Det føles så urettferdig

[AnonymBruker]

Hun dumper meg etter 21 år, de siste årene har hun følt at noe mangler, men involverer aldri meg i det.

Jeg er i dyp sorg mister kjæresten min, min beste venn og mor til mine tre barn, huset, hytta, bilen og alt det som hører med.

Hun sitter med all makt over livet mitt og jeg er så maktesløs. Hun ønsker ikke å forsøke samlivsterapi eller noe.

Hun fastholder at jeg ikke har gjort noe galt eller kunne gjort noe anderledes.

Jeg elsker henne fortsatt på tross av dette.

Så finner jeg ut at hun har vært utro og søkt råd om oss av en person som er ute etter noe helt annet.

Men det er ikke det verste, hun lyver for meg. Jeg vet allerede det meste når jeg tar det opp med henne, men jeg avslører løgn på løgn på løgn.

Jeg mister alle følelser jeg har hatt for henne gjennom 21 år. Hva annet lyver hun om? Jeg stoler ikke på noe hun sier lenger. Jeg føler meg utnyttet, brukt for at det har vært praktisk ift. karrieren hennes, økonomi, barnepass osv.

Nå vil hun at vi skal si til barna at vi fortsatt er glade i hverandre, hun sier at hun allefall fortsatt er glad i meg og vil si det.

Jeg får meg ikke til å si det, jeg er ikke glad i henne, hun har ødelagt det livet jeg hadde.

Det er ikke nok at vi må si til barna at VI har bestemt oss for å flytte fra hverandre, jeg har ikke bestemt noe som helst.

Er det jeg som er urimelig?

 

Anonymkode: c874f...69a

[AnonymBruker]

Det må være en ekstrem vond og tøff situasjon å stå i, du er i en livskrise nå. Men husk at dette også er en livskrise for barna dine, og for at det skal bli lettest mulig for de, må du strekke deg langt. Jeg vil tro bruddet oppleves mye mer skånsomt for de om dere greier å vise (late som) at dere respekterer hverandre og vil det beste for hverandre. At ingen skal tas eller straffes, på noen som helst måte.

Anonymkode: 29ab3...bd3

[AnonymBruker]

Om barna er voksne så tåler de også å høre sannheten. 

Anonymkode: fe6e0...eaf

[AnonymBruker]

Barna er 11, 16 og 18. Jeg er med på mye for at barna skal ha det bra, men jeg ønsker ikke å juge for dem. Glad i deg og elsker deg er ord som betyr mye for meg.

Anonymkode: c874f...69a

[AnonymBruker]

Brudd er vonde, men oppi bruddet er du også far, og må klare å sette dine følelser til side ovenfor dem. De har det selvfølgelig også vondt i situasjonen, og de trenger at du er klok og god. 

Helt sikker på at hun ikke har sagt noe til deg om hva hun mangler I forholdet opp gjennom årene, som du har hatt mulighet til å ta tak? Mine to ekser påsto det samme som deg, men gudbedre hvor mange ganger jeg hadde tatt opp hva som ikke fungerte før jeg gikk. De bare lyttet ikke, og endret ingenting, til det gikk så galt at jeg gikk. 

Mas har menn med å kalle slikt, men det er viktig og vesentlig informasjon. 

Uansett, ja du må dom far klare å sette barnas beste over dine følelser, og så heller gråte/rase når de ikke er der. 

Anonymkode: a0723...48d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Barna er 11, 16 og 18. Jeg er med på mye for at barna skal ha det bra, men jeg ønsker ikke å juge for dem. Glad i deg og elsker deg er ord som betyr mye for meg.

Anonymkode: c874f...69a

Hva vil du si til 11-åringen da? De to eldste skjønner mer, men hvordan vil du forklare bruddet til ditt yngste barn?

Anonymkode: d14d4...5a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hun dumper meg etter 21 år, de siste årene har hun følt at noe mangler, men involverer aldri meg i det.

Nå vil hun at vi skal si til barna at vi fortsatt er glade i hverandre, hun sier at hun allefall fortsatt er glad i meg og vil si det.

Jeg får meg ikke til å si det, jeg er ikke glad i henne, hun har ødelagt det livet jeg hadde.

Det er ikke nok at vi må si til barna at VI har bestemt oss for å flytte fra hverandre, jeg har ikke bestemt noe som helst.

Er det jeg som er urimelig?

 

Anonymkode: c874f...69a

Dere kan si til barna at de ikke har noe med bruddet å gjøre. Trenger da vel ikke å si noe om hvem som er glad i hvem eller ikke.

Og det er hun som har bestemt dette så det bør dere være ærlige om. Barna vil høre det av andre uansett.

Anonymkode: 5c7e7...ee6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Brudd er vonde, men oppi bruddet er du også far, og må klare å sette dine følelser til side ovenfor dem. De har det selvfølgelig også vondt i situasjonen, og de trenger at du er klok og god. 

Helt sikker på at hun ikke har sagt noe til deg om hva hun mangler I forholdet opp gjennom årene, som du har hatt mulighet til å ta tak? Mine to ekser påsto det samme som deg, men gudbedre hvor mange ganger jeg hadde tatt opp hva som ikke fungerte før jeg gikk. De bare lyttet ikke, og endret ingenting, til det gikk så galt at jeg gikk. 

Mas har menn med å kalle slikt, men det er viktig og vesentlig informasjon. 

Uansett, ja du må dom far klare å sette barnas beste over dine følelser, og så heller gråte/rase når de ikke er der. 

Anonymkode: a0723...48d

Ja hun sier selv at hun ikke har sagt noe for at hun aldri har skjønt hva som mangler. Vi krangler aldri og har begge hatt det fint i hverdagen. Men det har blitt mye familien i fokus for oss begge, så vi har ikke hatt så mye tid med bare oss.

Anonymkode: c874f...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hva vil du si til 11-åringen da? De to eldste skjønner mer, men hvordan vil du forklare bruddet til ditt yngste barn?

Anonymkode: d14d4...5a1

Jeg tenker at noe så enkelt som "vi er ikke kjærester lenger, jeg vil prøve å beholde huset og mamma flytter ut til en leilighet. Vi er begge veldig glad i dere." Eller noe slikt, tenker det samme til alle tre egentlig.

Anonymkode: c874f...69a

[Fønixa]

Du vil få det bedre. Det tar bare tid. Lang tid. Barn tåler følelser men man må skjerme dem fra det verste. Føler med deg, prøv å snakk med en kamerat e.l. Ventiler der. 

Du er i en krise nå. Prøv å ta vare på deg selv og barna.