Det å stille opp for gamle foreldre samtidig som man har små barn

[AnonymBruker]

Hvor mye stiller du opp for din eldre far eller mor når du selv har full jobb og barn som må følges opp?

Jeg kjenner på konstant dårlig samvittighet over å ikke "rekke" å besøke faren min én gang i uka en gang (for det er dét jeg sier til meg selv). Han bor i nærheten, har hjemmesykepleie flere ganger daglig, og jeg prøver å ringe annenhver dag, men får meg ikke til å stikke innom oftere.  Det har kanskje mye med at han i løpet at de siste årene har blitt veldig gammel til sinns, sliter med inkontinens, er ikke helt på nett alltid, endringer i humør osv. Det blir ikke noe koselig å stikke innom, selv ikke om jeg tar med ungene, for han snakker bare om seg selv nå. Vi hadde et veldig nært forhold da jeg var barn, og det er såpass vondt å oppleve at han er en skygge av seg selv, så da blir jeg nok litt unnvikende. Jeg er enebarn, så han har ingen andre heller. 

Har et inntrykk av at "alle andre" er så mye flinkere til å følge opp sine gamle foreldre, men selv synes jeg det er tungt når de blir så annerledes enn hvordan de en gang var.

Anonymkode: b4526...0a9

[AnonymBruker]

Hva med å invitere han til dere på middag en gang i uken?

Klarer han å komme seg dit for egen maskin?

Anonymkode: 09370...f52

[AnonymBruker]

jeg strekker meg ekstremt lang fordi de ikke er så mange årene det er snakk om og så kommer man til å angre på alt man ikke gjorde mens det var tid. 

Anonymkode: de3ff...8d3

[AnonymBruker]

Ta han med ut. Slik brukeren over også foreslår. Gå tur (om mulig), sett dere på en benk og ha med kaffe, han kan sitte på en benk mens barna er på lekeplass og dere prater. Spis middag sammen. Eller bare la han være hjemme hos dere og observere hva som skjer rundt, se på tv sammen, prat…mens dere fortsatt kan holde på som vanlig hjemme. 
 

Hvis han er oppegående så kan du faktisk være ærlig å si at det er lite hyggelig å være der når det kun er negativ stemning. Selvsagt helt forståelig at han strever med sitt nå, endringer i livet osv. men han er voksen. Det er lov å si ifra og det er lov å skjerpe seg. Spør han selv hva han trenger hjelp til eller ønsker.

Anonymkode: 27a47...c7f

[AnonymBruker]

TS, er det mulig å ta i bruk teknologi, for å opprettholde kontakten? Hvor gammel er han, er det mulig å få kjøpt en iPad til ham? Min mormor hadde en stor glede av ipad på sine eldre dager. Både fordi hun kunne ringe meg når hun ville, også har jeg laget en lukket instagramkonto bare sånn at hun kunne se bildene, og jeg kunne også videresende bilder på chatten, fra vårt liv. Men det ble mer. Hun har lært seg å bruke youtube og kunne søke opp artister og sanger tilbake fra 50-tallet, som hun husket og elsket men kunne ikke se på tv. Så kunne hun bruke google for å søke blomsterfrø som hun kunne plante. På Facebook klarte hun å spore opp en gammel klassevenninne fra 60 år siden! 
Hun døde et par år siden, og var da 86 år gammel. Vi bodde langt ifra og jeg kunne ikke besøke henne, men jeg ser at ipaden gjorde at vi hadde kontakt alikevel, nesten helt til slutt (hun døde på sykehus, men mamma chattet med henne omtrent dagen før hun døde). Man aviser ofte eldre som at det blir for vanskelig for dem med ny teknologi, men det er ikke nødvendigvis så vanskelig for alle, og mange kan få utbyte av det. Min svigerfar tilbringer nå dagen med å spille Solitaire på sin nettbrett, bare det er ikke dumt, og også mentalt stimuli. Jeg tror de eldre, de kjeder seg mye, det er et problem. 

Anonymkode: 754c1...eb3

[AnonymBruker]

Stiller opp like mye som de gjorde da jeg trengte de som mest, da jeg stod uten et sted å bo, gravid som 20 åring. De hadde heller latt meg bo på gaten enn å hjelpe meg. 
Min mor er død, far er syk jeg ringer annenhver dag, drar ikke på besøk om jeg ikke har noe jeg må gjøre eller jeg tar han ut på middag 1-5 ganger i året. Så egentlig stiller jeg opp mer enn de gjorde for meg. 
Så jeg har ingen dårlig samvittighet, jeg gjør mitt beste ut av de forutsetningene jeg har. Egentlig ønsker jeg ikke kontakt

Anonymkode: e1cf7...3d8