Finnes den store kjærligheten for alle?

[Clementine104]

Jeg har lenge tenkt på dette – finner alle i livet den store kjærligheten? Jeg var så heldig å oppleve den en gang i ung alder. Det var sterkt, men vi var for ulike, og til slutt gikk det ikke. Etter det har jeg lett, lengtet og håpet – og det har tatt meg nesten åtte år å finne noe som ligner igjen.

Nå har jeg møtt en mann som virkelig gjør alt for meg. Jeg kjenner at følelsene er sterke begge veier, og at dette er ekte kjærlighet. Men utfordringen er at han er skilt og har barn. Det er en situasjon jeg aldri hadde sett for meg, og jeg vet ikke om jeg klarer å leve med den. Kanskje må jeg gi slipp på kjærligheten igjen, men det beviser i det minste at den finnes – selv om den kan være vanskelig å holde fast i.

Er det noen her som aldri har opplevd ekte kjærlighet? Er det langt imellom de store kjærlighetene i livet, eller er det bare tilfeldigheter?

Endret 7. mars av Clementine104

[Enni]

Den store kjærligheten er ikke nødvendigvis en person. Man kan finne den overalt.

Endret 7. mars av Enni

[AnonymBruker]

Det var fint sagt/skrevet! Aldri tenkt på egentlig! 

Anonymkode: c4e64...e1a

[AnonymBruker]

Tja...det tok meg nesten 50 år å finne den store kjærligheten. Det var mye gråt og tenners gnissel før den tid.

Jeg var opp over ørene forelska i en medstudent da jeg var 27. For ham var det hele en lek. Hadde sånn  kjærlighetssorg at jeg ikke klarte å ta eksamen og raste ned 10 kg. i vekt.

Etter det var det mye prøving og feiling. Mange år med fullstendig tørke også. Men så møtte jeg min nåværende samboer.

Både jeg og følelsene har endret seg på alle disse årene. Den intensiteten som var før er borte. Nå er det en trygg og god kjærlighet med små blaff av "en annen type" forelskelse. 

Anonymkode: 64a98...422

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd flere sterke opplevelser med kjærlighet. Etter min erfaring er ikke styrken det sjeldne, men at det varer. Mange blir så lett distraherte og påvirka av ulike ting i livet, og klarer ikke å trekke i samme trening når de har det vanskelig. Min nåværende kjæreste er i sorg over at faren hans døde brått før, og løser det gjennom mye jobbing. Jeg synes vi får lite tid ilag..men jeg kan ikke styre hans sorg. Rett etter at faren døde så han 20 år eldre ut, og var nesten like til stede i egen kropp. Alt handler ikke om hvor ekte og dyp romantiske kjærlighet er. Jeg søker å få en del av ham, fortsatt. Og at han vet at jeg venter. Eksen min ble sint da jeg selv sørget over ei mor som snart skulle dø. Vi voksne må tåle litt andre ting enn bare sjalusi og usikkerhet. 

Anonymkode: 20fc1...daa

[AnonymBruker]

Der og da føler man vel det er den store kjærligheten men når det blir slutt så var det ikke det, likevel. 

Anonymkode: b0a6f...1b6

[AnonymBruker]

Jeg tror desverre flere aldri finner den store kjærligheten. Jeg føler meg utrolig heldig som fant min, men det skremmer meg å tenke tilbake på hvor tilfeldig det faktisk var, ja. Kanskje hadde vi funnet en form for kjærlighet i noen andre om vi ikke hadde møttes akkurat da, uten at de største følelsene ble med (de vi kun har opplevd med hverandre), og verst tenkelige scenarioet hadde vært om vi hadde vært opptatt på andre hold da vi traff hverandre. Om en av oss hadde vært skilt med et barn da vi møttes, så hadde vi likevel satset, hadde ikke klart å la være (dette har vi snakket om). Det hadde ikke vært drømmesituasjonen for noen av oss heller, men å gå fra noe slikt når alt ellers ligger til rette... nei, det hadde jeg ikke klart. 

 

 

Anonymkode: 476dd...a12

[AnonymBruker]

  Clementine104 skrev (På 7.3.2025 den 17.51):

Jeg har lenge tenkt på dette – finner alle i livet den store kjærligheten? Jeg var så heldig å oppleve den en gang i ung alder. Det var sterkt, men vi var for ulike, og til slutt gikk det ikke. Etter det har jeg lett, lengtet og håpet – og det har tatt meg nesten åtte år å finne noe som ligner igjen.

