Adhd som voksen kvinne over 30 år

[AnonymBruker]

Jeg er for tiden uføretrygdet. 

Ingen venner. Aldri hatt en jobb. Har problemer knytte vennskap og kan være impulsiv. Tror det at jeg noen ganger kan si ting impulsivt om jeg skulle bli bedre kjent med noen, at folk opplever meg som vanskelig å knytte bånd med.

Som regel er jeg relativt stille og rolig. Selektiv mutisme som barn, men når leser om adhd hos kvinner fra google søk, kan jeg kjenne meg igjen i mye av det og det går mening knyttet til alle de andre problemene.

Jeg vet adhd er en trend og det ikke er alle som får den diagnosen mer siden alle har det, men jeg sliter jo. Jeg foreningen hjelp og mye feilbehandling. Jeg er allerede nå på 15 året diagnosert med en personlighetsforstyrrelse som egentlig aldri har hjulpet meg med noe. Den har bare gjort meg mer isolert og ensom, Til at jeg istede tenker som det som står om personlighetsforstyrrelsen og begrenser meg knyttet til den.

Er det fy fy å selvdiagnosere seg med adhd eller ta forholdsregler med det som står om adhd diagnose (for kvinner) og tilpasse livet sitt etter dette, uten å få en offisielt diagnose? Jeg er snart 40 år og kommer nok aldri uti arbeid uansett så det er ingenting å tilrettelegge for eller hjelpe med som kan være nyttig for de med adhd.

Jeg sliter med dagligdagse oppgaver som å dusje, komme i gang. Kan utsette ting. Kan ødelegge og være slem med andre uten ar jeg egentlig mente vondt med det eller mente være slem, men andre tolker det som slem. Jeg hadde hendelse som barn å, hvor jeg sa til en annen at hun var dårlig til å synge . Det var etter vi hadde vært ute å lekt og vi skulle inn og hun andre nynnet eller sang smått når vi var på tur gå inn og da kom det bare ut av meg "du er dårlig til å synge". Jeg mente det ikke sånn. Etter det øyeblikket la hun meg nok mere til som hat og jeg ble muligens mislikt, ingen kontakt. Når jeg sa det tenkte jeg ikke over hva jeg sa. Kanskje hjernen min tolket det som humor , men andre misforsto det. Det verste er at denne hendelsen kan jeg ikke snakke eller nevne om for behandlere eller psykolog, for de tror jeg bare alltid har vært en enstøing fordi de har kun lest rapporter som beskriver den jrg var på skolen som var stikk motsatt (selektiv mutisme).

Jeg vet ikke hva vil med dette innlegget. Er det flere som føler de har adhd og kjenner seg igjen?

Greit å selvdiagnosere seg som adhd og tilpasse livet sitt deretter hvis en føler det hjelper og lærer seg selv bli mer bevisst og innsiktsfull på seg selv, selv om en offisielt ikke har noe adhd diagnose og mest sannsynlig aldri vil få en adhd diagnose?

 

 

Anonymkode: 0dead...8d9

[AnonymBruker]

Nei. Det er pga sånne som deg at diagnosen har blitt så stigmatisert. Er kun psykiater som kan stille diagnose. Høres mer ut som du er deprimert og trenger hjelp

Anonymkode: 728c1...d9a

[AnonymBruker]

Med PF kan man ha likhetstrekk på enkelte punkter med adhd, og omvendt. Hvilken PF er det snakk om?

Anonymkode: e7dc4...9fb

[Gjest StumpyHero]

Det er ingenting i veien for at du kan ta i bruk nyttige tips og triks som brukes for de som har adhd, kjør på. Det handler i stor grad om å skape en struktur. Skrive lister, prioritere få og korte oppgaver om gangen og lignende. Du trenger ikke dusje, vaske husk, handle mat og rydde i hagen samme dag. Velg gjerne en oppgave i starten.  Det står masse nyttig på nett. 

Det er kun psykologspesialist eller psykiater som kan gi deg en diagnose. Man skal ha stor funksjonssvikt før man blir utredet i det offentlige og symtomene skal ha vært til stede før 12 års alder. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nei. Det er pga sånne som deg at diagnosen har blitt så stigmatisert. Er kun psykiater som kan stille diagnose. Høres mer ut som du er deprimert og trenger hjelp

Anonymkode: 728c1...d9a

Jeg sa til behandlere at kanskje hadde depresjon, men da sa de nei. Det har jeg nok ikke fordi jeg har ikke noe mindre interesse i interesser og sånt.

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Med PF kan man ha likhetstrekk på enkelte punkter med adhd, og omvendt. Hvilken PF er det snakk om?

