Gå til innhold

Skattelette for de som er i arbeid, foreslår Guri Melby fra Venstre - Vil stimulere folk til å jobbe


Supernaut

Anbefalte innlegg

Kvittre skrev (11 minutter siden):

Alt det du nevner, samt at arbeidslivet har blitt tøffere fordi alt måles i effektivitet og tall. Vi har også blitt mindre inkluderende. Hvis noen er litt « treige « eller produserer dårlig blir man jo uglesett. Er noen år siden man fikk sympati, hjelp, eller ekstra pause hvis man « kjente væromslag på gikta» og det gikk litt tregt i arbeidstiden 😅

Ja jeg tror at langt flere kunne ha stått i arbeid om ikke alt skulle måles i effektivitet og tall, og at nasjonen hadde tjent på dette på sikt. Det har mye å si for psyken at man kjenner seg som en ressurs, en som er til nytte. Jeg setter også et stort spørsmålstegn ved at alle strengt talt må klore seg gjennom 13 års skolegang for å kvalifisere til jobb i det hele tatt.

MEN - det skal likevel lønne seg å jobbe. Jeg har virkelig troen på at ei gulrot kan tippe flere ut i arbeidslivet. For som sagt, jeg har selv vært hjemmeværende med 3 barn og jeg sparte mange tusen kroner per måned på å ikke jobbe. Ungene trengte hverken bhg- eller SFO-plass, jeg slapp bensin- og parkeringsutgifter til jobb, jeg handlet billige tilbudsvarer fra 40%-disken hver morgen og hadde god tid til å finne klær og utstyr som var på salg.

Endret av Rastebenk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Pjatte skrev (12 minutter siden):

Politikere er opptatt av å spare penger i helsevesenet samtidig som de vil ha så mange som mulig til å holde seg friske og gå på jobb. Helt utrolig at de ikke skjønner at de ved å ikke kutte i helsetjenester, hadde flere blitt fanget opp tidligere og fått bedre hjelp og behandling tidligere. I stedet for å straffe de som allerede er syke og dårlige og ikke har helse til å jobbe fulltid, burde de heller fokusere på (og investere penger i) to områder:
- Et velfungerende helsevesen der de har ressurser til både hjelp til forebygging, tidlig utredning og tidlig oppstart av nødvendig behandling. Et helsevesen der man får hjelp når man trenger det, blir fortest mulig frisk og i tillegg unngår å bruke for mye tid i NAV-systemet mens de venter på avklaring.

- Et arbeidsliv der det både stilles krav til arbeidsgivere for å tilrettelegge for sine ansatte, men også tilbys støtte til dette. Enten i form av støtte til det som trengs av utstyr o.l. for tilrettelegging, og/eller i form av økonomisk støtte der bedrifter med delvis uføre arbeidsgivere arbeidstakere får støtte i perioder med mye sykdom på den uføre.

Mulig det er noen få arbeidsledige på trygd/dagpenger som får ræva i gir og blir mer motivert av skattelette for arbeidsaktive, men syke og uføre blir ikke friskere og mer arbeidsfør av at de som er i jobb får skattelette.

Idiotisk skrivefeil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rastebenk skrev (1 minutt siden):

Ja jeg tror at langt flere kunne ha stått i arbeid om ikke alt skulle måles i effektivitet og tall, og at nasjonen hadde tjent på dette på sikt. Det har mye å si for psyken at man kjenner seg som en ressurs, en som er til nytte. Jeg setter også et stort spørsmålstegn ved at alle må klore seg gjennom 13 års skolegang for å kvalifisere til jobb i det hele tatt.

MEN - det skal likevel lønne seg å jobbe. Jeg har virkelig troen på at ei gulrot kan tippe noen flere ut i arbeidslivet. 

Gulroten som i 20% skatt? Tja, må være et lite knippe, hva skatter de i dag om det har stor betydning? 
ellers enig i alt du skriver. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rastebenk skrev (1 time siden):

Det er økonomiske fordeler ved å ikke være i jobb, dette merket jeg godt de 3 gangene jeg var i mammaperm. Man slipper utgifter til transport til og fra jobb, man kan kanskje til og med selge bilen. På min egen arbeidsplass så koster det 1000 per måned bare i parkeringsutgifter, og da er hverken bensin eller bilslitasje inkludert.