Nå har jeg møtt en mann som virkelig gjør alt for meg. Jeg kjenner at følelsene er sterke begge veier, og at dette er ekte kjærlighet. Men utfordringen er at han er skilt og har barn. Det er en situasjon jeg aldri hadde sett for meg, og jeg vet ikke om jeg klarer å leve med den. Kanskje må jeg gi slipp på kjærligheten igjen, men det beviser i det minste at den finnes – selv om den kan være vanskelig å holde fast i.

Er det noen her som aldri har opplevd ekte kjærlighet? Er det langt imellom de store kjærlighetene i livet, eller er det bare tilfeldigheter?

Ekspander  

Hva er det som er grunnen til at du ikke kan være sammen med ham? Bortsett fra at han er skilt og har barn.

Anonymkode: 0e08a...6fb

[Trek]

Jeg har funnet kjærlighet mange ganger i mange former selv om jeg ikke har funnet noe som føles som den store kjærligheten enda. 

Noen ganger når jeg blir forelsket så tror jeg at jeg har funnet den, men så tar man av de rosa brillene og innser at man tok feil. 

[AnonymBruker]

Selvsagt er det ikke den store kjærligheten når det at han har barn gjør at du vurderer å gå fra ham. Du aner ikke hva kjærlighet er.

Anonymkode: ca3a0...c67

[aksase]

  Clementine104 skrev (På 7.3.2025 den 17.51):

Jeg har lenge tenkt på dette – finner alle i livet den store kjærligheten? Jeg var så heldig å oppleve den en gang i ung alder. Det var sterkt, men vi var for ulike, og til slutt gikk det ikke. Etter det har jeg lett, lengtet og håpet – og det har tatt meg nesten åtte år å finne noe som ligner igjen.

Nå har jeg møtt en mann som virkelig gjør alt for meg. Jeg kjenner at følelsene er sterke begge veier, og at dette er ekte kjærlighet. Men utfordringen er at han er skilt og har barn. Det er en situasjon jeg aldri hadde sett for meg, og jeg vet ikke om jeg klarer å leve med den. Kanskje må jeg gi slipp på kjærligheten igjen, men det beviser i det minste at den finnes – selv om den kan være vanskelig å holde fast i.

Er det noen her som aldri har opplevd ekte kjærlighet? Er det langt imellom de store kjærlighetene i livet, eller er det bare tilfeldigheter?

Ekspander  

Jeg tror du forveksler forelskelse med kjærlighet. Stormende forelskelse kan man oppleve flere ganger, slik du beskriver, men så havarerer det på grunn av at man er for forskjellige eller andre ting.

Den store kjærligheten forbinder jeg med forholdet til en person som man knytter seg til for resten av livet. Der man holder sammen i tykt og tynt, i gode og onde dager. Skal man dømme etter dagens skilsmisserate og antall samlivsbrudd, er det nesten ingen som opplever den store kjærligheten. Mange opplever en voldsom forelskelse, og man flytter sammen og får barn og hele pakka, men så havarerer det fordi den dype, sanne og ekte kjærligheten mangler.

Så, nei, det store kjærligheten er ikke for alle. Snarere er den for de få som klarer å ta vare på den og pleie den og være trofast.

[AnonymBruker]

  Detukjente skrev (På 7.3.2025 den 20.20):

Jeg er født litt annerledes, med normal personlighet, jeg forelsket meg i ei jente jente hver uke omtrent på skolen, men de var annerledes. Jeg hadde håpet en normal jente ville bli født også. Jeg vil ha ekte kjærlighet da, men ingen i samfunnet er i stand til det sånn sett

Ekspander  

Hva er ekte kjærlighet for deg?

Anonymkode: 0e08a...6fb

[AnonymBruker]

  Detukjente skrev (På 7.3.2025 den 20.24):

 

Å knytte et naturlig bånd, ikke giftemål eller noe sånt, men naturlig å bli mer og mer glad i en person uten hindringer

Ekspander  

Og det er ikke mulig i dine øyne. Eller? Har jeg tolket deg rett?

Anonymkode: 0e08a...6fb

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 7.3.2025 den 19.59):

Om en av oss hadde vært skilt med et barn da vi møttes, så hadde vi likevel satset, hadde ikke klart å la være (dette har vi snakket om). Det hadde ikke vært drømmesituasjonen for noen av oss heller, men å gå fra noe slikt når alt ellers ligger til rette... nei, det hadde jeg ikke klart. 