Anonymkode: e7dc4...9fb

Schizoid. Men jeg ønsker venner og være del av familie selv om diagnosen ikke sier det. Det er bare at jeg finner det vanskeilg knytte relasjoner og det ofte blir misforståelser fordi jeg blir impulsiv og kan dele for mye og mye sånt.

StumpyHero skrev (9 timer siden):

Det er ingenting i veien for at du kan ta i bruk nyttige tips og triks som brukes for de som har adhd, kjør på. Det handler i stor grad om å skape en struktur. Skrive lister, prioritere få og korte oppgaver om gangen og lignende. Du trenger ikke dusje, vaske husk, handle mat og rydde i hagen samme dag. Velg gjerne en oppgave i starten.  Det står masse nyttig på nett. 

Det er kun psykologspesialist eller psykiater som kan gi deg en diagnose. Man skal ha stor funksjonssvikt før man blir utredet i det offentlige og symtomene skal ha vært til stede før 12 års alder. 

Jeg var i bup og ppt og alt sånt før 12 års alder. Kom i det systemet allerede barnehage. Jeg bor fortsatt hjemme hos foreldre og da selv om er over 30

Anonymkode: 0dead...8d9

[AnonymBruker]

Det der høres virkelig ikke ut som adhd

Anonymkode: b1137...7f2

[AnonymBruker]

Hvis en isolerer utfordringene/symptomene en har, så spiller det ingen rolle hvilken diagnose de kan ligge under, bare en jobber/får hjelp til å takle de. Om en har en utfordring, si at en er svært glemsom, så kan det symptomet være en del av depresjon, adhd, alzheimer, overgangsalderen etc. Hvis da rådene en gir glemske person med ADHD virker på deg, så bruke de rådene, om du så har den diagnosen eller ikke. Det spiller ingen rolle, bare det hjelper!

Anonymkode: 44c4c...381

[Gjest StumpyHero]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var i bup og ppt og alt sånt før 12 års alder. Kom i det systemet allerede barnehage. Jeg bor fortsatt hjemme hos foreldre og da selv om er over 30

Drøft det med behandleren din. Det er hen som kjenner deg best og kan gå gjennom symptomene du har. Ikke svar på spørsmål med ADHD briller på der du prøver å passe inn i en diagnose, men vær ærlig med deg selv. De fleste med adhd har ikke alle symptomer.

Personlig (og min mening) så syntes jeg ikke dette høres ut som ADHD og det er en positiv ting! Ta allikevel en prat med behandler/ eller fastlegen for å få det utelukket. 

 

[AnonymBruker]

Du kan teste ut og prøve det du vil. Om det hjelper deg i hverdagen, er jo det positivt, uansett diagnose eller ikke. Hva slags ting er det du tenker å prøve ut? 

Anonymkode: 505df...552

[AnonymBruker]

Det er ingenting av det du skriver som er nødt til å være ADHD, TS. Jeg syns ikke det høres ut som ADHD sånn basert på HI.
Dette kan være alt fra autisme til traumereaksjoner til pf. Husk at flere diagnoser satt i psykiatrien har mange overlappende symptomer, så det er vanlig å kunne kjenne seg igjen i flere ting. 

Jeg kan kjenne meg igjen i både ADHD og autisme, men har ocd og traumer - som gir veldig like symptomer på flere områder. Anbefaler deg at du får skikkelig utredning via DPS, så du kan få riktig type oppfølging/behandling. 

Anonymkode: d89c9...896

[AnonymBruker]

Hei😃 Jeg har nylig fått adhd-diagnose og jwg er mange år eldre enn deg. Var selv selektiv mutant som barn. Redd for alt. 

Jeg sliter m vennskap, er ufør,mye alene. Fikk først en diagnose jeg både kjente meg igjen i og ikke. Har etter lang kamp nå fått adhd -diagnose. Gleder meg til å prøve ut medisiner etter paralyse og freezmood i mange år.

Anonymkode: 60dc9...626

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei😃 Jeg har nylig fått adhd-diagnose og jwg er mange år eldre enn deg. Var selv selektiv mutant som barn. Redd for alt. 

Jeg sliter m vennskap, er ufør,mye alene. Fikk først en diagnose jeg både kjente meg igjen i og ikke. Har etter lang kamp nå fått adhd -diagnose. Gleder meg til å prøve ut medisiner etter paralyse og freezmood i mange år.

Anonymkode: 60dc9...626

❤️

Anonymkode: 4cd29...528

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg er for tiden uføretrygdet. 

Ingen venner. Aldri hatt en jobb. Har problemer knytte vennskap og kan være impulsiv. Tror det at jeg noen ganger kan si ting impulsivt om jeg skulle bli bedre kjent med noen, at folk opplever meg som vanskelig å knytte bånd med.

