Hva er fattig?

[AnonymBruker]

Helene skrev (11 timer siden):

Nå flyttet jeg ut som 16- åring. Fikk aldri støtte av mine foreldre. Derimot, fikk ikke stønad hos lånekassen da min far tjente for mye. Dette var min far som tjente penger, ikke meg. For 30 år siden var bokostnader 12 000 pr mnd. For 25 år siden sendte jeg inn en søknad om sosialhjelp. Dette var en søknad om å få dekket 1 strømregning. Ikke noe annet. Svaret var, din far tjener så masse, be han om hjelp. Jeg hadde da bedt min far om hjelp før jeg sendte inn denne søknaden. Min far sa, jeg kunne få låne penger, samt, en regle om hvor uansvarlig jeg var med strømforbruk. Å låne penger betyr at du må betale tilbake. Jeg hadde ikke økonomi til dette. Så jeg takket nei. Min far har alltid hatt penger, han er type rik. Ingen av oss barn har nytt godt av det. Det jeg eier, eller, det min søster eier, alt kommer fra egeninnsats. 
 

Men tråden handler om hva mener  du er fattig?

Hvorfor påstår du at bokostnader for 30 år siden var 12.000 i mnd? bodde du alene i en villa i byens dyreste strøk? Det er tull at du ikke fikk studielån. Stipend ble beregnet ut fra foreldrenes inntekt ja, jeg fikk heller ikke det, men søsteren min som flyttet hjemmefra fikk borteboerstipend. 

hva gjorde du med strømregningen som du ikke hadde penger til og betale og ikke ville låne penger til og betale? Hvor ble det av alle aksjene du og søsteren din har i din fars firma ? 

Anonymkode: f789d...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja, det gjør jeg uten problemer. Ingen trenger brus for å være lykkelig, altså, verken barn eller voksne, fattige eller rike.

Anonymkode: e8b41...5b5

Det er veldig mye man ikke "trenger" utenom basis behov, men så er det også en vesentlig forskjell mellom det å leve/nyte/unne seg, og det å eksistere. Det virker på meg som om mange her kun "eksisterer"... Men så er vi på KG da, hvor man enten er lutfattig eller mangemillionær... 

Anonymkode: 2c01c...6f0

[Helene]

AnonymBruker skrev (På 13.3.2025 den 18.48):

Hvorfor påstår du at bokostnader for 30 år siden var 12.000 i mnd? bodde du alene i en villa i byens dyreste strøk? Det er tull at du ikke fikk studielån. Stipend ble beregnet ut fra foreldrenes inntekt ja, jeg fikk heller ikke det, men søsteren min som flyttet hjemmefra fikk borteboerstipend. 

hva gjorde du med strømregningen som du ikke hadde penger til og betale og ikke ville låne penger til og betale? Hvor ble det av alle aksjene du og søsteren din har i din fars firma ? 

Anonymkode: f789d...d72

For 30 år siden eide jeg ikke en eneste aksje. Hadde ingenting med fars firma å gjøre, dette kom for 7 år siden. Da var jeg godt voksen, og barnet mitt var ikke barn lengre. Og tro meg, jeg fikk ikke aksjene, de måtte kjøpes. Hvordan det gikk til er en annen historie. 

Bokostnader. Betalte 7000 pr mnd i fellesutgifter og lån = husleie. Mange tror bokostnader slutter der. I tillegg kommer kommunale avgifter, strøm som varierer, forsikring mm. Ok, kanskje jeg tok litt hardt i da jeg kalte alt bokostnader. Hadde faste utgifter på tlf, den gang kun fasttelefon. Faste utgifter pr mnd for medisiner som ikke ble dekket. Barnehage og sfo. Uansett måtte jeg ut med 12000 kr pr mnd i faste utgifter. 

Hvis jeg skulle leie noe hadde det kostet meg mer. Husleie + strøm + forsikring, mm. Jeg valgte å betale til meg selv, ikke til andre.

 Jeg har aldri sagt at jeg ikke fikk studielån. Nå flyttet jeg hjemmefra som 16 åring, dvs, begynte på videregående. Som 16 åring måtte jeg ha foreldres underskrift for å søke studielån, noe jeg ikke fikk. Stipendet var 4000 kr pr år, reisekostnader innvilget, 400 kr pr halvår, noe som ikke dekket 1 reise tur/retur med tog den gang. Men, foreldrene forsørget meg stort sett under vgs.  Unntak hver sommer. Hadde alltid sommerjobb, så da mente de jeg kunne forsørge meg selv. Problemet var, du får ikke lønn første dag. Du må faktisk jobbe 1 mnd før en lønning kan utbetales. Dette skjønte ikke mine foreldre. Så i dag skjønner jeg ikke hva jeg levde på. 