Anonymkode: 476dd...a12

Ekspander  

Hvis en av dere var skilt med barn, hadde dere vært andre mennesker med andre erfaringer.

Anonymkode: 20fc1...daa

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 7.3.2025 den 21.03):

Hvis en av dere var skilt med barn, hadde dere vært andre mennesker med andre erfaringer.

Anonymkode: 20fc1...daa

Ekspander  

Andre erfaringer, ja, andre mennesker - kanskje. Det hadde nok blitt oss uansett. Kanskje hadde vi takla disse følelsene litt bedre i 40-årsalderen med mer erfaring, enn 30-årsalderen uten erfaring. Man vet aldri. Jeg vet derimot at ingen av oss hadde takla dem i 20-årsalderen, så 10 år tidligere hadde det ikke blitt oss. 

Anonymkode: 476dd...a12

[Clementine104]

Håpet var vel at hvis jeg skulle finne noen, så skulle alt bare klaffe 100 prosent. Vi har det jo helt nydelig når vi to er sammen. Men all bagasjen man sitter på nå. Når jeg ikke klarte å finne noen tidligere, så kan jeg vel bare skylde på meg selv...

[AnonymBruker]

Nei jeg tror ikke det er noe alle får oppleve. Jeg vet nå at jeg aldri kommer til å oppleve den store kjærligheten, for eksempel. Jeg er over 40 og har aldri opplevd at en mann har elsket meg, da er det på tide å innse at det aldri kommer til å skje. 

Hadde jeg truffet noen nå så hadde det ikke blitt den store kjærligheten. Det hadde blitt en sånn praktisk greie, hvor man måles etter hvor mye nytte man har av hverandre. Om man passer inn kan man være heldig å bli akseptert, men man blir aldri førstevalget. Førstevalget vil alltid være penere, yngre og ha mindre baggasje. Og når jeg ikke kan få den store kjærligheten så er jeg ikke interessert. Jeg vil være noens utvalgte, ikke en praktisk innretning. 

Anonymkode: e38a0...52a

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 7.3.2025 den 20.07):

Hva er det som er grunnen til at du ikke kan være sammen med ham? Bortsett fra at han er skilt og har barn.

Anonymkode: 0e08a...6fb

Ekspander  

Det må da være opp til den enkelte å vurdere. Slikt var også en dealbreaker for meg. 

Det er jo bedre at man vet at man ikke vil trives i situasjonen, enn at man går inn i en stemorrolle og har urealistiske forventninger til hvordan du og forholdet blir prioritert. 

Anonymkode: 0333e...1ac

[Bombasi]

Ekte kjærlighet og store kjærlighet, skriver du. 

Pass på at du ikke overromantiserer kjærligheten. Da skaper du deg en illusjon av kjærligheten som ingen kan leve opp til. Selv ikke du.

Kjærlighet kan være så mangt. Og for de aller fleste er det vanlig kjærlighet som gjelder, uten at den føles ekte eller stor. 
Men en kjærlighet som gir og tar, inneholder mange kompromiss, utfordrer deg mer enn du trodde og har sine utfordringer. 

Likevel er det jo kjærlighet i bunn med en slags gjensidig følelsesmessig forpliktelse ovenfor hverandre. Over mange år så blir kjærligheten rutinepreget. Og ved tid og stunder så kan dette fort bli sett på som en "ekte" eller "stor" kjærlighet nettopp fordi dere og deres kompromiss og utfordringer har grodd så fast sammen på alle mulige måter. Du og partneren din har blitt til evigvarende dere.

Ergo illusjonen om den ekte eller store kjærligheten fant du egentlig ikke, men det ble det etterhvert... i en form som du kan kalle ekte eller store kjærlighet iallfall..

Endret 8. mars av Bombasi

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 8.3.2025 den 10.15):

Jeg er over 40...Hadde jeg truffet noen nå så hadde det ikke blitt den store kjærligheten. Det hadde blitt en sånn praktisk greie, hvor man måles etter hvor mye nytte man har av hverandre. Om man passer inn kan man være heldig å bli akseptert, men man blir aldri førstevalget. Førstevalget vil alltid være penere, yngre og ha mindre baggasje.

Anonymkode: e38a0...52a

Ekspander  

Dette er ihvertfall ikke sant. Høres mer ut som sånn incels som vil ha 19-åringer sier. 

Anonymkode: 20fc1...daa