vokst opp på gård uten avløser, og vi var på to "ferier" på alle årene jeg bodde hjemme. Begge med to overnattinger. Det har aldri vært noe som sagt stakkars deg av den grunn. 

Jeg er sikker på at dette er mer i din tankebane enn realiteten. 

Anonymkode: e9644...422

[AnonymBruker]

Da har det noe med måten du sier det på å gjøre. Jeg har også mange opplevelser fra barndommen, men har aldri opplevd at folk maser om det. Sier bare sånn; Vi hadde ikke så mange penger da jeg vokste opp, så vi bodde et litt slitt sted» etc. Ingen som maser noe videre med det. Mens hvis jeg hadde lagt ut om at jeg sliter sånn med dette osv, så legger man jo opp til at føl føler de må si noe som kan hjelpe. 

Anonymkode: 7812d...49d

[AnonymBruker]

Det kan være noe med måten du forteller det på. Men det kan også handle om at dine venner ikke har opplevd noe særlig motstand i livet selv. 

Tanken om at terapi er frelsen er naiv. Det virker som om du allerede har jobbet deg igjennom mye og er fornøyd selv. 

Anonymkode: ae8d3...89f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vokst opp på gård uten avløser, og vi var på to "ferier" på alle årene jeg bodde hjemme. Begge med to overnattinger. Det har aldri vært noe som sagt stakkars deg av den grunn. 

Jeg er sikker på at dette er mer i din tankebane enn realiteten. 

Anonymkode: e9644...422

Nei de sier det. Stakkars deg, enda jeg sier det på en helt vanlig måte. Men neste gang dikter jeg opp en sammenheng. 

Anonymkode: 30e47...3c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det kan være noe med måten du forteller det på. Men det kan også handle om at dine venner ikke har opplevd noe særlig motstand i livet selv. 

Tanken om at terapi er frelsen er naiv. Det virker som om du allerede har jobbet deg igjennom mye og er fornøyd selv. 

Anonymkode: ae8d3...89f

Takk jeg er fornøyd, men tror jeg må bare dikte noen hvite løgner eller sammenhenger for ting. 

Anonymkode: 30e47...3c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det kan være noe med måten du forteller det på. Men det kan også handle om at dine venner ikke har opplevd noe særlig motstand i livet selv. 

Tanken om at terapi er frelsen er naiv. Det virker som om du allerede har jobbet deg igjennom mye og er fornøyd selv. 

Anonymkode: ae8d3...89f

Haha ikke sant. Terapi skal liksom løse alt fra annerledes personlighet til tunge helseproblem. Nope. Jeg har prøvd terapi men det gjorde nada for meg.

Anonymkode: 47203...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Haha ikke sant. Terapi skal liksom løse alt fra annerledes personlighet til tunge helseproblem. Nope. Jeg har prøvd terapi men det gjorde nada for meg.

Anonymkode: 47203...300

Terapi forandret selvsagt ikke ens personlighet, bare visse vaner og tankemåter.

Men høres ikke ut som du egentlig har vært i terapi heller. 

Anonymkode: 1c4e8...046

[AnonymBruker]

Hvis du ikke ønsker spørsmål og omsorg, så tenker jeg du må finne noen fraser du bruker. Du kan si noe av det du skriver her: at du har levd et litt spesielt liv. Da antyder du at ting ikke var helt i orden som barn, men samtidig at du ikke vil snakke om det. 

Anonymkode: 1c4e8...046

[AnonymBruker]

Jeg opplever svært sjelden at folk tar tak i det jeg sier mer enn det jeg hadde som intensjon. Siden du har vokst opp på utsiden av samfunnet som du sier er at du gjerne ikke har alle de sosiale kodene like mye "i ryggmargen" som mange andre. Du syns kanskje disse tingene er litt ubehagelig å snakke om, og selvom du svarer med vanlig stemme og i et helt fint tonefall så kan det hende at kroppsspråket viser at du syns det er ubehagelig? Eller du forteller mer enn du tror?

En mestringsstrategi så slipper å lyve, som jo garantert kommer tilbake og biter deg er å stille noen spm til den som forteller, med litt info fra en selv; "Jeg vokste opp med ingen ferier i utlandet jeg, hvordan var Spania på 2000 tallet da, mot for nå 20 år senere? Færre influencere iallfall". Dette var et dårlig eksempel, men da har man vevd inn litt informasjon, stortsett nok til at folk ikke spør mer. Stiller de spm om hvor man var på ferie likevel så svarer man jo at man vokste opp med lite penger, så ferie ble litt som det ble og ingen større opplevelser å snakke om.

Og det er faktisk også helt ok å være ærlig når noen foreslår terapi, at det har du prøvd og livet er faktisk ok sånn det er nå :)

Anonymkode: 6427a...d84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Terapi forandret selvsagt ikke ens personlighet, bare visse vaner og tankemåter.

Men høres ikke ut som du egentlig har vært i terapi heller. 

Anonymkode: 1c4e8...046

Jo har dessverre det. Men får ikke endret vaner og tankemåter. Og ingen terapi i verden hjelper for sorgen min over å være sengeliggende, og vite at de årene jeg har igjen, neppe blir bedre enn livet her og nå.

Anonymkode: 47203...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er ikke interessert i å dele, men feks kan det snakkes om ferier og hvor en har vært før, folk deler barndomsferier og slike ting, så spør de meg da og sannheten er jo at vi dro ikke på ferier. Allerede der blir jo folk forskrekket og selv om jeg ikke deler grunnen men sier "det var bare sånn, ikke noe problem" blir de fort "stakkars deg". 

