hva gjør deres 9 år gamle gutt?

[AnonymBruker]

Føler jeg gir guttungen for mye ansvar, han står opp selv på hverdagen, lager seg skolemat og frokost, kler på seg å går til skolen, når jeg jobber seinvakt, lager å spiser han kveldsmat, gjør jeg klar for natten og sover gjennom natten han blir 10 nå. Når jeg spør om han får for mye ansvar så svarer han at han trives når han får styre hjemme alene, han har 2 storesøsken som ordner til han hjemme

Anonymkode: 02a49...448

[AnonymBruker]

Jeg hevet øyebrynene når jeg så lista over alt han gjør, men når jeg ser at han er yngst av tre… da tenker jeg det er mer forståelig. Da min førstefødte var 9 ordnet han seg på skolen selv, pakket sekk og matpakke. (Smurte ikke, da jeg smurte til yngre søsken og derfor smurte til han også) Men kveldsstell fikk han hjelp til. 
Min yngste som nå er 7, gjør mye av det du har på din liste, men han gjør det sammen med søsken som er 9 og 12 år. Nå vet jeg ikke aldersspenn på dine barn, men mine gjør mye sammen. 12 åringen har litt ansvar og passer på at de yngre husker tiden når de skal ordne seg om morgenen etc… 

Jeg tenker at så lenge barnet synes ansvarsmengden er grei er det bare bra å få ansvar. Selvstendige barn er mangelvare i dagens samfunn. 

Anonymkode: 9c988...dfb

[AnonymBruker]

Men, om han har to større søsken som er hjemme og er med, så er han ikke alene om ting slik det først fremsto. Da har han jo noen å dele tingene med på en måte? Da er det vel fint! Er ikke som han sittet alene hele ettermiddagen, legger seg og sover og ser deg neste morgen. Det hadde vært - ikke for mye ansvar - men for mye overlatt til seg selv…etter min mening. Men med to eldre søsken i hus er jo dette bare fin. Min 9-åring er første barn og har yngre søsken, så vi har en litt annen verden kan man si. Vi har også en forelder i bare 50% arbeid dessverre (!!!) av helsemessige årsaker, så vi har også tid til å smøre matpakker hver dag, tid til koslig lesestund på senga osv. hadde vært noe annet om vi ikke hadde tiden.

Anonymkode: fe32e...85a

[AnonymBruker]

Hvis han får det til uten problemer, at det ikke går utover andre ting og selv sier han trives med det så tenker jeg det er greit. De vokser på ansvar, altfor mange blir behandlet som babyer altfor lenge.

Anonymkode: 37723...af7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.3.2025 den 8.29):

Men, om han har to større søsken som er hjemme og er med, så er han ikke alene om ting slik det først fremsto. Da har han jo noen å dele tingene med på en måte? Da er det vel fint! Er ikke som han sittet alene hele ettermiddagen, legger seg og sover og ser deg neste morgen. Det hadde vært - ikke for mye ansvar - men for mye overlatt til seg selv…etter min mening. Men med to eldre søsken i hus er jo dette bare fin. Min 9-åring er første barn og har yngre søsken, så vi har en litt annen verden kan man si. Vi har også en forelder i bare 50% arbeid dessverre (!!!) av helsemessige årsaker, så vi har også tid til å smøre matpakker hver dag, tid til koslig lesestund på senga osv. hadde vært noe annet om vi ikke hadde tiden.

Anonymkode: fe32e...85a

Har jo også stort sett mulighet til det du beskriver, men enkelte dager er jeg på jobb å da kan jeg ikke gjøre det, vel mye hadde jeg ikke gjort uansett, vil jo at barna skal bli selvstendig så da må de få prøve, i dag fant 9 åringen ut at han skulle lage seg omelett, han har aldri gjort det men fikk lov om han ryddet, han klarte å lage mat å steike det å slå av plata, men ble potte sur når han måtte rydde å vaske. Jeg kunne gjort det å slippe konfrontasjon men hva lærer han, eller jeg kunne gjort det for jeg var hjemme. Storesøsken er 13 og 17, de kan lage fullverdige middager planlegge menyer å handle, alt for de får lov å prøve, å ikke for de måtte når jeg var borte, men for de fikk lov når jeg var hjemme.

Anonymkode: 02a49...448