Dere som har vært utsatt for trakassering og diskrimering

[AnonymBruker]

Til dere som har opplevd trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen, hvordan har dette påvirket deg? På kort og lang sikt. 
 

Hvordan har trakasseringen eller diskrimineringen påvirket deg som person på arbeidsplassen? Og i utførelse av arbeidsoppgaver? 
 

Jeg selv har blitt trakassert på arbeidsplassen. Det jeg opplever er nedstemthet, bekymringer/tankekjør og mindre glede/positivt ved utførelse av arbeidsoppgaver. Merker også at jeg sliter med å sove og kvier meg for å reise på jobb. 
 

Hvordan påvirker sånt deg? Hva slags følelser og reaksjoner får du personlig, men også i arbeidssammenheng? 

Anonymkode: 0f8a5...263

[sicario]

Jeg har aldri blitt trakassert eller diskriminert av arbeidsgiver eller kollegaer.

Jeg har derimot utallige ganger mottatt drapstrusler mot meg selv og familie, spyttet på, slått, sparket, bitt, slått med objekter, skallet, lugget, klort og kastet ting etter på jobb.

Jeg har aldri hatt noe problem av å bli utsatt for disse tingene fra pasienter. Da har jeg profesjonell distanse til det i tillegg til gode debriefing og defusing rutiner.

Hadde jeg derimot opplevd noe av dette fra arbeidsgiver eller kollega, så hadde jeg først eksplodert for så å lage et helvete ved å bruke det nettverket jeg har med alt fra fagforening, hovedverneombud, varsling og mulig sivilt søksmål.

Du skal ikke grue deg til å dra på jobb. Du opplever et stress som kan være helseskadelig.

[Lava Anne]

I en tidligere jobb ble jeg tidvis seksuelt trakassert av kunder, samt av sjefen én gang. Hvis det er en sjelden gang av kunder, er det ok så lenge man vet at man har kolleger og sjef i ryggen, altså at arbeidsforholdene er ryddige. Da kan man i ytterste konsekvens utestenge kunder.

Hvis det er av en kollega, ville jeg kontaktet leder og hr. Hvis jeg blir trakassert av sjefen betyr det at arbeidsforholdet er over. Da er ofte også større deler av arbeidsplassen uryddig, og det er enkelt å pusse arbeidstilsynet på dem Det gjorde jeg etter å ha sagt opp den tidligere jobben. Det var fantastisk.

[AnonymBruker]

Jeg har blitt trakassert av leder og utfryst av kolleger i form av gruppemobbing. Dårlig arbeidsmiljø som følge av dårlig med ressurser og dårlig ledelse, og jeg får skylden fordi jeg har vært sykemeldt, hatt det tøft og kanskje snakket litt om det problematiske. Alle andre har gjort de samme tingene men jeg får skylden. Og sladder belønnes. Leder tålte dårlig å håndtere sykemeldingen min rett og slett. Jeg faker mye på jobben nå, og har flere gode kort mtp jobb-bytte. Gleder meg stort over at jeg har flere som virker interessert i å ansette meg. Men før jeg har kommet hit så har jeg brukt veldig mye energi og krefter på å være langt nede i kjelleren, deprimert og trist, gruet meg for å gå på jobb. Nå er jeg klar for å starte med blanke ark et annet sted. Det som har hjulpet meg veldig mye, er at jeg også har kolleger som har opplevd like dårlig behandling og at jeg kan snakke fritt med dem om det. Gud bevares om leder visste det. Burde kanskje gått litt i seg selv… Helt utrolig at det er mulig å bryte så mange av ansattes rettigheter i 2025, selv rettigheter som er nedtegnet i arbeidsgivers egne avtaledokumenter og arbeidskontrakter. 

