Det føles så urettferdig

[AnonymBruker]

Hun dumper meg etter 21 år, de siste årene har hun følt at noe mangler, men involverer aldri meg i det.

Jeg er i dyp sorg mister kjæresten min, min beste venn og mor til mine tre barn, huset, hytta, bilen og alt det som hører med.

Hun sitter med all makt over livet mitt og jeg er så maktesløs. Hun ønsker ikke å forsøke samlivsterapi eller noe.

Hun fastholder at jeg ikke har gjort noe galt eller kunne gjort noe anderledes.

Jeg elsker henne fortsatt på tross av dette.

Så finner jeg ut at hun har vært utro og søkt råd om oss av en person som er ute etter noe helt annet.

Men det er ikke det verste, hun lyver for meg. Jeg vet allerede det meste når jeg tar det opp med henne, men jeg avslører løgn på løgn på løgn.

Jeg mister alle følelser jeg har hatt for henne gjennom 21 år. Hva annet lyver hun om? Jeg stoler ikke på noe hun sier lenger. Jeg føler meg utnyttet, brukt for at det har vært praktisk ift. karrieren hennes, økonomi, barnepass osv.

Nå vil hun at vi skal si til barna at vi fortsatt er glade i hverandre, hun sier at hun allefall fortsatt er glad i meg og vil si det.

Jeg får meg ikke til å si det, jeg er ikke glad i henne, hun har ødelagt det livet jeg hadde.

Det er ikke nok at vi må si til barna at VI har bestemt oss for å flytte fra hverandre, jeg har ikke bestemt noe som helst.

Er det jeg som er urimelig?

 

Anonymkode: c874f...69a

[AnonymBruker]

Det må være en ekstrem vond og tøff situasjon å stå i, du er i en livskrise nå. Men husk at dette også er en livskrise for barna dine, og for at det skal bli lettest mulig for de, må du strekke deg langt. Jeg vil tro bruddet oppleves mye mer skånsomt for de om dere greier å vise (late som) at dere respekterer hverandre og vil det beste for hverandre. At ingen skal tas eller straffes, på noen som helst måte.

Anonymkode: 29ab3...bd3

[AnonymBruker]

Om barna er voksne så tåler de også å høre sannheten. 

Anonymkode: fe6e0...eaf

[AnonymBruker]

Barna er 11, 16 og 18. Jeg er med på mye for at barna skal ha det bra, men jeg ønsker ikke å juge for dem. Glad i deg og elsker deg er ord som betyr mye for meg.

Anonymkode: c874f...69a

[AnonymBruker]

Brudd er vonde, men oppi bruddet er du også far, og må klare å sette dine følelser til side ovenfor dem. De har det selvfølgelig også vondt i situasjonen, og de trenger at du er klok og god. 

Helt sikker på at hun ikke har sagt noe til deg om hva hun mangler I forholdet opp gjennom årene, som du har hatt mulighet til å ta tak? Mine to ekser påsto det samme som deg, men gudbedre hvor mange ganger jeg hadde tatt opp hva som ikke fungerte før jeg gikk. De bare lyttet ikke, og endret ingenting, til det gikk så galt at jeg gikk. 

Mas har menn med å kalle slikt, men det er viktig og vesentlig informasjon. 

Uansett, ja du må dom far klare å sette barnas beste over dine følelser, og så heller gråte/rase når de ikke er der. 

Anonymkode: a0723...48d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Barna er 11, 16 og 18. Jeg er med på mye for at barna skal ha det bra, men jeg ønsker ikke å juge for dem. Glad i deg og elsker deg er ord som betyr mye for meg.

Anonymkode: c874f...69a

Hva vil du si til 11-åringen da? De to eldste skjønner mer, men hvordan vil du forklare bruddet til ditt yngste barn?

Anonymkode: d14d4...5a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hun dumper meg etter 21 år, de siste årene har hun følt at noe mangler, men involverer aldri meg i det.

Nå vil hun at vi skal si til barna at vi fortsatt er glade i hverandre, hun sier at hun allefall fortsatt er glad i meg og vil si det.

Jeg får meg ikke til å si det, jeg er ikke glad i henne, hun har ødelagt det livet jeg hadde.

Det er ikke nok at vi må si til barna at VI har bestemt oss for å flytte fra hverandre, jeg har ikke bestemt noe som helst.

Er det jeg som er urimelig?

 

Anonymkode: c874f...69a

Dere kan si til barna at de ikke har noe med bruddet å gjøre. Trenger da vel ikke å si noe om hvem som er glad i hvem eller ikke.

Og det er hun som har bestemt dette så det bør dere være ærlige om. Barna vil høre det av andre uansett.

