Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jadajada, han kan være lei seg uten å vise det, folk takler ting forskjellig osv. Men min mann virker helt upåvirket av at vi skal gå fra hverandre. Vi har vært sammen i mange år, har ett barn sammen og han har nok sett det litt komme (mange runder i terapi osv). Men han sier han elsker meg og så for seg at vi skulle være sammen livet ut.. hvordan kan han da virke så upåvirket? Han har til og med kommet hjem beruset etter en kveld ute, og var selv da i godt humør og sitt normale selv.

Misforstå meg rett, jeg ønsker han ikke vondt og det er på mange måter mye enklere for meg når han tar det så greit. Men jeg kan ikke noe for å tenke at det skurrer litt? Hadde rollene vært motsatt, hadde jeg blitt knust. Man er jo ulike, men når jeg tenker meg om, har jeg aldri sett mannen lei seg eller nedfor. Hvertfall ikke i forbindelse med noe annet enn at laget han for eksempel tapte en kamp. Aldri i forbindelse med noe dypere, og han sier selv at han aldri har hatt kjærlighetssorg (til tross for flere brudd) eller lignende...

Anonymkode: c4c4d...449

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man er jo ulike, men når jeg tenker meg om, har jeg aldri sett mannen lei seg eller nedfor. Hvertfall ikke i forbindelse med noe annet enn at laget han for eksempel tapte en kamp. Aldri i forbindelse med noe dypere, og han sier selv at han aldri har hatt kjærlighetssorg (til tross for flere brudd) eller lignende...

Anonymkode: c4c4d...449

Tror du har svaret ditt der, han virker ikke emosjonellt helt på plass. 

Anonymkode: a745f...3b6

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Skrevet

Ved ett brudd så er det alltid en part som ønsker det. Da er det ikke no tungt for den parten. Er det barn inni bildet så kan det bli tungt selfølgelig

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Menn lar sjeldent følelsene ligge utenpå.

Dessverre.

Anonymkode: db5a2...e7c

  • Liker 7
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Kan bare svare for meg selv. Var svært glad i ekskona mi. Vel, helt til hun brøt tilliten min til henne. Da gikk jeg uten anger. Dog fortvilet over og blitt forrådt i en periode etter tross alt. 
 

Fikk meg ny kjæreste etter ett år. Retrospekt litt tidlig. Hun behandlet meg flott i starten, helt til hun behandlet meg som dritt. Som tidligere people pleaser overbeviste hun at problemet var mitt og at jeg var roten til at ting gikk galt. 
 

Den personen fikk jeg derimot hekt på. Og slet lenge etter at jeg forlot henne. Hadde jeg godtatt hennes måte å være i et forhold ville jeg ikke eksistert i dag. Ingen egne behov eller grenser. 
 

Levde med en tanke om at hun ville se hva jeg gjorde for henne og hvor god jeg var. 

er selv vokst opp med i en trygg og god familie og barndom. Det hadde ikke hun gjort. Får fortsatt vondt i magen og ubehag når jeg ser en bil som likner hennes 2 år etter det. 
 

svaret mitt er at noen forhold er sunne og usunne. Forskjellen er at de usunne er kommunikasjonen vanskelig og ego preget. Jeg ønsket en person som var god mot meg slik jeg var mot henne. Hun ønsket en stille partner som godtok drama og tsntrums. I dag driver hun fortsatt og kontakter meg selv om hun er sammen med den hun bedro meg med. 
 

Det gjør vondt og bli bedratt, kritisert og snakket ned. Har hatt mange netter hvor jeg grubler og hører stemmen og de stygge bemerkningene hennes. Også hatt panikk anfall fra meldinger og telefoner fra henne. Jeg har ikke tørt og si ifra om at hun må la meg være i fred. Men det er det jeg vil. Samt en form for closure. Lever altså i limbo og jobber for å komme ut av det.. menn kan gråte og, selv om det føles tabu i 2025 hvor vi skal være sterke og upåvirket. 