Anonymkode: b48f2...450

[AnonymBruker]

Jeg har blitt trakassert av nærmeste overordnet. Før jobbet vi side om side og da var alt ok. Så ble han min overordnet og da begynte ting å skje. Alle i firmaet visste om det. Jeg var blid og hyggelig og gjorde jobben min som alltid. Involverte bedriftshelsetjeneste og verneombud. Etter 6 mnd. endte jeg med et møte med vedkommende og etter møte bare gråt jeg. Dro hjem. Ga beskjed til øverste leder at enten bytter jeg lokasjon eller så får du en sykemelding på bordet. Søkte andre jobber og kom meg bort. Kommer aldri til å godta dette igjen. Mitt råd er å bare søke på ny jobb fort som fy. 

Anonymkode: 5a6a6...f2d

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk alltid "vunnet" ( satt på spissen, det er ingen konkurranse ) ved å holde ut, vise meg sterk og få bedre jobbtilbud som har gitt folk hakeslipp.

Men det har kostet, stress, pyskisk vold førte til depresjon, lett angst, mistet selvtillitt.. på privaten.. etter det ( lang tid ) og etter at en i nær familie holdt på å dø foran øynene mine ( men overlevde og ting går bedre nå ) så har jeg faktisk slutter å bry meg, har ordnede gode forhold på ny jobb nå ( evig takknemlig ) men noe er like vel annerledes... ting som jeg ble opprørt over før, biter ikke på samme måte, jeg henger meg ikke opp i ting som før, jeg har blitt en solid menneskekjenner og leser situasjoner og adferd lett, mister jeg respekt er tillit borte for godt, og jeg nekter også å jobbe for/ med slike folk.

Jeg vil jobbe med de gode for de finnes, har fagorganisert meg og går lett til sivilt søksmål hvis noen rører meg igjen.

NOK ER NOK. 

Anonymkode: 7aebb...58c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har blitt trakassert av leder og utfryst av kolleger i form av gruppemobbing. Dårlig arbeidsmiljø som følge av dårlig med ressurser og dårlig ledelse, og jeg får skylden fordi jeg har vært sykemeldt, hatt det tøft og kanskje snakket litt om det problematiske. Alle andre har gjort de samme tingene men jeg får skylden. Og sladder belønnes. Leder tålte dårlig å håndtere sykemeldingen min rett og slett. Jeg faker mye på jobben nå, og har flere gode kort mtp jobb-bytte. Gleder meg stort over at jeg har flere som virker interessert i å ansette meg. Men før jeg har kommet hit så har jeg brukt veldig mye energi og krefter på å være langt nede i kjelleren, deprimert og trist, gruet meg for å gå på jobb. Nå er jeg klar for å starte med blanke ark et annet sted. Det som har hjulpet meg veldig mye, er at jeg også har kolleger som har opplevd like dårlig behandling og at jeg kan snakke fritt med dem om det. Gud bevares om leder visste det. Burde kanskje gått litt i seg selv… Helt utrolig at det er mulig å bryte så mange av ansattes rettigheter i 2025, selv rettigheter som er nedtegnet i arbeidsgivers egne avtaledokumenter og arbeidskontrakter. 

Anonymkode: b48f2...450

Kan legge til at jeg utfører arbeidsoppgavene mine som normalt, og er jo fortsatt like kompetent og nysgjerrig på mitt fag, men jobben i seg selv har jeg blitt nokså likegyldig til og kjenner overhodet ikke lenger på noen interesse for å strekke meg lenger enn jeg må. Før kunne jeg kanskje være mer innovativ og finne på nye, spennende løsninger, mens nå gjør jeg bare det jeg absolutt må (og på en slik måte at ingen kan ta meg på noe som helst av det). Ledelsen, arbeidsmiljøet og den manglende psykologiske tryggheten har totalt tatt livet av den ekstra gnisten min.

Dette kalles «quiet quitting», Google det. Det sies at ved dårlig ledelse er det de beste som slutter først. Jeg har mentalt sluttet i jobben for lengst, og venter bare på et jobbtilbud hvor jeg kjenner en match med en ny arbeidsgiver som verdsetter og ivaretar sine ansatte. 

Anonymkode: b48f2...450