Hva skal man egentlig gjøre hvis en elev er forelsket i deg og klenger etter deg?

[AnonymBruker]

Jeg jobber som lektor på 8. trinn. Jeg har for øyeblikket en elev som åpenbart er forelsket i meg, og har vært det en ganske god stund nå. Denne eleven klenger og dilter etter meg veldig mye. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre eller om jeg burde gjøre noe i det hele tatt. Når hen kommer å skal prate til meg, pleier jeg bare å smile og være hyggelig, slik som med alle andre elever, men jeg føler at den type respons bare forsterker mønsteret hens. Aller helst ville det jo vært best for både meg og eleven om dette ikke skjedde, fordi da hadde jeg hatt litt mer pusterom i skolehverdagen, mens hen kanskje kan rive seg vekk fra en forelskelse som i det lange løpet bare vil såre hen.

Noen tips?

Anonymkode: 080de...837

[AnonymBruker]

Det er jo tydelig at du er mann og eleven er jente. Guttene oppfører seg ikke sånn på ungdomsskolen. 
Er du nyutdannet og forholdsvis ung ? 
Prøv å være litt mere avmålt, men grei, og prøv å unngå henne mere enn tidligere 

Anonymkode: 426a2...3c4

[Sannhetsøkende]

Kan du snakke med denne eleven om at det ikke passer at hen holder på sånn stadig vekk?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det er jo tydelig at du er mann og eleven er jente. Guttene oppfører seg ikke sånn på ungdomsskolen. 
Er du nyutdannet og forholdsvis ung ? 
Prøv å være litt mere avmålt, men grei, og prøv å unngå henne mere enn tidligere 

Anonymkode: 426a2...3c4

Dette stemmer ikke og er merkelig bardust svar på et spørsmål som kan være trolling, men sansynligvis ikke,selv om TS svarer litt upedagogisk.uansett vil jeg svare,  for vi er mange lærere som opplever det, og dette er noe som man burde lært om i utdanningen. Mange elever blir forelsket i eller betatt av læreren. Helt ned i barneskole. Man blir sett, får oppmerksomhet, er i en alder der en forelsker seg og ser på ytre trekk, og drømmer. 

Det er hormonelt og likt som å falle for en kjendis eller andre en ser litt opp til, og en klarer ikke å slutte å fantasere, og søker annerkjennelse og oppmerksomhet.

Jeg er kvinnelig lærer, og det skjer ofte med både meg, mannlige og kvinnelige kollegaer. De venter på egentid med oss, følger med på alt en gjør.

Løsning? Man må bare fortsette å være profesjonell, men bevisst. Flere av mine mannlige kollegaer får helt panikk over hvor flørtende jenter kan være, og spesielt gymlærerene har varslet og får med seg kvinnelig kollega i forhold til garderobesituasjoner. Den store skrekken er en anklage fra en forsmådd elev, det gjør desverre til at mannlige lærere kan frrmstå som distanserte.

Jeg selv prøver å passe på at ingenting jeg sier kan tolkes som noe annet enn det det er. Jeg har opplevd noen ganger at å bli sett fører til at eleven blir veldig opptatt av meg, og fremstår som forelsket i ord og handlinger. Dette er en ekstrem og modig ting å gjøre, selv om det selvsagt må reageres på som en avvisning av følelsen, men ikke  personen.

  En må formidle at dette ikke er gjengjeldt, men at det er modig å fortelle. Og så gå videre. Og kanskje også love å ikke fortelle til mamma. Jeg forteller ikke mamma, men informerer leder. Man kan aldri vite hva man blir beskyldt for i ettertid. Som regel, alltid, faktisk, så går det over  

Anonymkode: 53cbf...e53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.3.2025 den 1.01):

Dette stemmer ikke og er merkelig bardust svar på et spørsmål som kan være trolling, men sansynligvis ikke,selv om TS svarer litt upedagogisk.uansett vil jeg svare,  for vi er mange lærere som opplever det, og dette er noe som man burde lært om i utdanningen. Mange elever blir forelsket i eller betatt av læreren. Helt ned i barneskole. Man blir sett, får oppmerksomhet, er i en alder der en forelsker seg og ser på ytre trekk, og drømmer. 

Det er hormonelt og likt som å falle for en kjendis eller andre en ser litt opp til, og en klarer ikke å slutte å fantasere, og søker annerkjennelse og oppmerksomhet.

Jeg er kvinnelig lærer, og det skjer ofte med både meg, mannlige og kvinnelige kollegaer. De venter på egentid med oss, følger med på alt en gjør.

Løsning? Man må bare fortsette å være profesjonell, men bevisst. Flere av mine mannlige kollegaer får helt panikk over hvor flørtende jenter kan være, og spesielt gymlærerene har varslet og får med seg kvinnelig kollega i forhold til garderobesituasjoner. Den store skrekken er en anklage fra en forsmådd elev, det gjør desverre til at mannlige lærere kan frrmstå som distanserte.

