Vi har blitt meldt inn til barnevernet

[AnonymBruker]

God kveld.

Så jeg og mannen har blitt meldt inn til barnevernet og jeg er livredd. Kanskje mest redd fordi jeg skjønner begrunnelsen også. Jeg føler jeg er en flink mamma og jeg gjør så godt jeg kan. Jeg kan kanskje sluntre litt med litt for mye skjermtid og en usunn middag i blant, men hvem gjør vel ikke det noen ganger? Men grunnen til at vi ble melt var pga mannen. Her i hus er det jeg som står for for alt som må gjøres, både når det kommer til husarbeid, fikse ting som er ødelagt og følge opp barna. Vi ble tidlig enig om at det var slik det skulle bli siden det var jeg som hovedsakelig ville ha barn, i tillegg til at han bidrar mye mer økonomisk (han tjener vel 4x så mye som meg). Jeg angrer veldig på den avtalen og visste vel egentlig ikke hva jeg sa ja til og hvor hardt det skulle bli. Jeg er helt utkjørt men han nekter å endre på noe fordi en avtale er en avtale.

Han er også veldig dårlig med barn og han vet ikke hvordan han skal håndtere de. Hvis barna blir sur og grinete blir han også sur og grinete med en gang og gidder ikke mer, og bare går. Han kan også komme frem veldig nedlatende når han snakker til meg og barna, som av folk som ikke kjenner han kan tolkes som om han er direkte slem. Er livredd for at barnevernet skal reagere på disse tingene og kanskje de ber han om å ordne alt som jeg pleier å ordne den dagen de er her, også ser de at han ikke mestrer det å hjelpe de med maten eller legge de for eksempel. 

Hvis noen her foreslår å forlate mannen, så er det ikke et alternativ (med mindre det er det eller å miste ungene). Barna skal få lov til å vokse opp med sin far.

Noen andre som har hatt besøk av barnevernet? Kan jeg minste ungene mine selv om jeg er en god mamma?

Anonymkode: e1296...a3f

[AnonymBruker]

Hei

Nei, men de kommer til å komme på besøk hos dere og snakke med barna. 

Om du lar barna få skjer tid, eller for de godteri på en onsdag. 

Her er de bekymret for en mann som hever stemmer osv. 

De vil nok komme med råd slik at de ikke blir mer bekymringer. 

Anonymkode: e980b...c61

[AnonymBruker]

Tror det skal litt til å miste barna. Så lenge en forelder er oppegående, og den andre har problemer som kan løses via veiledning, så tror jeg ikke det er fare. 

Det finnes ulike kurs, barnevernet kan også følge opp med besøk. Mannen din kan også få en liten wake up call. Hvorfor bidrar han ikke? Hvorfor oppfører han seg slik? Er det ting fra egen barndom? Depresjon? Da må han få hjelp. 

Det er ikke sunt for barna å bo slik over lang tid med mindre problemene tas tak i. Og der mener jeg du har et ansvar også. 

Hvis ting ikke bedrer seg kan det hende det beste for barna er å bo hos deg. 

Anonymkode: cdf93...0ba

[AnonymBruker]

Far er jo slem når han oppfører seg sånn mot dere. Det er ikke greit.

Anonymkode: 3bc89...b72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei

Nei, men de kommer til å komme på besøk hos dere og snakke med barna. 

Om du lar barna få skjer tid, eller for de godteri på en onsdag. 

Her er de bekymret for en mann som hever stemmer osv. 

De vil nok komme med råd slik at de ikke blir mer bekymringer. 

Anonymkode: e980b...c61

De spør ikke ungene om de får godteri på en onsdag

 Alvorlig talt!

Anonymkode: 4277f...4c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hei

Nei, men de kommer til å komme på besøk hos dere og snakke med barna. 

Om du lar barna få skjer tid, eller for de godteri på en onsdag. 

Her er de bekymret for en mann som hever stemmer osv. 

De vil nok komme med råd slik at de ikke blir mer bekymringer. 

Anonymkode: e980b...c61

Hvorfor skal de bry seg med at barna får godteri på en onsdag? Og skjermtid får jo alle barn. I større eller mindre grad. De bryr seg om alvorlige ting og ikke sånt.

Anonymkode: 122ce...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror det skal litt til å miste barna. Så lenge en forelder er oppegående, og den andre har problemer som kan løses via veiledning, så tror jeg ikke det er fare. 

Det finnes ulike kurs, barnevernet kan også følge opp med besøk. Mannen din kan også få en liten wake up call. Hvorfor bidrar han ikke? Hvorfor oppfører han seg slik? Er det ting fra egen barndom? Depresjon? Da må han få hjelp. 

Det er ikke sunt for barna å bo slik over lang tid med mindre problemene tas tak i. Og der mener jeg du har et ansvar også. 

Hvis ting ikke bedrer seg kan det hende det beste for barna er å bo hos deg. 