Anonymkode: 5c7e7...ee6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Brudd er vonde, men oppi bruddet er du også far, og må klare å sette dine følelser til side ovenfor dem. De har det selvfølgelig også vondt i situasjonen, og de trenger at du er klok og god. 

Helt sikker på at hun ikke har sagt noe til deg om hva hun mangler I forholdet opp gjennom årene, som du har hatt mulighet til å ta tak? Mine to ekser påsto det samme som deg, men gudbedre hvor mange ganger jeg hadde tatt opp hva som ikke fungerte før jeg gikk. De bare lyttet ikke, og endret ingenting, til det gikk så galt at jeg gikk. 

Mas har menn med å kalle slikt, men det er viktig og vesentlig informasjon. 

Uansett, ja du må dom far klare å sette barnas beste over dine følelser, og så heller gråte/rase når de ikke er der. 

Anonymkode: a0723...48d

Ja hun sier selv at hun ikke har sagt noe for at hun aldri har skjønt hva som mangler. Vi krangler aldri og har begge hatt det fint i hverdagen. Men det har blitt mye familien i fokus for oss begge, så vi har ikke hatt så mye tid med bare oss.

Anonymkode: c874f...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hva vil du si til 11-åringen da? De to eldste skjønner mer, men hvordan vil du forklare bruddet til ditt yngste barn?

Anonymkode: d14d4...5a1

Jeg tenker at noe så enkelt som "vi er ikke kjærester lenger, jeg vil prøve å beholde huset og mamma flytter ut til en leilighet. Vi er begge veldig glad i dere." Eller noe slikt, tenker det samme til alle tre egentlig.

Anonymkode: c874f...69a

[Fønixa]

Du vil få det bedre. Det tar bare tid. Lang tid. Barn tåler følelser men man må skjerme dem fra det verste. Føler med deg, prøv å snakk med en kamerat e.l. Ventiler der. 

Du er i en krise nå. Prøv å ta vare på deg selv og barna. 

[AnonymBruker]

Husk tre ting under en skilsmisse: barna skal ikke ha noe skyld, hold dine egne negative tanker om den andre part for deg selv og lag og overhold en tydelig avtale om samvær. Jeg forstår du er såret og lei deg, men det er ikke barnas feil og det kommer ingenting godt ut av å prate negativt om din ekskone. I verste fall får du barna mot deg. Utroskap er selvfølgelig overhodet ikke greit. 

Anonymkode: 32a0f...ce3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hun dumper meg etter 21 år, de siste årene har hun følt at noe mangler, men involverer aldri meg i det.

Jeg er i dyp sorg mister kjæresten min, min beste venn og mor til mine tre barn, huset, hytta, bilen og alt det som hører med.

Hun sitter med all makt over livet mitt og jeg er så maktesløs. Hun ønsker ikke å forsøke samlivsterapi eller noe.

Hun fastholder at jeg ikke har gjort noe galt eller kunne gjort noe anderledes.

Jeg elsker henne fortsatt på tross av dette.

Så finner jeg ut at hun har vært utro og søkt råd om oss av en person som er ute etter noe helt annet.

Men det er ikke det verste, hun lyver for meg. Jeg vet allerede det meste når jeg tar det opp med henne, men jeg avslører løgn på løgn på løgn.

Jeg mister alle følelser jeg har hatt for henne gjennom 21 år. Hva annet lyver hun om? Jeg stoler ikke på noe hun sier lenger. Jeg føler meg utnyttet, brukt for at det har vært praktisk ift. karrieren hennes, økonomi, barnepass osv.

Nå vil hun at vi skal si til barna at vi fortsatt er glade i hverandre, hun sier at hun allefall fortsatt er glad i meg og vil si det.

Jeg får meg ikke til å si det, jeg er ikke glad i henne, hun har ødelagt det livet jeg hadde.

Det er ikke nok at vi må si til barna at VI har bestemt oss for å flytte fra hverandre, jeg har ikke bestemt noe som helst.

Er det jeg som er urimelig?

 

Anonymkode: c874f...69a

Du er langt ifra urimelig kjære deg ❤️

Hva som er rett for deg er det du som bestemmer. Ingen andre. Ikke la deg overkjøre! 

Anonymkode: aa868...fb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Barna er 11, 16 og 18. Jeg er med på mye for at barna skal ha det bra, men jeg ønsker ikke å juge for dem. Glad i deg og elsker deg er ord som betyr mye for meg.

Anonymkode: c874f...69a

Da holder du på det. Man burde unngå å juge for barna sine for enhver pris. Det er mange måter å gi et budskap på. 

