Hva er greia med enkelte idrettsforeldre?

[AnonymBruker]

Noen foreldre får meg til å lure på om det er noe med idrett som får enkelte til å endre helt personlighet, eller om det bare får frem det verste av deres egentlige selv.

Sønnen min på 15 spiller håndball på et ganske godt lag. En av medspillerne er veldig talentfull, men oppfører seg som lagkameratene betyr null og niks og har foreldre som er likedan.
Nå i helgen kom det til et "kokepunkt" under en kamp. Mens resten av foreldrene heier på positiv måte står foreldrene til denne gutten og roper og skriker beskjeder fra tribunen, og protesterer på dommeravgjørelser. Mor og far er like ille.

Laget og kanskje denne gutten spesielt spiller ikke sin beste kamp og får utvisning for munnbruk på et avgjørende tidspunkt i kampen, helt korrekt. Da roper foreldrene "er du helt borte eller, dommer? Tåler du ingenting?". Gutten fortsetter å klage og forstår ikke hva han har gjort. Etter kampen, som de taper, går denne gutten fortsatt og klager på dommerne både til dommerne selv, lagkameratene og foreldrene. Foreldrene hans går bort til dommerne og sier de avgjorde kampen. Det samme sier de til spillerne og oss andre foreldre. Ingen selvkritikk! Sannheten tror jeg at det helt gale fokuset og dårlige holdningene var det som avgjorde kampen!

Noen som kjenner igjen typen? Jeg har lyst til å ta en skikkelig alvorsprat og si at de får skjerpe seg, eller så vil jeg ikke ha min sønn på samme lag som deres sønn. Tror dere dette er lurt ut fra deres erfaring?

 

Anonymkode: 922e2...11a

[AnonymBruker]

Da burde jo treneren sette ned foten og nekte de å komme på kamper. 

Anonymkode: 20326...3df

[Gidavmeg]

Var det ikke fair play vakt i hallen?

[AnonymBruker]

Blir ikke sånne foreldre kasta ut ? Trenerne burde snakke med dem, ikke du . 

Anonymkode: 7ec17...d49

[AnonymBruker]

Jeg har vært borti at dommerene utviste en pappa. Da var de riktignok ganske små, så kanskje det har noe å si.  

Dommerene nektet å starte kampen igjen før denne galematias av en far hadde gått ut av hallen. 

Slike foreldre er håpløse, og dårlige forbilder. 

Håper trenere/lagleder tar tak i saken. Slike foreldre ødelegger idretten. Uten dommere blir det ingen kamp. Dommerflukten er stor nok som den er. 

Anonymkode: 08011...e55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen foreldre får meg til å lure på om det er noe med idrett som får enkelte til å endre helt personlighet, eller om det bare får frem det verste av deres egentlige selv.

Sønnen min på 15 spiller håndball på et ganske godt lag. En av medspillerne er veldig talentfull, men oppfører seg som lagkameratene betyr null og niks og har foreldre som er likedan.
Nå i helgen kom det til et "kokepunkt" under en kamp. Mens resten av foreldrene heier på positiv måte står foreldrene til denne gutten og roper og skriker beskjeder fra tribunen, og protesterer på dommeravgjørelser. Mor og far er like ille.

Laget og kanskje denne gutten spesielt spiller ikke sin beste kamp og får utvisning for munnbruk på et avgjørende tidspunkt i kampen, helt korrekt. Da roper foreldrene "er du helt borte eller, dommer? Tåler du ingenting?". Gutten fortsetter å klage og forstår ikke hva han har gjort. Etter kampen, som de taper, går denne gutten fortsatt og klager på dommerne både til dommerne selv, lagkameratene og foreldrene. Foreldrene hans går bort til dommerne og sier de avgjorde kampen. Det samme sier de til spillerne og oss andre foreldre. Ingen selvkritikk! Sannheten tror jeg at det helt gale fokuset og dårlige holdningene var det som avgjorde kampen!

Noen som kjenner igjen typen? Jeg har lyst til å ta en skikkelig alvorsprat og si at de får skjerpe seg, eller så vil jeg ikke ha min sønn på samme lag som deres sønn. Tror dere dette er lurt ut fra deres erfaring?

 

Anonymkode: 922e2...11a

Har tatt helt avstand fra idretten, så mye dritt der.