Man slipper også utgifter til lønnningspils, gavekasser, julebord og sommerfester som det forventes at man deltar på. Man trenger ikke å betale for arbeidsantrekk eller støttestrømper. Man kan dra på matbutikk kl 09 når man vet at 40 %-diskene er fylt til randen mens vanlige folk må være på jobb, og man har masse tid til å planlegge/forberede billige måltider og til å sjekke ut tilbud på alt fra klær og sko til utstyr.

Man har også god tid til å rydde og organisere hjemmet for å ha god oversikt, samt å reparere barnas klær og utstyr fremfor å måtte kjøpe nytt. Man trenger ikke å betale for SFO og kan klare seg med halv plass i bhg fordi man uansett er hjemme, osv. 

Og det er svært mange med dårlig helse som likevel jobber. F eks jeg har flere kollegaer med diabetes, høyt blodtrykk og migrene og selv så sliter jeg med indre uro og angst. Det er overhodet ikke slik at alle som jobber er 100 % friske og bekymringsfrie. 

Her føler jeg at du er litt inne på noe. Jeg personlig trenger egentlig ikke mindre skatt, men mindre utgifter i forbindelse med jobb. Bare å komme seg til jobb koster mange tusen kr i Bom (nesten 2800 i mnd), drivstoff og andre utgifter en bil trenger. Kollektiv kan jeg glemme, for det er nesten lagt ned. Å dette er bare for å komme til og i fra. 

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supernaut skrev (På 7.3.2025 den 23.29):

Alle som får inntekter i form av trygd og pensjon, får inga glede av dette skattekuttet. Det skal berre treffe dei som står i arbeid.

Det er poenget.

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvittre skrev (2 minutter siden):

Gulroten som i 20% skatt? Tja, må være et lite knippe, hva skatter de i dag om det har stor betydning? 
ellers enig i alt du skriver. 

Jeg hadde kommet innunder 25 % skatt-forslaget med min årslønn. Jeg betaler i dag 36 % skatt samt 50 % av all overtid, så for meg hadde det vært en massiv forskjell om jeg skulle betalt 25 % skatt i stedet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Rastebenk skrev (38 minutter siden):

Ja jeg tror at langt flere kunne ha stått i arbeid om ikke alt skulle måles i effektivitet og tall, og at nasjonen hadde tjent på dette på sikt. Det har mye å si for psyken at man kjenner seg som en ressurs, en som er til nytte. Jeg setter også et stort spørsmålstegn ved at alle strengt talt må klore seg gjennom 13 års skolegang for å kvalifisere til jobb i det hele tatt.

MEN - det skal likevel lønne seg å jobbe. Jeg har virkelig troen på at ei gulrot kan tippe flere ut i arbeidslivet. For som sagt, jeg har selv vært hjemmeværende med 3 barn og jeg sparte mange tusen kroner per måned på å ikke jobbe. Ungene trengte hverken bhg- eller SFO-plass, jeg slapp bensin- og parkeringsutgifter til jobb, jeg handlet billige tilbudsvarer fra 40%-disken hver morgen og hadde god tid til å finne klær og utstyr som var på salg.

Var du hjemmeværende eller hadde mammaperm? Du skriver 2 ulike ting, og det blir vel neppe samme økonomiske utfall. 

det at koster og jobbe tror jeg veldig mange merket under pandemien, da vi ble permittert med 100% lønn og altså satt med utgiftene ved og jobbe i « gevinst «.  Det kan allikevel ikke lønne seg og være hjemmeværende? Men perm  kan lønne seg ja, spesielt når man har så høye utgifter som du har i transport, og har man helse til og ha 3 barn hjemme og lete etter tilbud , salg og se i rest disken. Jeg har null tro på den forslåtte gulroten, men det finnes andre gulrøtter. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi burde heller bruke skattepenger på bedre helsevesen så alle syke får optimal hjelp, både fysisk og psykisk, bedre samarbeid med arbeidsgivere for å holde syke arbeidstakere i jobb, og se på hvilke tiltak de kan gjøre for å unngå at noen friske blir stående utenfor arbeidslivet (f.eks. unge mennesker som faller utenfor i både skole og etterhvert arbeidsliv).