Da jeg begynte på høyere utdanning greide jeg meg godt. Endelig kunne lånekassen se bort fra fars inntekt og formue. Jeg sto på egne ben. Fikk studielån, og levde greit med det. 

Fattigdommen kom egentlig etter at jeg fylte 26. Men levde med det i 20-25 år. Ikke 3-5 år som politikere snakker om. 

Dere må huske at dette var en annen tid. Alt av reiser kostet. Tlf var mye dyrere, forsikring også. Bruktbutikker eksisterte nesten ikke. Vi hadde 1 i Trondheim som jeg benyttet meg av. Ble sett som på et utskudd av den grunn. 

Men har fått mange «gode» tilbakemeldinger på denne tråden. Ser at folk sliter, det gjør vondt. Folk prøver å gjøre sitt beste.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.3.2025 den 9.09):

Da jeg var 16 år i 2004 og flyttet hjemmefra for å gå på videregående hadde jeg 500 kr igjen å leve for etter at husleia (ink strøm) og telefon var betalt. Ingen hadde fortalt foreldrene mine at man har forsørgerplikt. Da var jeg fattig. Fikk 3500 i borteboerstipend, og dekket alt selv. Det store stipendet i august forsvant i innkjøp av bøker (for det gjorde man da) og annet jeg trengte for å starte livet som aleneboende. 

125 kroner uka, det er ikke mye det. Jeg hadde heldigvis ingen andre enn meg selv å forsørge da, jeg var heldig der. Men jeg var veldig ofte sulten. 

Etter et par måneder med det opplegget der fikk jeg meg en liten vaskejobb et par dager i uka, og jeg ble kjent med noen studenter som hadde barn. Disse studentene ville jo helst ut og feste (jeg og, men det hadde jeg ikke råd til), så jeg passet barn. Hver uke satt jeg barnevakt 2-3 kvelder. Fikk elendig betalt, men sammenlignet med hva jeg hadde før ble det stor forskjell. 

Hard lærdom som 16-åring, men det gikk jo! Fader som jeg jobbet og sleit de årene der! Det er ikke gøy å ikke kunne delta på noe som helst, aldri kunne bli med venner på kafe eller kino eller noe, aldri kunne spise i kantina. Og det er dyrt å være fattig! Man kan ikke kjøpe kvalitetssko hvis skoene plutselig ryker, man må kjøpe noe man ha råd til, som ikke holder like lenge, og i lengden blir det dyrt!

Anonymkode: 355b8...726

Det der var jo bare helt sykt! Hva faen feiler det foreldrene dine?? Tenk å utsette ungen sin for noe slikt! 

Anonymkode: bd1d1...af4

[Helene]

Jeg trodde ikke dette var mulig i dag. Jeg håper dette har gjort deg sterkere. Men kan fortelle 1 ting . Kjøpte billige sko gjennom år. De varte 1 sesong. Jeg forelsket meg i et par sko. De kostet 1000 kr, noe jeg ikke hadde råd til. Men, jeg kjøpte dem. Følte meg gal på tidspunktet. Jeg har nå tatt vare på disse skoene. De får omsorg 😸. Hver vår når bruks perioden er slutt. Jeg sprayer og renser. Hver høst tar jeg dem fram. Velkommen til kulden. Disse skoene er 15 år i dag. Varme som fy.  Saueskinn innlegg. 

[AnonymBruker]

Helene skrev (29 minutter siden):

For 30 år siden eide jeg ikke en eneste aksje. Hadde ingenting med fars firma å gjøre, dette kom for 7 år siden. Da var jeg godt voksen, og barnet mitt var ikke barn lengre. Og tro meg, jeg fikk ikke aksjene, de måtte kjøpes. Hvordan det gikk til er en annen historie. 

Bokostnader. Betalte 7000 pr mnd i fellesutgifter og lån = husleie. Mange tror bokostnader slutter der. I tillegg kommer kommunale avgifter, strøm som varierer, forsikring mm. Ok, kanskje jeg tok litt hardt i da jeg kalte alt bokostnader. Hadde faste utgifter på tlf, den gang kun fasttelefon. Faste utgifter pr mnd for medisiner som ikke ble dekket. Barnehage og sfo. Uansett måtte jeg ut med 12000 kr pr mnd i faste utgifter. 