Anonymkode: 9851a...abc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Noen foreldre får meg til å lure på om det er noe med idrett som får enkelte til å endre helt personlighet, eller om det bare får frem det verste av deres egentlige selv.

Sønnen min på 15 spiller håndball på et ganske godt lag. En av medspillerne er veldig talentfull, men oppfører seg som lagkameratene betyr null og niks og har foreldre som er likedan.
Nå i helgen kom det til et "kokepunkt" under en kamp. Mens resten av foreldrene heier på positiv måte står foreldrene til denne gutten og roper og skriker beskjeder fra tribunen, og protesterer på dommeravgjørelser. Mor og far er like ille.

Laget og kanskje denne gutten spesielt spiller ikke sin beste kamp og får utvisning for munnbruk på et avgjørende tidspunkt i kampen, helt korrekt. Da roper foreldrene "er du helt borte eller, dommer? Tåler du ingenting?". Gutten fortsetter å klage og forstår ikke hva han har gjort. Etter kampen, som de taper, går denne gutten fortsatt og klager på dommerne både til dommerne selv, lagkameratene og foreldrene. Foreldrene hans går bort til dommerne og sier de avgjorde kampen. Det samme sier de til spillerne og oss andre foreldre. Ingen selvkritikk! Sannheten tror jeg at det helt gale fokuset og dårlige holdningene var det som avgjorde kampen!

Noen som kjenner igjen typen? Jeg har lyst til å ta en skikkelig alvorsprat og si at de får skjerpe seg, eller så vil jeg ikke ha min sønn på samme lag som deres sønn. Tror dere dette er lurt ut fra deres erfaring?

 

Anonymkode: 922e2...11a

Hos oss har vi en kultur på at vi sier i fra hvis noen foreldre gjør noe sånn dumt. Bare å gi beskjed!

Anonymkode: 309ca...03e

[AnonymBruker]

Det er det fair play vakt er til. 
Jeg var vakt en gang på fotballkamp til min datter og der var det en far fra andre laget som var ordentlig ufin mot spillere på vårt lag. Ropte også stygge ting til dommeren. 
Jeg gikk bort til han og sa at dette er ikke greit og hvis han fortsetter så må han forlate kampen. Han roet seg ned litt føret og så glemte han seg bort og fortsatte. Han fikk ikke være der lenger. 
Det er ordentlig ubehagelig når voksne mennesker oppfører seg sånn, det vil alltid finnes de foreldre som lever gjennom barna sine i alle slags aktiviteter. Mange ser også kun sitt eget barn og tenker ikke helheten.  Kjenner en som var veldig glad i å spille fotball, han gjorde det nok mest for det sosiale og for gøy. Foreldrene presset han så hardt på at han skulle være best og god at han ville slutte med fotball. Men han fikk ikke lov og ble tvunget. Han er voksen nå og blir kvalm bare han ser en ball. 

Anonymkode: dced5...9bd

[AnonymBruker]

Dessverre finnes det noen slike. Hvorfor var det ikke noen på tribunen som sa i fra til dem? Tenker alle som blir vitne til slikt må ta ansvar, og gi beskjed at dette ikke er greit. Hjelper ikke noen å snakke stille om dette i ettertid.

Det er ikke trener sitt ansvar å passe på voksne folk på tribunen. 

Anonymkode: f8adb...3c0

[AnonymBruker]

Har de ikke kampvert?

Anonymkode: 0aad8...049

[Makavelli]

Jeg er glad jeg mann på nærmere to meter og hundre kilo med helskjegg. Når jeg sier fra til foreldre som oppfører seg slikt, så hører de på meg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har vært borti at dommerene utviste en pappa. Da var de riktignok ganske små, så kanskje det har noe å si.  

Dommerene nektet å starte kampen igjen før denne galematias av en far hadde gått ut av hallen. 

Slike foreldre er håpløse, og dårlige forbilder. 

Håper trenere/lagleder tar tak i saken. Slike foreldre ødelegger idretten. Uten dommere blir det ingen kamp. Dommerflukten er stor nok som den er. 

Anonymkode: 08011...e55

Veldig bra løst. Da blir det jo også tydelig, og ikke minst flaut om foreldrene likevel fortsetter å krangle og ødelegger kampen for alle.

Det er ikke rart denne 15åringen oppfører seg slik. Han lærer jo av foreldrene.

Anonymkode: f3cbb...1b1