Anonymkode: cdf93...0ba

Han er fra Romania (flyttet til Norge da han var 12 år) og er vokst opp i en kultur der både hans egen far og flertallet av fedrene var alkoholikere og mødrene tok seg av alt. Så i hans hode så er det logisk at han styrer med sitt, mens jeg tar meg av hus og barn, og han synes det burde vær mer enn bra nok siden han ikke drikker og tjener gode penger til familien.

ts

Anonymkode: e1296...a3f

[Flintis]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

God kveld.

Så jeg og mannen har blitt meldt inn til barnevernet og jeg er livredd. Kanskje mest redd fordi jeg skjønner begrunnelsen også. Jeg føler jeg er en flink mamma og jeg gjør så godt jeg kan. Jeg kan kanskje sluntre litt med litt for mye skjermtid og en usunn middag i blant, men hvem gjør vel ikke det noen ganger? Men grunnen til at vi ble melt var pga mannen. Her i hus er det jeg som står for for alt som må gjøres, både når det kommer til husarbeid, fikse ting som er ødelagt og følge opp barna. Vi ble tidlig enig om at det var slik det skulle bli siden det var jeg som hovedsakelig ville ha barn, i tillegg til at han bidrar mye mer økonomisk (han tjener vel 4x så mye som meg). Jeg angrer veldig på den avtalen og visste vel egentlig ikke hva jeg sa ja til og hvor hardt det skulle bli. Jeg er helt utkjørt men han nekter å endre på noe fordi en avtale er en avtale.

Han er også veldig dårlig med barn og han vet ikke hvordan han skal håndtere de. Hvis barna blir sur og grinete blir han også sur og grinete med en gang og gidder ikke mer, og bare går. Han kan også komme frem veldig nedlatende når han snakker til meg og barna, som av folk som ikke kjenner han kan tolkes som om han er direkte slem. Er livredd for at barnevernet skal reagere på disse tingene og kanskje de ber han om å ordne alt som jeg pleier å ordne den dagen de er her, også ser de at han ikke mestrer det å hjelpe de med maten eller legge de for eksempel. 

Hvis noen her foreslår å forlate mannen, så er det ikke et alternativ (med mindre det er det eller å miste ungene). Barna skal få lov til å vokse opp med sin far.

Noen andre som har hatt besøk av barnevernet? Kan jeg minste ungene mine selv om jeg er en god mamma?

Anonymkode: e1296...a3f

Har dere fått vite hvorfor det er sendt bekymringsmelding på dere eller er det noe du tror?

[AnonymBruker]

Det du kan bli tatt for i det lange løp er å ikke bryte opp dersom du mener han er så ubrukelig.

Jeg har mye berettiget og uberettiget erfaring med BV.  Saksansvarlig har all makt. I stor grad går det på trynefaktor.

Anonymkode: ecc5e...818

[AnonymBruker]

Hvordan ble du meldt inn? Helsepersonell/noen nær barna eller en anonym bekymringsmelding?

Anonymkode: f9321...afe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han er fra Romania (flyttet til Norge da han var 12 år) og er vokst opp i en kultur der både hans egen far og flertallet av fedrene var alkoholikere og mødrene tok seg av alt. Så i hans hode så er det logisk at han styrer med sitt, mens jeg tar meg av hus og barn, og han synes det burde vær mer enn bra nok siden han ikke drikker og tjener gode penger til familien.

ts

Anonymkode: e1296...a3f

Men da går du ifra han og viser at kvinner i moderne samfunn ikke sitter passivt?

Anonymkode: ecc5e...818

[AnonymBruker]

Flintis skrev (2 minutter siden):

Har dere fått vite hvorfor det er sendt bekymringsmelding på dere eller er det noe du tror?

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan ble du meldt inn? Helsepersonell/noen nær barna eller en anonym bekymringsmelding?

Anonymkode: f9321...afe

Anonym bekymringsmelding, har fått vite grunnlaget

ts

Anonymkode: e1296...a3f

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal høre på folk som sier du bør gå fra ham fordi han har en annen kultur, hvis du synes det er greit. Men kanskje dere kan bruke pengene han tjener på å gjøre ting lettere for deg - på snekker, rengjøringshjelp, matkasse, barnevakt? 
 

Barnevernet går nok bra. 

Anonymkode: 80853...54b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Far er jo slem når han oppfører seg sånn mot dere. Det er ikke greit.

Anonymkode: 3bc89...b72

Ikke sunt for barn å vokse opp slik så skjønner godt at de reagerer.. At du derimot blir hos en som ikke viser omsorg mot barna sine er trist...  Han er voksen , de er liten.. Han må ta seg sammen og styre tålmodigheten når de små ikke klarer det.. Hvordan skal de eller lære hva de skal gjøre? De kommer til å bli som han.. Hadde stukket med barna.. stakkars.

Anonymkode: d4d6e...daf

[AnonymBruker]

Hvilket grunnlag da? BV skjønner at det er kulturforskjeller. 

Vi ble meldt til bv av miljøkordinator på barneskolen, etter at hun hadde lagt ord i munnen på barnet vårt. For far i huset ble beskyldt for en episode som var meg som hadde vært sint, ikke far.