Som regel er jeg relativt stille og rolig. Selektiv mutisme som barn, men når leser om adhd hos kvinner fra google søk, kan jeg kjenne meg igjen i mye av det og det går mening knyttet til alle de andre problemene.

Jeg vet adhd er en trend og det ikke er alle som får den diagnosen mer siden alle har det, men jeg sliter jo. Jeg foreningen hjelp og mye feilbehandling. Jeg er allerede nå på 15 året diagnosert med en personlighetsforstyrrelse som egentlig aldri har hjulpet meg med noe. Den har bare gjort meg mer isolert og ensom, Til at jeg istede tenker som det som står om personlighetsforstyrrelsen og begrenser meg knyttet til den.

Er det fy fy å selvdiagnosere seg med adhd eller ta forholdsregler med det som står om adhd diagnose (for kvinner) og tilpasse livet sitt etter dette, uten å få en offisielt diagnose? Jeg er snart 40 år og kommer nok aldri uti arbeid uansett så det er ingenting å tilrettelegge for eller hjelpe med som kan være nyttig for de med adhd.

Jeg sliter med dagligdagse oppgaver som å dusje, komme i gang. Kan utsette ting. Kan ødelegge og være slem med andre uten ar jeg egentlig mente vondt med det eller mente være slem, men andre tolker det som slem. Jeg hadde hendelse som barn å, hvor jeg sa til en annen at hun var dårlig til å synge . Det var etter vi hadde vært ute å lekt og vi skulle inn og hun andre nynnet eller sang smått når vi var på tur gå inn og da kom det bare ut av meg "du er dårlig til å synge". Jeg mente det ikke sånn. Etter det øyeblikket la hun meg nok mere til som hat og jeg ble muligens mislikt, ingen kontakt. Når jeg sa det tenkte jeg ikke over hva jeg sa. Kanskje hjernen min tolket det som humor , men andre misforsto det. Det verste er at denne hendelsen kan jeg ikke snakke eller nevne om for behandlere eller psykolog, for de tror jeg bare alltid har vært en enstøing fordi de har kun lest rapporter som beskriver den jrg var på skolen som var stikk motsatt (selektiv mutisme).

Jeg vet ikke hva vil med dette innlegget. Er det flere som føler de har adhd og kjenner seg igjen?

Greit å selvdiagnosere seg som adhd og tilpasse livet sitt deretter hvis en føler det hjelper og lærer seg selv bli mer bevisst og innsiktsfull på seg selv, selv om en offisielt ikke har noe adhd diagnose og mest sannsynlig aldri vil få en adhd diagnose?

 

 

Anonymkode: 0dead...8d9

Det er ingen ting ved ditt innlegg som skriker ADHD og selvsagt er det ikke greit å selvdiagnostisere .

Anonymkode: 3e0ea...4ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg sa til behandlere at kanskje hadde depresjon, men da sa de nei. Det har jeg nok ikke fordi jeg har ikke noe mindre interesse i interesser og sånt.

Schizoid. Men jeg ønsker venner og være del av familie selv om diagnosen ikke sier det. Det er bare at jeg finner det vanskeilg knytte relasjoner og det ofte blir misforståelser fordi jeg blir impulsiv og kan dele for mye og mye sånt.

Jeg var i bup og ppt og alt sånt før 12 års alder. Kom i det systemet allerede barnehage. Jeg bor fortsatt hjemme hos foreldre og da selv om er over 30

Anonymkode: 0dead...8d9

Og så? Selv om du var i systemet før du fylte 12 så betyr ikke det at du har ADHD.

Anonymkode: 3e0ea...4ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det der høres virkelig ikke ut som adhd

Anonymkode: b1137...7f2

Okei da skal jeg la være selvdiagnose meg som det takk 

Anonymkode: 0dead...8d9

[_popcorn_]

Ryddet for innlegg signert helsepersonell, og tulleinnlegg, og svar til det. 

_popcorn_, adm

[AnonymBruker]

"Er det fy fy å selvdiagnosere seg med adhd eller ta forholdsregler med det som står om adhd diagnose (for kvinner) og tilpasse livet sitt etter dette, uten å få en offisielt diagnose?"

AnonymBruker skrev (På 8.3.2025 den 0.26):

Jeg er for tiden uføretrygdet. 

Ingen venner. Aldri hatt en jobb. Har problemer knytte vennskap og kan være impulsiv. Tror det at jeg noen ganger kan si ting impulsivt om jeg skulle bli bedre kjent med noen, at folk opplever meg som vanskelig å knytte bånd med.

Som regel er jeg relativt stille og rolig. Selektiv mutisme som barn, men når leser om adhd hos kvinner fra google søk, kan jeg kjenne meg igjen i mye av det og det går mening knyttet til alle de andre problemene.