Anonymkode: 1e3d2...052

  • Liker 1
  • Hjerte 9
AnonymBruker
Skrevet
Soft mann skrev (16 minutter siden):

Ved ett brudd så er det alltid en part som ønsker det. Da er det ikke no tungt for den parten. Er det barn inni bildet så kan det bli tungt selfølgelig

Men det er jo HAN som blir dumpa her. Så det er jo litt uvanlig å være så uberørt. 

Anonymkode: d71fa...a79

  • Liker 2
Skrevet

Kanskje han har tenkt tanken selv og er bare lettet når han slapp å initiere bruddet?

Er du skuffet over at han ikke trygler og ber deg bli værende?

Kanskje han allerede har begynt å tenke på hvilke muligheter framtida vil bringe?

  • Liker 10
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Menn har større grad av stoisk ro... Hvorfor deppe over noe som uansett er over og man ikke får gjort noe med...

Anonymkode: 9c930...54a

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men det er jo HAN som blir dumpa her. Så det er jo litt uvanlig å være så uberørt. 

Anonymkode: d71fa...a79

Det er ikke så uvanlig som man skulle tro, det er noen som klarer å innfinne seg med ting ganske raskt og ser fremover istedenfor å dvele ved det som var.

Anonymkode: 394dc...449

  • Liker 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men det er jo HAN som blir dumpa her. Så det er jo litt uvanlig å være så uberørt. 

Anonymkode: d71fa...a79

Det er jo ikke nødvendigvis så uvanlig når dere  har slitt og han blir dumpet ! For å si det slik han er glad for å slippe mer. Men han kan da ha følelser som han ikke viser, alle lager ikke drama og deler alt med alle fordi man har det litt vondt. For ingenting hjelper, det er bare tull. Snakke snakke snakke,,,, Hjelper ikke en dritt. Konsekvensene må han ta ut av det valget en annen har tatt og så leve så godt som mulig med det videre. 

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Sorg kan også komme etterpå. Det kan kjennes uvirkelig ut før bruddet faktisk skjer og man flytter fra hverandre.

Anonymkode: f0227...baa

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Men det er jo HAN som blir dumpa her. Så det er jo litt uvanlig å være så uberørt. 

Anonymkode: d71fa...a79

Aaa sånn e da når augene står i veien.

neeei eg ble dumpet for mangemange år siden. Da sleit eg i ett år etterpå, å har vel ikke helt våget å gå all inn etter det🙈

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jadajada, han kan være lei seg uten å vise det, folk takler ting forskjellig osv. Men min mann virker helt upåvirket av at vi skal gå fra hverandre. Vi har vært sammen i mange år, har ett barn sammen og han har nok sett det litt komme (mange runder i terapi osv). Men han sier han elsker meg og så for seg at vi skulle være sammen livet ut.. hvordan kan han da virke så upåvirket? Han har til og med kommet hjem beruset etter en kveld ute, og var selv da i godt humør og sitt normale selv.

Misforstå meg rett, jeg ønsker han ikke vondt og det er på mange måter mye enklere for meg når han tar det så greit. Men jeg kan ikke noe for å tenke at det skurrer litt? Hadde rollene vært motsatt, hadde jeg blitt knust. Man er jo ulike, men når jeg tenker meg om, har jeg aldri sett mannen lei seg eller nedfor. Hvertfall ikke i forbindelse med noe annet enn at laget han for eksempel tapte en kamp. Aldri i forbindelse med noe dypere, og han sier selv at han aldri har hatt kjærlighetssorg (til tross for flere brudd) eller lignende...

Anonymkode: c4c4d...449

Du er "skuffa" over at han ikke utrykker seg på den måten du forventer. Aner jeg litt om hva som ligger bak bruddet her(?) Du gikk fordi han har svakheter emosjonelt?

Og videre, folk er forskjellige. Selvsagt er det tungt for han. 

Anonymkode: 0b108...bfa

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
Hareena skrev (55 minutter siden):

Kanskje han har tenkt tanken selv og er bare lettet når han slapp å initiere bruddet?

Er du skuffet over at han ikke trygler og ber deg bli værende?

Kanskje han allerede har begynt å tenke på hvilke muligheter framtida vil bringe?