Hvis jeg skulle leie noe hadde det kostet meg mer. Husleie + strøm + forsikring, mm. Jeg valgte å betale til meg selv, ikke til andre.

 Jeg har aldri sagt at jeg ikke fikk studielån. Nå flyttet jeg hjemmefra som 16 åring, dvs, begynte på videregående. Som 16 åring måtte jeg ha foreldres underskrift for å søke studielån, noe jeg ikke fikk. Stipendet var 4000 kr pr år, reisekostnader innvilget, 400 kr pr halvår, noe som ikke dekket 1 reise tur/retur med tog den gang. Men, foreldrene forsørget meg stort sett under vgs.  Unntak hver sommer. Hadde alltid sommerjobb, så da mente de jeg kunne forsørge meg selv. Problemet var, du får ikke lønn første dag. Du må faktisk jobbe 1 mnd før en lønning kan utbetales. Dette skjønte ikke mine foreldre. Så i dag skjønner jeg ikke hva jeg levde på. 

Da jeg begynte på høyere utdanning greide jeg meg godt. Endelig kunne lånekassen se bort fra fars inntekt og formue. Jeg sto på egne ben. Fikk studielån, og levde greit med det. 

Fattigdommen kom egentlig etter at jeg fylte 26. Men levde med det i 20-25 år. Ikke 3-5 år som politikere snakker om. 

Dere må huske at dette var en annen tid. Alt av reiser kostet. Tlf var mye dyrere, forsikring også. Bruktbutikker eksisterte nesten ikke. Vi hadde 1 i Trondheim som jeg benyttet meg av. Ble sett som på et utskudd av den grunn. 

Men har fått mange «gode» tilbakemeldinger på denne tråden. Ser at folk sliter, det gjør vondt. Folk prøver å gjøre sitt beste.  

Du skrev jo 12.000 i boutgifter, nå er det inkludert fasttelefon og barnehage, medisiner og sfo? Lurer veldig på hvor du bodde for 30 år siden , du hadde fortsatt 4100  mer i boutgifter ( fellesutgifter og lån) enn meg som kjøpte i Oslo sentrum etter at du trakk fra div. . Og hva du jobbet med, det fleste av oss hadde ikke så mye som 12.000 utbetalt engang . Ikke i nærheten . 
 

ja, jeg husker at vi snakker om en annen tid. Hadde du skrevet du hadde 12.000 i boutgifter i dag hadde jeg trodd deg. Alt av reiser koster fortsatt. Ja, og installere hustelefon var dyrt, og man måtte følge med på tiden. Jeg brukte bare telefonkiosk de første årene, og det var HELT vanlig. I Oslo ble vi ikke sett på som utskudd om vi handlet på uff eller loppemarked, men h&m var jo ofte billigere. 
det jeg brukte mer penger på for 30 år siden  enn i dag var telefonkiosk , papiraviser, cd- plater, ukeblader, leie av videofilmer, porto, batterier osv … altså alt det vi har på tlf/ i- pad i dag , som unge i dag får så mye kjeft for og bruke penger på selvom de/ vi i sannhet bruker MYE mindre på nyheter/ underholdning / telefonering/ « brev»veksling i dag. 


 

 

Anonymkode: f789d...d72

[AnonymBruker]

Ei gang i tida bodde jeg i en 20 (noe sånt) kvm ettroms kjellerleilighet (mer en slags bod, som et stort åpent rom med bittelite bad) med bitteliten varmtvannstank, en liten kjøkkenbenk med en sånn liten bordkomfyr på toppen. Det krydde kakerlakker der. Jeg hadde ikke råd til vaskeri, så jeg måtte vaske klærne i dusjen. Varmtvannet holdt kun til oppvasken og knapt det, så det ble kaldtvasket, og jeg måtte alltid dusje i kaldt vann. Med dusj mener jeg vannslange og sluk i gulvet, over do og vask. Sjampo og såpe hadde jeg ikke, heller ikke vaskemiddel til klær eller oppvask, eller rengjøring generelt. Iblant tok jeg meg inn på offentlige toaletter og fylte ei flaske med håndsåpa der. 

Jeg fikk en gammel tv av mine foreldre, og den sto på ei bruskasse jeg tok med meg da jeg flytta hjemmefra og som hadde fulgt meg i mange år (som jeg på et tidspunkt måtte pante). 