Jeg vet adhd er en trend og det ikke er alle som får den diagnosen mer siden alle har det, men jeg sliter jo. Jeg foreningen hjelp og mye feilbehandling. Jeg er allerede nå på 15 året diagnosert med en personlighetsforstyrrelse som egentlig aldri har hjulpet meg med noe. Den har bare gjort meg mer isolert og ensom, Til at jeg istede tenker som det som står om personlighetsforstyrrelsen og begrenser meg knyttet til den.

Er det fy fy å selvdiagnosere seg med adhd eller ta forholdsregler med det som står om adhd diagnose (for kvinner) og tilpasse livet sitt etter dette, uten å få en offisielt diagnose? Jeg er snart 40 år og kommer nok aldri uti arbeid uansett så det er ingenting å tilrettelegge for eller hjelpe med som kan være nyttig for de med adhd.

Jeg sliter med dagligdagse oppgaver som å dusje, komme i gang. Kan utsette ting. Kan ødelegge og være slem med andre uten ar jeg egentlig mente vondt med det eller mente være slem, men andre tolker det som slem. Jeg hadde hendelse som barn å, hvor jeg sa til en annen at hun var dårlig til å synge . Det var etter vi hadde vært ute å lekt og vi skulle inn og hun andre nynnet eller sang smått når vi var på tur gå inn og da kom det bare ut av meg "du er dårlig til å synge". Jeg mente det ikke sånn. Etter det øyeblikket la hun meg nok mere til som hat og jeg ble muligens mislikt, ingen kontakt. Når jeg sa det tenkte jeg ikke over hva jeg sa. Kanskje hjernen min tolket det som humor , men andre misforsto det. Det verste er at denne hendelsen kan jeg ikke snakke eller nevne om for behandlere eller psykolog, for de tror jeg bare alltid har vært en enstøing fordi de har kun lest rapporter som beskriver den jrg var på skolen som var stikk motsatt (selektiv mutisme).

Jeg vet ikke hva vil med dette innlegget. Er det flere som føler de har adhd og kjenner seg igjen?

Greit å selvdiagnosere seg som adhd og tilpasse livet sitt deretter hvis en føler det hjelper og lærer seg selv bli mer bevisst og innsiktsfull på seg selv, selv om en offisielt ikke har noe adhd diagnose og mest sannsynlig aldri vil få en adhd diagnose?

 

 

Anonymkode: 0dead...8d9

"Er det fy fy å selvdiagnosere seg med adhd eller ta forholdsregler med det som står om adhd diagnose (for kvinner) og tilpasse livet sitt etter dette, uten å få en offisielt diagnose"

Du må ha "vitner" som kjente deg i barndommen, gjennom f.eks elevmappe, foreldre og/eller venner.

Er lurt å utrede seg, men gjør det gjennom vitner - å fortelle om egen barndom medfører ikke så veldig mye.

Merk at det er veldig mange med bissare vrangforestillinger om hva ADHD er,  enkelte tror ADHD og atferdsforstyrrelse (lett å forveksle med autisme) er det samme; kan være lurt å sjekke om en har hatt atferdsforstyrrelse også. Hvis det er noen som sier: Hvis noen sier at: "hadde du ikke hatt ADHD, så skulle du vært autist" - så er det faktisk helt motsatt, en blir utredet for både autisme og ADHD samtidig.

Om atferdsforstyrrelse: Atferdsforstyrrelser hos barn - NHI.no

Anonymkode: 5e051...7b4

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (På 8.3.2025 den 0.26):

Er det fy fy å selvdiagnosere seg med adhd eller ta forholdsregler med det som står om adhd diagnose (for kvinner) og tilpasse livet sitt etter dette, uten å få en offisielt diagnose?

Anonymkode: 0dead...8d9

Det er helt uproblematisk å ta forholdsregler som er ment for folk med ADHD-diagnosen, disse forholdreglene kan hjelpe alle. 

Det er også mulig du har ADHD. Men ADHD overlapper med mange andre diagnoser så det kan være vanskelig å vurdere om du har ADHD. Du skriver at du går til behandler. Har du drøftet dette med behandleren?  

Anonymkode: 7598a...fb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

 

Det er helt uproblematisk å ta forholdsregler som er ment for folk med ADHD-diagnosen, disse forholdreglene kan hjelpe alle. 

Det er også mulig du har ADHD. Men ADHD overlapper med mange andre diagnoser så det kan være vanskelig å vurdere om du har ADHD. Du skriver at du går til behandler. Har du drøftet dette med behandleren?  

Anonymkode: 7598a...fb4

Edit: Det er også en formell diagnose du trenge rom du vil prøve medisiner. 

Anonymkode: 7598a...fb4

[AnonymBruker]

Hvilke tilpasninger tenker du at du skal gjøre?

Anonymkode: 2952f...994