Hvis du hadde sagt noe til noen som de oppfattet som sårende?

[AnonymBruker]

Hadde du tenkt det var feil hvis personen tenkte at h..n latet som du ikke hadde sagt det? Så klart måtte personen da ha sagt til deg at h..n tenkte det. Hadde du syns det var greit eller hadde du satt personen på plass?

Jeg gjør nemlig det for å håndtere det at noen har sagt noe sårende til meg. Må si til meg selv inni meg et vist antall ganger  at h..n har ikke sagt det. Og når jeg har gjort det så føler jeg meg så mye bedre, og det som har skjedd og blitt sagt har på en måte ikke blitt det likevel. Er det tvangstanker, forsvarsmekanisme eller noe sånt? Jeg sier ikke fra om at jeg tenker sånn da til personene det gjelder men kan tenke meg at ikke alle hadde blitt like glade for det om de fikk vite det, og de hadde sikkert bedt meg skjerpe meg og tenke på det de hadde sagt og ikke fornekte det. Noen her som håndterer sånn på en lignende måte? Eller har du en helt annen måte?

Anonymkode: fe5c5...777

[AnonymBruker]

Veldig merkelig forsvarsmekanisme. Jeg pleier å minne meg selv på at jeg vet ikke grunnen for at de sa det, eller om det var ment annerledes enn jeg oppfattet det. Hvis jeg husker å tenke at folk vanligvis mener ting godt, så er det lettere å takle at ting kommer ut feil. 

Anonymkode: 11c21...75c

[AnonymBruker]

Er litt usikker. Hvis jeg sier noe sårende til noen som egentlig ikke er det så er det jo et problem som er deres og ikke mitt. Vet ikke helt om jeg skjønner innlegget ditt her og om jeg svarer helt tullete men...  Uansett, om noen sier noe sårende til meg så går jeg mer inn i meg selv for å reflektere over hva det var jeg faktisk synes var sårende, hva er det som trigges og hvorfor. Har reflektert meg gjennom hele livet jeg. 

Sier man noe sårende flere ganger for å være en drittsekk så dropper jeg bekjentskapet for livet er for kort.

Anonymkode: b9dcb...04d

[Rebecca30]

Hvis jeg sa noe sårende og noen latet som jeg ikke hadde sagt det, ville jeg syntes det var litt rart, men ikke feil – så lenge de sa fra om at det såret dem. Da ville jeg sagt unnskyld. Men om de bare tiet, ville jeg kanskje ikke skjønt at noe var galt. Det du gjør, å gjenta for deg selv at det ikke ble sagt, høres ut som en måte å beskytte deg selv på. Jeg har gjort lignende, ikke akkurat sånn, men jeg kan "stenge av" sånne tanker når noen har vært teite. Tror det er en forsvarsmekanisme, ikke tvangstanker. Skjønner at du ikke sier det til dem, og ja, noen ville nok blitt sure om de visste. Men om det hjelper deg, så kjør på. Jeg sier heller ikke alltid fra, bare svelger det og går videre.