Jeg selv prøver å passe på at ingenting jeg sier kan tolkes som noe annet enn det det er. Jeg har opplevd noen ganger at å bli sett fører til at eleven blir veldig opptatt av meg, og fremstår som forelsket i ord og handlinger. Dette er en ekstrem og modig ting å gjøre, selv om det selvsagt må reageres på som en avvisning av følelsen, men ikke  personen.

  En må formidle at dette ikke er gjengjeldt, men at det er modig å fortelle. Og så gå videre. Og kanskje også love å ikke fortelle til mamma. Jeg forteller ikke mamma, men informerer leder. Man kan aldri vite hva man blir beskyldt for i ettertid. Som regel, alltid, faktisk, så går det over  

Anonymkode: 53cbf...e53

Takk for tips og takk for forståelse. Det eneste problemet er at jeg aller helst vil unngå å faktisk nevne at de er forelsket i meg, til dem. Det ville gjort det veldig ukomfortabelt for dem - og det er jo ikke det jeg vil. Det er snakk om en elev på kun 13 eller 14 år, så jeg hadde syntes veldig synd i dem om jeg gjorde noe sånt.

Anonymkode: 080de...837

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.3.2025 den 23.49):

Jeg jobber som lektor på 8. trinn. Jeg har for øyeblikket en elev som åpenbart er forelsket i meg, og har vært det en ganske god stund nå. Denne eleven klenger og dilter etter meg veldig mye. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre eller om jeg burde gjøre noe i det hele tatt. Når hen kommer å skal prate til meg, pleier jeg bare å smile og være hyggelig, slik som med alle andre elever, men jeg føler at den type respons bare forsterker mønsteret hens. Aller helst ville det jo vært best for både meg og eleven om dette ikke skjedde, fordi da hadde jeg hatt litt mer pusterom i skolehverdagen, mens hen kanskje kan rive seg vekk fra en forelskelse som i det lange løpet bare vil såre hen.

Noen tips?

Anonymkode: 080de...837

Forelsket?

Det er ikke en elev som har hatt en stor mangel på en god rollemodell av ditt kjønn i livet sitt da?

Anonymkode: 75ad1...0b9

[AnonymBruker]

Har dere virkelig ingen retningslinjer for slikt på arbeidsplassen? Og ingen ledere som kan rådgi?

Anonymkode: 54b76...e4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.3.2025 den 1.01):

Dette stemmer ikke og er merkelig bardust svar på et spørsmål som kan være trolling, men sansynligvis ikke,selv om TS svarer litt upedagogisk.uansett vil jeg svare,  for vi er mange lærere som opplever det, og dette er noe som man burde lært om i utdanningen. Mange elever blir forelsket i eller betatt av læreren. Helt ned i barneskole. Man blir sett, får oppmerksomhet, er i en alder der en forelsker seg og ser på ytre trekk, og drømmer. 

Det er hormonelt og likt som å falle for en kjendis eller andre en ser litt opp til, og en klarer ikke å slutte å fantasere, og søker annerkjennelse og oppmerksomhet.

Jeg er kvinnelig lærer, og det skjer ofte med både meg, mannlige og kvinnelige kollegaer. De venter på egentid med oss, følger med på alt en gjør.

Løsning? Man må bare fortsette å være profesjonell, men bevisst. Flere av mine mannlige kollegaer får helt panikk over hvor flørtende jenter kan være, og spesielt gymlærerene har varslet og får med seg kvinnelig kollega i forhold til garderobesituasjoner. Den store skrekken er en anklage fra en forsmådd elev, det gjør desverre til at mannlige lærere kan frrmstå som distanserte.

Jeg selv prøver å passe på at ingenting jeg sier kan tolkes som noe annet enn det det er. Jeg har opplevd noen ganger at å bli sett fører til at eleven blir veldig opptatt av meg, og fremstår som forelsket i ord og handlinger. Dette er en ekstrem og modig ting å gjøre, selv om det selvsagt må reageres på som en avvisning av følelsen, men ikke  personen.

  En må formidle at dette ikke er gjengjeldt, men at det er modig å fortelle. Og så gå videre. Og kanskje også love å ikke fortelle til mamma. Jeg forteller ikke mamma, men informerer leder. Man kan aldri vite hva man blir beskyldt for i ettertid. Som regel, alltid, faktisk, så går det over  

Anonymkode: 53cbf...e53

Forklaringen er jo greie nok, men er du lærer i ungdomsskolen? 

Anonymkode: 426a2...3c4

[AnonymBruker]

Dette ville jeg ha tatt opp med lederen min. Det kan utarte seg til en svært ubehagelig situasjon for dere begge, dersom du ikke gjør det. 

Anonymkode: 39670...285

[AnonymBruker]

Bare fortsett å behandle dem som alle andre. Pass på at ingenting du sier kan tolkes på romantisk vis. Ingen spesialbehandling, vær heller litt kort. Plutselig har du feil pålegg eller sko og de får ick. 

Det lengste jeg har opplevd var 2 år. Også det gikk over 😊 Dette klarer du! 

Hvis du er mann og redd for rykter, ville jeg nevnt det for lederen min og bedt om råd bare for å ha gjort det. Det er så mye vanskeligere for menn å bli kvitt et rykte enn kvinner. 

 

Hilsen lærer

Anonymkode: fe6f8...9a7