DPS oppholdet fra helvete

[AnonymBruker]

Hei, kjenner jeg sitter med et så stort sinne her og trenger noen hjelpende ord fra andre. Ble diagnostisert med kompleks ptsd for noen år siden og har prøvd å jobbe med meg selv så godt jeg kan, og jeg sitter nå med ett sinne og nye traumer på grunn av at jeg tidligere var innlagt på dps for en periode med håp om å få hjelp med ptsden, slik ble det ikke. 
 

For det første var det mer fokus på medisinering og rutiner. Jeg sliter mye med at jeg er mye sliten og trøtt uansett hvor mye eller lite jeg sover og det har jeg vært så lenge jeg kan huske, dette forklarte jeg til dem gang på gang og det var altfor lite forståelse fra mange av de som jobbet der når det gjaldt det blant annet. Grensene mine ble tråkket over hele tiden og når jeg ville snakke om å få hjelp til ptsden var det lite forståelse eller hjelp å få der også.
 

Når jeg var hos psykologen som jobbet der borte forklarte jeg at jeg ønsket å få hjelp og verktøyer til å jobbe med ptsden og prøvde å åpne meg så godt jeg kunne, og jeg snakket og blant annet om troen min og ting jeg har opplevd som er positive for meg, og den jævla psykologen nærmest spyttet på det jeg fortalte om og feide det under bussen og puttet meg i den paranoid schizofren boksen og gjorde oppholdet for meg der borte til et helvete. Alt var bare snakk om det og at jeg burde begynne på antipsykotika, noe meg nektet for hele tiden og det er jeg stolt av. 

 

Jeg mistet også farfaren min mens jeg var der og det var flere der som ikke hadde respekt for det heller, jeg sa jeg trengte tid for meg selv til å bearbeide sorgen og det var flere der som ikke respekterte det og var kalde som faen, de ga meg ikke tid engang til å bearbeide sorgen. Hva i helvete? Tror aldri jeg har opplevd mindre respekt fra noen.

De skapte nye problemer og tankekjør for meg på grunn av at de ikke ville høre på det jeg prøvde å forklare de gang på gang og hva jeg ønsket hjelp med, og jeg kjenner på et sånn et sinne pga det men jeg nekter å la dette oppholdet ødelegge uansett. I tillegg fikk de vikarlegen jeg har nå mot meg, fastlegen jeg har til vanlig er i permisjon så hun vet ingenting om dette, og jeg blir nå behandlet som en pasient med schizofreni. 
 

Jeg har nå mistet all tro på helsevesenet og har flere ganger lurt på om jeg burde melde fra til pasientbudet om det, men jeg vet ikke om det er noen frist på det også er det alt det som følger med som stresser meg.
 

Jeg vet det er mange der ute som har opplevd lignende opplevelser og at sånne ting som dette burde det jo bli mer opplyst om. Hvis jeg kan kalle det for de "svakeste" pasientene kan det jo sånne opplevelser nærmest ødelegge liv. For meg høres dette straffbart ut, og hvis det er flere der ute som har opplevd lignende eller har mer kompetanse om dette så ønsker jeg å høre fra dere.

Anonymkode: 6af89...bb8

[Romkom]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei, kjenner jeg sitter med et så stort sinne her og trenger noen hjelpende ord fra andre. Ble diagnostisert med kompleks ptsd for noen år siden og har prøvd å jobbe med meg selv så godt jeg kan, og jeg sitter nå med ett sinne og nye traumer på grunn av at jeg tidligere var innlagt på dps for en periode med håp om å få hjelp med ptsden, slik ble det ikke. 
 

For det første var det mer fokus på medisinering og rutiner. Jeg sliter mye med at jeg er mye sliten og trøtt uansett hvor mye eller lite jeg sover og det har jeg vært så lenge jeg kan huske, dette forklarte jeg til dem gang på gang og det var altfor lite forståelse fra mange av de som jobbet der når det gjaldt det blant annet. Grensene mine ble tråkket over hele tiden og når jeg ville snakke om å få hjelp til ptsden var det lite forståelse eller hjelp å få der også.
 

Når jeg var hos psykologen som jobbet der borte forklarte jeg at jeg ønsket å få hjelp og verktøyer til å jobbe med ptsden og prøvde å åpne meg så godt jeg kunne, og jeg snakket og blant annet om troen min og ting jeg har opplevd som er positive for meg, og den jævla psykologen nærmest spyttet på det jeg fortalte om og feide det under bussen og puttet meg i den paranoid schizofren boksen og gjorde oppholdet for meg der borte til et helvete. Alt var bare snakk om det og at jeg burde begynne på antipsykotika, noe meg nektet for hele tiden og det er jeg stolt av. 

 

Jeg mistet også farfaren min mens jeg var der og det var flere der som ikke hadde respekt for det heller, jeg sa jeg trengte tid for meg selv til å bearbeide sorgen og det var flere der som ikke respekterte det og var kalde som faen, de ga meg ikke tid engang til å bearbeide sorgen. Hva i helvete? Tror aldri jeg har opplevd mindre respekt fra noen.