Anonymkode: aa868...fb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva vil du si til 11-åringen da? De to eldste skjønner mer, men hvordan vil du forklare bruddet til ditt yngste barn?

Anonymkode: d14d4...5a1

11 åringer skjønner mer enn man tror. Om du lyver for dem så merker de det også.

Si det du vil si.

Anonymkode: 74cfc...f20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg mister alle følelser jeg har hatt for henne gjennom 21 år.

Nå vil hun at vi skal si til barna at vi fortsatt er glade i hverandre,

Det er ikke nok at vi må si til barna at VI har bestemt oss for å flytte fra hverandre,

Er det jeg som er urimelig?

 

Anonymkode: c874f...69a

Ja du er urimelig. Du kan ikke tvinge henne til å bo sammen med deg. Du har uansett ikke følelser for henne lenger, hvorfor ønske du da å bo med henne? 

Du skal holde stilt om dine følelser rundt bruddet overfor barna, det har de ikke noe med. Du skal ikke sette de i en skvis mellom mor og far! 
 

Se framover! 

Anonymkode: 46bac...326

[Carrot]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva vil du si til 11-åringen da? De to eldste skjønner mer, men hvordan vil du forklare bruddet til ditt yngste barn?

Anonymkode: d14d4...5a1

mamma vil ikke være gift med pappa lengre så vi skal flytte fra hverandre tenker jeg er en helt grei måte å si det på. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Barna er 11, 16 og 18. Jeg er med på mye for at barna skal ha det bra, men jeg ønsker ikke å juge for dem. Glad i deg og elsker deg er ord som betyr mye for meg.

Anonymkode: c874f...69a

Forstår godt at du ikke vil lyge for barna dine. Her viser (eks)konen din en manipulerende tone. HUN ønsker å komme godt ut av det for sin egen del, selv om hun sårer deg enda mer! Hun ønsker å fremst som om dere var enige - sikkert også for resten av omverden...

Jeg hadde sagt til barna mine at vi skal gå fra hverandre. "Det er ikke noe jeg ønsker, men mamma har bestemt seg at dette er best for henne. Vi skal klare dette, men det kan være perioder jeg vil synes dette er litt vanskelig. Det er ikke deres feil, og dere skal ikke ha være redd for meg. Det kommer til å bli bra, men litt vanskelig akkurat nå". Og dette bør din kone tåle dårlig, når hun har handlet som hun har gjort! Uansett, ikke vær fiendtlig mot ekskona når barna ser det. 

Anonymkode: f1c77...4a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Husk tre ting under en skilsmisse: barna skal ikke ha noe skyld, hold dine egne negative tanker om den andre part for deg selv og lag og overhold en tydelig avtale om samvær. Jeg forstår du er såret og lei deg, men det er ikke barnas feil og det kommer ingenting godt ut av å prate negativt om din ekskone. I verste fall får du barna mot deg. Utroskap er selvfølgelig overhodet ikke greit. 

Anonymkode: 32a0f...ce3

Nei, enig at man ikke skal prate negativt, men jeg synes at han skal være ærlig mot barna om at dette ikke er noe han ønsket. De bør vite at dette er mor som ønsker! 

Anonymkode: f1c77...4a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja du er urimelig. Du kan ikke tvinge henne til å bo sammen med deg. Du har uansett ikke følelser for henne lenger, hvorfor ønske du da å bo med henne? 

Du skal holde stilt om dine følelser rundt bruddet overfor barna, det har de ikke noe med. Du skal ikke sette de i en skvis mellom mor og far! 
 

Se framover! 

Anonymkode: 46bac...326

Jeg har ingen intensjoner om det heller som du ser, har heller ikke noe ønske om dette.   Men jeg har ikke noe ønske om å si at jeg fortsatt er glad i henne, for den følelsen er borte nå etter løgn og utroskap.

Anonymkode: c874f...69a

[AnonymBruker]

Carrot skrev (3 timer siden):

mamma vil ikke være gift med pappa lengre så vi skal flytte fra hverandre tenker jeg er en helt grei måte å si det på. 

hun ønsker ikke at det sies på den måten og jeg er med på mye jeg for at hun skal bevare et godt forhold til barna, det jeg reagerer på er at jeg må si at jeg fortsatt er glad i henne og at VI har valgt å gå hver til vårt.   Jeg kan godt si at vi ikke er kjærester lenger og slikt, det er jo sant, men det er ikke sant at VI har valgt osv.   Selv om hun fortsatt er veldig glad i meg som hun sier og jeg fortsatt var det før løgn og utroskap kom inn i bildet.   Nå er jeg bare glad jeg kom ut av det.

Anonymkode: c874f...69a