Det føles så urettferdig

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Forstår godt at du ikke vil lyge for barna dine. Her viser (eks)konen din en manipulerende tone. HUN ønsker å komme godt ut av det for sin egen del, selv om hun sårer deg enda mer! Hun ønsker å fremst som om dere var enige - sikkert også for resten av omverden...

Jeg hadde sagt til barna mine at vi skal gå fra hverandre. "Det er ikke noe jeg ønsker, men mamma har bestemt seg at dette er best for henne. Vi skal klare dette, men det kan være perioder jeg vil synes dette er litt vanskelig. Det er ikke deres feil, og dere skal ikke ha være redd for meg. Det kommer til å bli bra, men litt vanskelig akkurat nå". Og dette bør din kone tåle dårlig, når hun har handlet som hun har gjort! Uansett, ikke vær fiendtlig mot ekskona når barna ser det. 

Anonymkode: f1c77...4a5

Resten av verden får heller aldri vite om utroskap og løgner, det er noe jeg må leve med.   Jeg har ikke vært fiendtlig mot henne heller, hun er fortsatt mor til de tre som betyr mest i verden for meg.  

Anonymkode: c874f...69a

[AnonymBruker]

Du behøver ikke å lyve om noe som helst overfor barna. Involver dem minst mulig i konflikten. Hvis de spør deg direkte svarer du ærlig. Det går an å si at du ikke ønsket bruddet og at det er vanskelig for deg, men at dette nok skal gå bra. Spør de om du er glad i mor kan du bare si at du ikke har de samme følelsene for henne som før men at du håper hun har det greit på sin kant. Ikke gå i fella å bruke dem som en skulder å gråte på. Men ikke gå på akkord med deg selv og lat som alt er veldig bra, for at hun skal fremstå i et bedre lys. 

Anonymkode: 3f789...5f5

[Carrot]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

hun ønsker ikke at det sies på den måten og jeg er med på mye jeg for at hun skal bevare et godt forhold til barna, det jeg reagerer på er at jeg må si at jeg fortsatt er glad i henne og at VI har valgt å gå hver til vårt.   Jeg kan godt si at vi ikke er kjærester lenger og slikt, det er jo sant, men det er ikke sant at VI har valgt osv.   Selv om hun fortsatt er veldig glad i meg som hun sier og jeg fortsatt var det før løgn og utroskap kom inn i bildet.   Nå er jeg bare glad jeg kom ut av det.

Anonymkode: c874f...69a

jeg ville ikke latt meg presse til å si ting jeg ikke kan stå inne for når to av barna er så store at de gjennomskuer det på et øyeblikk men jeg ville skjermet den yngste litt mer - ergo ville jeg satt et krav tilbake om at vi ser det som det er, mamma vil ikke være gift med pappa mer så vi skal bo hver for oss, og så ville jeg påpekt at det IKKE betyr at vi ikke skal fortsette være de beste foreldrene vi kan på hver vår kant. For meg ville det vært uaktuelt med noen form for skjerming av henne men også uaktuelt å gå i detaljer, hennes utroskap osv kommer barna til å finneutav selv før eller siden. 

[Nooni]

Jeg forstår at dette er en vanskelig situasjon for deg, men mener helt klart at barna bør ikke involveres i årsaken til bruddet selv om de er store. Dels fordi det akkurat nå er basert på mye tolkning og bitterhet og dels fordi de skal slippe å føle at de må ta stilling, at de må velge mellom dere og/eller at de føler at de må stille opp som trøst for den som fremstiller seg som offer. Du trenger ikke si at du er glad i henne. Du kan si at du fortsatt er glad i ungene og at de ikke har skyld i dette. Du kan også si at ting er veldig vanskelig, men du skal gjøre ditt for at samarbeidet mellom deg og mor skal bli så godt som mulig. Du kan be om forståelse for at ting ikke blir så lett for deg fremover, men at du skal gjøre ditt beste. 

Hvis hun ønsker å skilles er tydelig på det, så er jeg redd det ikke er så mye du får gjort. Dere mister det livet dere kjenner fordi ting brytes opp, det er vondt, men likevel en realitet. At hun er den som ber om skilsmisse betyr ikke at ting er enkelt for henne heller, så ikke heng deg opp i skyld. Sørg gjerne, men rett deg opp i ryggen og stå i mot et eventuelt ønske om å straffe.