Når det skjæres ned overalt og forventes samme nivå av både arbeidsinnsats og tilbud, så er det jo ikke rart at folk ramler ut av arbeidslivet. Helsevesenet burde ikke drives med mål om å være lønnsomt, det burde drives med mål om å holde høy kvalitet, og gi rask og god hjelp både til rådgivning/forebygging og utredning/behandling, så arbeidsstokken i landet holder seg i gang best mulig og lengst mulig. Skal man ha god kvalitet, må man ta seg råd til å ha nok ansatte og ressurser til at man ivaretar både de ansatte og pasientene. Det vil koste penger, men det vil også bidra til at flere får (tidlig) hjelp og behandling til å både stå lengre i arbeidslivet og unngå langvarige sykemeldinger. Det vil også bidra til at både sykepleiere, leger og andre ansatte i helsevesenet holder lengre ut i jobb og man vil tiltrekke seg flere til disse jobbene. Jeg er sikker på at her kan man spare penger i lengden på å investere ekstra penger nå.

Arbeidslivet bør også reformeres ved at man slakker litt på kravene til de ansatte. Vi er bare mennesker, og noen dager er dårligere enn andre. Noen sliter også mer med ulike ting enn andre. Man kan spare penger på å skjære ned på antall ansatte og stille høyere krav til de gjenværende, men i lengden sliter man ut folk. Da kan selvsagt arbeidsgiver velge å ansette nye folk med bedre helse (inntil de også blir syke), men hvem skal ivareta de utbrente og syke? Hvordan skal de komme seg tilbake i arbeidslivet når de ikke lenger klarer å jobbe like hardt som før, og ingen arbeidsgivere vil ha dem? En ting er folks arbeidsevne, men en annen ting som politikere glemmer er arbeidsgiveres villighet til å ansette folk som har nedsatt arbeidsevne. Mange arbeidsgiver evner heller ikke å ivareta sine ansatte som får nedsatt arbeidsevne, fordi det blir for kostbart og tungvint å tilrettelegge. Spesielt når den ansatte genererer mindre inntekter enn en frisk ansatt.

Jeg tror noen få hjemmeværende foreldre blir motivert til å komme seg ut i arbeid med skattelette som gulrot, men ellers tror jeg skattelette vil ha liten innvirkning på både syke og friske som står utenfor arbeidslivet. Og som andre nevner: skattelette kan også gjøre at flere fulltidsjobbende velger å jobbe deltid istedet for fulltid. Det er vel neppe det Melby hadde i tankene?

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rastebenk skrev (38 minutter siden):

Jeg hadde kommet innunder 25 % skatt-forslaget med min årslønn. Jeg betaler i dag 36 % skatt samt 50 % av all overtid, så for meg hadde det vært en massiv forskjell om jeg skulle betalt 25 % skatt i stedet. 

Så du hadde jobbet mer overtid? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvittre skrev (32 minutter siden):

Så du hadde jobbet mer overtid? 

Hadde ikke trengt det hvis jeg bare skattet 25 % i stedet for 36 % 😊 Men på sikt så kan det godt hende at jeg hadde jobbet mer da ja. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rastebenk skrev (Akkurat nå):

Hadde ikke trengt det hvis jeg bare skattet 25 % i stedet for 36 % 😊 Men på sikt så kan det godt hende at jeg hadde jobbet mer da ja. 

Så det hadde fungert omvendt for deg da? Du hadde jobbet mindre? Spørsmålet var jo om det ville fungere som en gulrot for og få deg til og jobbe MER. Nå , ikke kanskje en gang i fremtiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvittre skrev (Akkurat nå):

Så det hadde fungert omvendt for deg da? Du hadde jobbet mindre? Spørsmålet var jo om det ville fungere som en gulrot for og få deg til og jobbe MER. Nå , ikke kanskje en gang i fremtiden. 

Bedre arbeidsvilkår fungerer jo fint for å få folk til å stå lenger i arbeid da 😊 Så slipper man å bli utbrent osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvittre skrev (1 time siden):

Var du hjemmeværende eller hadde mammaperm? Du skriver 2 ulike ting, og det blir vel neppe samme økonomiske utfall. 

det at koster og jobbe tror jeg veldig mange merket under pandemien, da vi ble permittert med 100% lønn og altså satt med utgiftene ved og jobbe i « gevinst «.  Det kan allikevel ikke lønne seg og være hjemmeværende? Men perm  kan lønne seg ja, spesielt når man har så høye utgifter som du har i transport, og har man helse til og ha 3 barn hjemme og lete etter tilbud , salg og se i rest disken. Jeg har null tro på den forslåtte gulroten, men det finnes andre gulrøtter. 

Jeg hadde begge deler. Mye foreldrepermisjon og noe ulønnet permisjon, dvs hjemmeværende. Poenget var at da merket jeg godt at jeg slapp alle utgiftene jeg hadde ved å jobbe. Mange betaler f eks tusenvis av kroner i måneden bare i bomutgifter til og fra jobb, slik @Milly GeoCad  skrev.