Det tror jeg faktisk ikke. Han overbeviste meg om å prøve litt til, da jeg var nær å gå for noen måneder sider. Han tryglet ikke og virket heller ikke da fortvilet/lei seg. Det var mer sånn «jeg ønsker at vi skal prøve litt til for barnets del». Så vi gikk i noen flere samtaler, men var liten endring fra hans sin side. Var som at han tenkte at om han bare ble med i samtaler, gjorde han sitt.

Nei, nå er jeg helt ferdig. Så nå har jeg ingen ønske om at han skal trygle meg om å bli. Men hadde du spurt for noen måneder siden, hadde jeg nok ønsket at han skulle kjempet mer for forholdet.

Ts

Anonymkode: c4c4d...449

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du er "skuffa" over at han ikke utrykker seg på den måten du forventer. Aner jeg litt om hva som ligger bak bruddet her(?) Du gikk fordi han har svakheter emosjonelt?

Og videre, folk er forskjellige. Selvsagt er det tungt for han. 

Anonymkode: 0b108...bfa

Nei, jeg går fordi han lever livet som før og etterlater meg med alt av ansvar for hjem og barn.

Man skulle kanskje tro det var «selvsagt», men hans reaksjon forteller meg noe annet.

Greit nok, det er absolutt ikke noe jeg kommer til å si noe om eller gjøre noe ut av. Jeg bare synes det er merkelig å virke så «følelsesløs/kald».

Ts

Anonymkode: c4c4d...449

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det tror jeg faktisk ikke. Han overbeviste meg om å prøve litt til, da jeg var nær å gå for noen måneder sider. Han tryglet ikke og virket heller ikke da fortvilet/lei seg. Det var mer sånn «jeg ønsker at vi skal prøve litt til for barnets del». Så vi gikk i noen flere samtaler, men var liten endring fra hans sin side. Var som at han tenkte at om han bare ble med i samtaler, gjorde han sitt.

Nei, nå er jeg helt ferdig. Så nå har jeg ingen ønske om at han skal trygle meg om å bli. Men hadde du spurt for noen måneder siden, hadde jeg nok ønsket at han skulle kjempet mer for forholdet.

Ts

Anonymkode: c4c4d...449

Det kan jo bare hende at han rett og slett er like ferdig som det du er. At han også har sett at dere får det bedre hver for dere. 

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, jeg går fordi han lever livet som før og etterlater meg med alt av ansvar for hjem og barn.

Man skulle kanskje tro det var «selvsagt», men hans reaksjon forteller meg noe annet.

Greit nok, det er absolutt ikke noe jeg kommer til å si noe om eller gjøre noe ut av. Jeg bare synes det er merkelig å virke så «følelsesløs/kald».

Ts

Anonymkode: c4c4d...449

Du går fordi han lever livet som før, og nå synes du det er rart at han fortsetter leve livet som før? Han har aldri vist negative følelser som sorg, og nå synes du det er rart at han ikke begynner med det fordi du har dumpet han?

Hvis han aldri ville endre seg i forholdet, hvorfor forventet du at han skulle endre seg etter du dumpet han?

Anonymkode: 57ae2...888

  • Liker 4
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Som andre har sagt før meg, han har nok psykisk forberedt seg på dette. Til slutt blir det en lettelse!
Kan selvsagt komme savn og kanskje litt sorg seinere, men alt i alt så gav han opp for lenge siden.

Anonymkode: c90a5...337

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg som kvinne er lik din mann. Ved de bruddene jeg har vært med i, har jeg tatt det veldig lett. Forholdet har vært over lenge for min del, og jeg har hatt tid å prosessere følelsene mine før et faktisk brudd. 

Anonymkode: c73a2...863

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg som kvinne er lik din mann. Ved de bruddene jeg har vært med i, har jeg tatt det veldig lett. Forholdet har vært over lenge for min del, og jeg har hatt tid å prosessere følelsene mine før et faktisk brudd. 

Anonymkode: c73a2...863

Ja og der er veldig mange kvinner, og noen menn. De fleste menn også om de har brutt ut av forholdet. Om ikke tar de fleste det veldig tungt, fordi de ikke så hva som kom. Det gjorde tydeligvis denne mannen.

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...