Jeg er ikke interessert i oppmerksomhet eller å dele noe, men jeg har hatt et rart liv på utsiden av samfunnet og det kommer frem når folk snakker om helt vanlige ting. 

Kanskje jeg bør lyve? Si at vi var på hytteferier eller syden, kanskje jatte med? 

Anonymkode: 30e47...3c9

De ber deg gå i terapi fordi du ikke var på ferie som barn??

Mange som har vokst opp i helt vanlige familier var ikke på ferier. Vi var ikke det, og jeg har aldri hørt noen si at det er synd i meg av den grunn. Jeg har heller aldri hørt noen synes synd i meg eller har ment jeg trenger terapi selv om jeg sier at jeg ikke gikk i barnehage eller sfo fordi vi ikke hadde råd til det. Noen hever øynene litt når jeg sier jeg begynte lage middag til hele familien da jeg var 9 år, fordi ingen voksne var hjemme, men det har aldri vært noe mer enn det...

Anonymkode: 46dbe...0f9

[Irak]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har en tøff fortid bak meg, omsorgssvikt og vold hele oppveksten som har formet meg og vært med på valgene jeg har tatt som ung voksen. Jeg har gått i terapi, jeg har jobbet med meg selv, jeg har det så bra som jeg kan få det nå. Likevel skal venner og kjente rundt meg, så snart de får vite litt om meg så kommer regla "søk terapi, snakk med noen, du kan ikke ha det sånn, du kan få det bedre". 

Noen ganger fikser ikke terapi og psykologi alt, sjelden faktisk. Man lærer å fungere på et nivå der en klarer seg, men som på en eller annen måte virker trist for andre så de føler de må hjelpe meg opp? Hva er greia? 

De skal på død og liv snakke, så jeg ikke bærer på ting alene, men jeg har ikke behov for å snakke, la sovende hunder sove, alt må ikke opp og frem. Noen spør jo bare for å få svar, de virker ikke interessert i å hjelpe eller noe, mest glad for at de fikk meg til å fortelle. 

Kan ikke folk bare la andres dritt ligge? 

Anonymkode: 30e47...3c9

Det viktigste er at du selv føler du mestrer din egen hverdag. Det er det som betyr noe. Da setter du grenser. Sier at det er hyggelig at de bryr seg, og at du har full oversikt over ditt eget liv. Vær glad noen bryr seg. Alternativet hadde vært mye tristere på sikt, men jeg kan forstå at det kan føles invaderende for deg og at du helst vil være i fred. Det må andre mennesker respektere. Du har full råderett over eget liv. Selv har jeg måttet kutte ut noen mennesker fra mitt liv for at de ble for invaderende og nærgående. Det er stor forskjell på dem som oppriktig bryr seg med omsorg, og dem som bare vil grave. Du har full rett til og ansvar for å luke ut dem som ikke gjør deg noe godt. 

Lykke til 🤞 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har en tøff fortid bak meg, omsorgssvikt og vold hele oppveksten som har formet meg og vært med på valgene jeg har tatt som ung voksen. Jeg har gått i terapi, jeg har jobbet med meg selv, jeg har det så bra som jeg kan få det nå. Likevel skal venner og kjente rundt meg, så snart de får vite litt om meg så kommer regla "søk terapi, snakk med noen, du kan ikke ha det sånn, du kan få det bedre". 

Noen ganger fikser ikke terapi og psykologi alt, sjelden faktisk. Man lærer å fungere på et nivå der en klarer seg, men som på en eller annen måte virker trist for andre så de føler de må hjelpe meg opp? Hva er greia? 

De skal på død og liv snakke, så jeg ikke bærer på ting alene, men jeg har ikke behov for å snakke, la sovende hunder sove, alt må ikke opp og frem. Noen spør jo bare for å få svar, de virker ikke interessert i å hjelpe eller noe, mest glad for at de fikk meg til å fortelle. 

Kan ikke folk bare la andres dritt ligge? 

Anonymkode: 30e47...3c9

Jeg ber alltid folk om de har vurdert profesjonell hjelp når de "trauma dumper" på meg; altså når de klager bare for å få ut dritten sin, uten å høre om mottaker er klar for å høre om traumer og tunge ting. Tviler på at det er det du gjør, men bare vær obs på at det ikke skjer. 

Anonymkode: 688a9...449

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har en tøff fortid bak meg, omsorgssvikt og vold hele oppveksten som har formet meg og vært med på valgene jeg har tatt som ung voksen. Jeg har gått i terapi, jeg har jobbet med meg selv, jeg har det så bra som jeg kan få det nå. Likevel skal venner og kjente rundt meg, så snart de får vite litt om meg så kommer regla "søk terapi, snakk med noen, du kan ikke ha det sånn, du kan få det bedre". 

Noen ganger fikser ikke terapi og psykologi alt, sjelden faktisk. Man lærer å fungere på et nivå der en klarer seg, men som på en eller annen måte virker trist for andre så de føler de må hjelpe meg opp? Hva er greia? 

De skal på død og liv snakke, så jeg ikke bærer på ting alene, men jeg har ikke behov for å snakke, la sovende hunder sove, alt må ikke opp og frem. Noen spør jo bare for å få svar, de virker ikke interessert i å hjelpe eller noe, mest glad for at de fikk meg til å fortelle. 

Kan ikke folk bare la andres dritt ligge? 

Anonymkode: 30e47...3c9

En av de bedre refleksjonene jeg har lest på kvinneguiden. 

Enkelte er nok som du sier mer nysgjerrige enn at de har kunnskap å hjelpe. 

Anonymkode: 6ac09...5ce