Endret av Rastebenk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kvittre skrev (2 timer siden):

Alt dette. Husker Helsenorge som fungerte og gode gamle trygdekontoret som HJALP folk og holde seg i jobb . 

Det husker jeg også. Og jeg personlig syntes at trygdekontoret, aetat og sosialkontoret fungerte mye bedre da de var delt, kontra etter at de slo seg sammen og ble til NAV.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betasuppe skrev (5 timer siden):

Helsevesenet er dårlig fordi det styres via planøkonomi finansiert av skattesystemet.

På hvilket grunnlag mener du at helsevesenet er dårlig? Jeg har ikke sett en eneste rangering over slike hvor Norge gjør det dårlig? Eller er du bare en slik sosiopat som er sur fordi vi har et helsevesen som dekker alle? Hvilke land utenfor USA er det som ikke har slik finansiering? De subsidierte og obligatoriske sveitsisks forskringene minner jo om en type øremerket skatt egenltig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rastebenk skrev (2 timer siden):

Bedre arbeidsvilkår fungerer jo fint for å få folk til å stå lenger i arbeid da 😊 Så slipper man å bli utbrent osv. 

absolutt, men var det poenget til venstre? Slik jeg forsto det ville de ha oss til og jobbe mer nå, med lavere skatt som gulrot. Ikke gi oss lavere skatt for og gi oss bedre arbeidsvilkår og bedre nettolønn til og jobbe mindre for ikke og bli utbrent? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
malifika skrev (1 time siden):

Det husker jeg også. Og jeg personlig syntes at trygdekontoret, aetat og sosialkontoret fungerte mye bedre da de var delt, kontra etter at de slo seg sammen og ble til NAV.

Jeg tror aldri jeg hadde blitt uføretrygdet av trygdekontoret. Fått hjelp til og holde meg i jobb heller. Det koster litt der og da, men lønner seg på sikt. Det var også bedre og skille etatene av andre grunner. Tenk arbeidsledigheten på 90- tallet, om vi skulle brukt skjellsordet « naver « om folk som mistet jobbene sine. Det gikk bra med de fleste takket være 3 ulike etater som gjorde jobbene sine , og tenkte langsiktig. Nav er bare et pengesluk som for mange ikke fører til noe annet enn og bli trykket ned. Møkk. 

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rastebenk skrev (2 timer siden):

Jeg hadde begge deler. Mye foreldrepermisjon og noe ulønnet permisjon, dvs hjemmeværende. Poenget var at da merket jeg godt at jeg slapp alle utgiftene jeg hadde ved å jobbe. Mange betaler f eks tusenvis av kroner i måneden bare i bomutgifter til og fra jobb, slik @Milly GeoCad  skrev.

Ja, jeg kan bare ikke skjønne at det er mulig og ha så høye bomutgifter at det lønner seg og være ulønnet. Foreldrepermisjon skjønner jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PeeWee skrev (1 time siden):

På hvilket grunnlag mener du at helsevesenet er dårlig? Jeg har ikke sett en eneste rangering over slike hvor Norge gjør det dårlig? Eller er du bare en slik sosiopat som er sur fordi vi har et helsevesen som dekker alle? Hvilke land utenfor USA er det som ikke har slik finansiering? De subsidierte og obligatoriske sveitsisks forskringene minner jo om en type øremerket skatt egenltig. 

Bare sjekk helsekøene, feilopereringer, triksing med pasientlister, stoppeklokkesykepleiere osv. Noen vil være blinde med vilje.

 

https://www.vg.no/nyheter/i/Wn6qK/rapport-4500-doedsfall-skyldes-sykehusskader

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/tok-grep-etter-tv-2-saker-dodsfall-i-60-prosent-av-tilfellene/17519089/

Tabber og neglisjering som følger av offentlig helsevesen har drept langt flere enn COVID på kortere tid

Endret av Betasuppe
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betasuppe skrev (40 minutter siden):

Bare sjekk helsekøene, feilopereringer, triksing med pasientlister, stoppeklokkesykepleiere osv. Noen vil være blinde med vilje.

Finn statistikk som sammenligner Norge med andre land. Hvis ikke er disse to sakene totalt irrelevante. Hvis helsevesenet er så elending, hvorfor lever Nordmenn såpass lenge, og hvorfor lever folk med skattefinansierte helsevesen lenger enn folk i stort sett forsikringsfinansierte USA?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...