De skapte nye problemer og tankekjør for meg på grunn av at de ikke ville høre på det jeg prøvde å forklare de gang på gang og hva jeg ønsket hjelp med, og jeg kjenner på et sånn et sinne pga det men jeg nekter å la dette oppholdet ødelegge uansett. I tillegg fikk de vikarlegen jeg har nå mot meg, fastlegen jeg har til vanlig er i permisjon så hun vet ingenting om dette, og jeg blir nå behandlet som en pasient med schizofreni. 
 

Jeg har nå mistet all tro på helsevesenet og har flere ganger lurt på om jeg burde melde fra til pasientbudet om det, men jeg vet ikke om det er noen frist på det også er det alt det som følger med som stresser meg.
 

Jeg vet det er mange der ute som har opplevd lignende opplevelser og at sånne ting som dette burde det jo bli mer opplyst om. Hvis jeg kan kalle det for de "svakeste" pasientene kan det jo sånne opplevelser nærmest ødelegge liv. For meg høres dette straffbart ut, og hvis det er flere der ute som har opplevd lignende eller har mer kompetanse om dette så ønsker jeg å høre fra dere.

Anonymkode: 6af89...bb8

Du vurderte aldri å bare dra hjem om du ikke fikk noe ut av oppholdet?

[AnonymBruker]

Jo men psykologen og fastlegen der borte mente jeg burde vente litt, litt av det var også på grunn av at vi ventet på noen svar fra blodprøver som tok lang tid. 

Anonymkode: 6af89...bb8

[AnonymBruker]

Orker ikke skrive så mye om det, siden det er triggende for meg. Men det å være innlagt er noe av det verste og mest inhumane jeg har erfart. Jeg ble lagt inn på tvang. Nå har jeg bedt min lege om at dersom jeg noensinne blir så syk at jeg vil ta livet mitt igjen, så er det bedre at jeg får gjøre det enn å legges inn. 

Tråden din kommer nok aller mest til å inneholde folk som bagatelliserer det du har erfart, og peker på ditt eget ansvar i det hele, så jeg kommer ikke til å sjekke innom. Men ville skrive for å si at JA, det skjer. Så mange av de som jobber der er selv avstumpet og "smittet av volden", for ikke å snakke om så indoktrinert i den medisinske modellen og vet ikke hvordan snakke med folk på en støttende og empatisk måte. (Selvsagt variasjon fra sted til sted, men mange av oss er uheldig.)

Redd deg selv er mitt råd. For meg har redningen kommet i å oppsøke alternative sirkler, for å få hjelp med min kPTSD, og jobbe på egenhånd. Jeg skal aldri bli traumatisert av helsevesenet igjen. 

Masse lykke til, jeg er lei meg for at du opplevde dette. 

Anonymkode: e18ef...122

[AnonymBruker]

Du vil sikkert ikke høre dette, men: Det du beskriver er din opplevelse av oppholdet. Behandlerne kan nok tenkes å ha en annen opplevelse av det. 
 

Uansett er det leit at du sitter med denne opplevelsen. Kondolerer med din farfar. Håper du får hjelp en annen plass. Jeg vet det er mulig. 

Anonymkode: 32fbe...220

[AnonymBruker]

Du kan absolutt klage, anbefaler deg å ta kontakt med pasient- og brukerombudet, de kan bistå deg i klageprosessen, og hjelpe deg med å formulere klagen dersom du syns det er vanskelig. Men utover det at det kan føles godt å si ifra, så risikerer du at du bare får et standardsvar i retur, bare så du er klar over det. 

Anonymkode: d2c3d...162

[AnonymBruker]

Jeg hadde en lignende opplevelse, og jeg var frivillig innlagt. Jeg vet i dag at selv om jeg ønsket hjelp, så anså jeg ikke noe som ikke samsvarte med det jeg tenkte var hjelp, som hjelp. Jeg er også en person som ikke kan fordra å ha masse folk rundt meg hele tiden derfor bl.a, ble nok opplevelsen slik som den ble.

Hva hadde du sett for deg med et slikt opphold? 

Anonymkode: 544cc...e5f

[K.B.]

Det høres ut som du har ganske urealistiske forventninger TS, jeg legger merke til ord som "triggered" i språket ditt, det får meg til å undre hvor mye tid du bruker på SoMe å se på videoer om emnet. 
Familiemedlemmer kan gå bort, det har vi alle opplevd og det kan være tøft, men livet må gå videre, for meg så høres det ut som du skyver ting foran deg som en unnskyldning, og at denne saken nok definitivt har to sider. 

[AnonymBruker]

La meg gjette. Du ikke kristen eller muslim, du er mer på den spirituelle/overnaturlige siden? Da kommer fort en diagnose på en psykoselidelse ja. Tviler ikke et sekund på opplevelsen din. Du fremstår overhodet ikke som om du har vrangforestillinger og det hadde jo vært svært uansvarlig å bare skrive deg ut om de oppriktig mente at det sto så ille til. Det er noe du kan bruke i en klage. Har også opplevd dødsfall under innleggelse og jeg fikk 2 sørgedager, så var det tydelig ikke velkomment å ikke være i den formen jeg var i når jeg kom lenger. Var ikke en kjeft som sa kondolerer heller… Det er bare å klage.

Anonymkode: 10164...d45