Dere over 40, som er venneløse . Har dere det bra, eller prøver dere å få venner?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner godt hva du mener. Min pris var høy, og jeg gikk t.o.m også i terapi for å håndtere relasjoner bedre. Men innså til slutt at prisen var veldig høy. Men det som er verre, er at familie også kan ha en pris. Når det er sagt så ønsker jeg å bruke energi og penger på å pleie et godt vennskap. Hvis det dukker opp en dag.

Anonymkode: a279c...b56

Jeg synes den prisen er tid for min del.  Jeg kunne ikke tenke meg å ikke ha vennene mine, men samtidig jobber jeg turnus og de 6 vennene jeg har ønsker å treffes ofte, og hver  for  seg  siden  de ikke  vet  om  hverandre .  De kjenner ikke hverandre så det blir ofte individuelt og tidvis flere dager i uken, så jeg synes mye av kveld og helg bindes til å være sosial.  Jeg tror nok jeg må lære meg å sette grenser for tiden min 

Anonymkode: 0e33c...233

[AnonymBruker]

Jeg forsøkte lenge, men etter at jeg ble syk så klarte jeg ikke lenger å oppnå kontakt med mennesker. Fikk ikke lenger respons, så nå forsøker jeg ikke lenger. Skal forsøke å finne meg støttegruppe eller lignende.

Anonymkode: b85b5...d86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg synes den prisen er tid for min del.  Jeg kunne ikke tenke meg å ikke ha vennene mine, men samtidig jobber jeg turnus og de 6 vennene jeg har ønsker å treffes ofte, og hver  for  seg  siden  de ikke  vet  om  hverandre .  De kjenner ikke hverandre så det blir ofte individuelt og tidvis flere dager i uken, så jeg synes mye av kveld og helg bindes til å være sosial.  Jeg tror nok jeg må lære meg å sette grenser for tiden min 

Anonymkode: 0e33c...233

Har du forklart dem dette? det blir ofte sånn når det er ulike vennskap, og ikke en liten vennegjeng☺️Da tar det tid å treffe en og en. Men du må jo si fra, og tilpasse deretter.

Anonymkode: a279c...b56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Skulle ønske at jeg turte å reise alene

Anonymkode: f7e0f...115

Man kan starte smått, med steder i Norge, og så utvide etter hvert. Jeg tenker at jeg har bare dette livet. Jeg ble født alene, jeg skal dø alene, i mellomtiden skal jeg også klare alt annet jeg vil gjøre alene  

Anonymkode: db518...7a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Man kan starte smått, med steder i Norge, og så utvide etter hvert. Jeg tenker at jeg har bare dette livet. Jeg ble født alene, jeg skal dø alene, i mellomtiden skal jeg også klare alt annet jeg vil gjøre alene  

Anonymkode: db518...7a5

Dette gjorde jeg, etter at jeg ble skilt-men før jeg ble for syk. Hadde noen av de fineste reisene i mitt liv🥰På noen av turene ble jeg kjent med andre(ikke nordmenn😁), og det var veldig hyggelig. Men det beste var å kunne planlegge ut fra egne forutsetninger, styre meg selv og slippe å ta hensyn eller gå på nåler, som jeg frem til da hadde gjort ved reiser. Være seg min eks eller veninner. Jeg begynte med korte turer i Norge først. I dag er jeg sjeleglad for de opplevelsene og minnene jeg har fra den tiden.

Anonymkode: a279c...b56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du forklart dem dette? det blir ofte sånn når det er ulike vennskap, og ikke en liten vennegjeng☺️Da tar det tid å treffe en og en. Men du må jo si fra, og tilpasse deretter.

Anonymkode: a279c...b56

Jeg er redd for å virke kjip og at det skal se ut som at jeg ikke bryr meg, men hender jeg må si det som det er, når tre spør samme dag om: kino ,strikkekveld og cafe.  Regnestykket går jo ikke opp

Anonymkode: 0e33c...233