Uansett, så samarbeidet vi med bv. Vi hadde hjemmebesøk rundt middagstider en dag og prøvde å ha middag som vanlig😅

Etter noen møter hos bv så ble saken avsluttet. Tror ikke barnet husker det igjen en gang.

I etterkant så tenker jeg at vi burde spurt om det var nødvendig å fortsette prosessen, når det hadde gått litt tid. Siden de bare avsluttet saken etter noen få mnd. De kastet bort vår tid, og ikke minst sin egen tid. Uansett så er jeg positiv til BV👍

 

Anonymkode: 74c33...a4a

[stratos79]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

De spør ikke ungene om de får godteri på en onsdag

 Alvorlig talt!

Anonymkode: 4277f...4c5

Nei nettopp det som er poenget. 

Om de har skjermtid, godteri på en Onsdag. De kunne ikke brydd seg mindre. De ser etter helt andre ting. 

[AnonymBruker]

Høres helt på sin plass ut at dere får foreldreveiledning. 

Anonymkode: 505b5...739

[AnonymBruker]

Kan hende at det som kommer ut av dette er at dere som foreldre får hjelp til å kommunisere og samarbeide. Høres jo absolutt ut som at dere trenger hjelp til det. De kommer ikke til å ta barna eller gi deg noen ultimatum om å skille deg fra mannen din. Har jobbet i bv selv og det skal mye til for at noen mister omsorgen for barna. Man skal alltid ha minst mulig inngripen -om det ikke er akutt og det står om barnas liv og helse da. 

Anonymkode: 1909a...435

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

God kveld.

Så jeg og mannen har blitt meldt inn til barnevernet og jeg er livredd. Kanskje mest redd fordi jeg skjønner begrunnelsen også. Jeg føler jeg er en flink mamma og jeg gjør så godt jeg kan. Jeg kan kanskje sluntre litt med litt for mye skjermtid og en usunn middag i blant, men hvem gjør vel ikke det noen ganger? Men grunnen til at vi ble melt var pga mannen. Her i hus er det jeg som står for for alt som må gjøres, både når det kommer til husarbeid, fikse ting som er ødelagt og følge opp barna. Vi ble tidlig enig om at det var slik det skulle bli siden det var jeg som hovedsakelig ville ha barn, i tillegg til at han bidrar mye mer økonomisk (han tjener vel 4x så mye som meg). Jeg angrer veldig på den avtalen og visste vel egentlig ikke hva jeg sa ja til og hvor hardt det skulle bli. Jeg er helt utkjørt men han nekter å endre på noe fordi en avtale er en avtale.

Han er også veldig dårlig med barn og han vet ikke hvordan han skal håndtere de. Hvis barna blir sur og grinete blir han også sur og grinete med en gang og gidder ikke mer, og bare går. Han kan også komme frem veldig nedlatende når han snakker til meg og barna, som av folk som ikke kjenner han kan tolkes som om han er direkte slem. Er livredd for at barnevernet skal reagere på disse tingene og kanskje de ber han om å ordne alt som jeg pleier å ordne den dagen de er her, også ser de at han ikke mestrer det å hjelpe de med maten eller legge de for eksempel. 

Hvis noen her foreslår å forlate mannen, så er det ikke et alternativ (med mindre det er det eller å miste ungene). Barna skal få lov til å vokse opp med sin far.

Noen andre som har hatt besøk av barnevernet? Kan jeg minste ungene mine selv om jeg er en god mamma?

Anonymkode: e1296...a3f

Du mister ikke barna av den grunn. Av erfaring vil jeg si at jeg forstår du selv står i en vanskelig situasjon. Hvis barneverntjenesten blor bekymret på din eller mannens omsorgsevne vil de tilby veiledning som kan gjøre dere begge i stand til å håndtere barna på en enda bedre måte.

Jeg skriver kan da en veldig viktig ting for effekten av det er om dere har selvinnsikt nok til å jobbe med dere selv.

Hvis en av dere nekter å samarbeide og det utvikler seg til en veldig alvorlig situasjon så kan selvsagt saken få litt andre utfall, men da vil jeg tro det heller i retningen samlivsbrudd før omsorgsovertakelse.

Omsorgsovertskelse i en slik situasjon skjer bare om begge foreldre utvikler seg til å være farlig for barna, og ingen er i stand til å ta vare på de i det hele tatt.

I denne situasjonen du beskriver wr veiledning (mest til mannen ut i fra det du beskrivwr) gull verdt spør du meg!

 

Anonymkode: a8ff6...252

[Krist1an]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Han er også veldig dårlig med barn og han vet ikke hvordan han skal håndtere de. Hvis barna blir sur og grinete blir han også sur og grinete med en gang og gidder ikke mer, og bare går. Han kan også komme frem veldig nedlatende når han snakker til meg og barna, som av folk som ikke kjenner han kan tolkes som om han er direkte slem.

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Barna skal få lov til å vokse opp med sin far.

Vil du virkelig at barna skal vokse opp med en far som dette? Hvem vet hva dette vil påvirke de i oppveksten. Kanskje ta godt i mot BV og spørre om råd med det samme de er innom.