Jeg spiste nudler, ris og gulrøtter. Av og til tok jeg meg råd til den billigste kneipen. Nevnte kneip ble spist selv da den smakte jord med grønne flekker. 

Strøm var ikke inkludert i leia, og jeg hadde ikke råd til å sette på varmen. 

Nevnte jeg kakerlakkene? Usj. 

Nå har jeg hus og bil, og gjett om jeg føler meg privilegert.

Anonymkode: 83f6c...638

[Helene]

Kan jeg spørre om din reis inni eiendom ?

[AnonymBruker]

Helene skrev (21 minutter siden):

Jeg trodde ikke dette var mulig i dag. Jeg håper dette har gjort deg sterkere. Men kan fortelle 1 ting . Kjøpte billige sko gjennom år. De varte 1 sesong. Jeg forelsket meg i et par sko. De kostet 1000 kr, noe jeg ikke hadde råd til. Men, jeg kjøpte dem. Følte meg gal på tidspunktet. Jeg har nå tatt vare på disse skoene. De får omsorg 😸. Hver vår når bruks perioden er slutt. Jeg sprayer og renser. Hver høst tar jeg dem fram. Velkommen til kulden. Disse skoene er 15 år i dag. Varme som fy.  Saueskinn innlegg. 

Det er dyrt og være fattig. 
Har flere par sko fra jeg jobbet i skobutikk på 90- tallet ved siden av studiene. Et par har vært en tur på skomaker og skiftet reim, et par har fått lagt på såler. Var lurt og bruke pengene på dyre sko når man var student har jeg erfart 👍 fikk de jo til innkjøpspris da. 

Anonymkode: f789d...d72

[Helene]

Jeg måtte bare ha skoene. Dengang galskap. Nå 15 år etterpå, saueskinn inni varmer alt. Tar rede på skoene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ei gang i tida bodde jeg i en 20 (noe sånt) kvm ettroms kjellerleilighet (mer en slags bod, som et stort åpent rom med bittelite bad) med bitteliten varmtvannstank, en liten kjøkkenbenk med en sånn liten bordkomfyr på toppen. Det krydde kakerlakker der. Jeg hadde ikke råd til vaskeri, så jeg måtte vaske klærne i dusjen. Varmtvannet holdt kun til oppvasken og knapt det, så det ble kaldtvasket, og jeg måtte alltid dusje i kaldt vann. Med dusj mener jeg vannslange og sluk i gulvet, over do og vask. Sjampo og såpe hadde jeg ikke, heller ikke vaskemiddel til klær eller oppvask, eller rengjøring generelt. Iblant tok jeg meg inn på offentlige toaletter og fylte ei flaske med håndsåpa der. 

Jeg fikk en gammel tv av mine foreldre, og den sto på ei bruskasse jeg tok med meg da jeg flytta hjemmefra og som hadde fulgt meg i mange år (som jeg på et tidspunkt måtte pante). 

Jeg spiste nudler, ris og gulrøtter. Av og til tok jeg meg råd til den billigste kneipen. Nevnte kneip ble spist selv da den smakte jord med grønne flekker. 

Strøm var ikke inkludert i leia, og jeg hadde ikke råd til å sette på varmen. 

Nevnte jeg kakerlakkene? Usj. 

Nå har jeg hus og bil, og gjett om jeg føler meg privilegert.

Anonymkode: 83f6c...638

Var dette i Norge? 
Ja, husker det var dyrt med vaskeri, jeg har også vasket klær i dusjen. Og tatt med klær på bussen hjem til mor og far som hadde vaskemaskin. Jeg brukte også bruskasse som tv- benk , og fikk en gammel tv fra hytta som tok inn nrk på en god dag 😅 jeg var ikke « fattig «, men brukte alle sparepengene på ek når jeg flyttet hjemmefra og var bare stolt boligeier. Ting kom etterhvert. Så ikke ut ut, hadde også et gammelt 60- talls kjøleskap fra hytta, en madrass som sofa og stuebord jeg fant på en søppelplass . Og bordkomfyr fra hytta på kjøkkenbenken. Det første jeg kjøpte når jeg fikk spart opp mer var « mini stero anlegg « 😅🙈 var det viktigste. 

Anonymkode: f789d...d72

[AnonymBruker]

Helene skrev (1 time siden):

For 30 år siden eide jeg ikke en eneste aksje. Hadde ingenting med fars firma å gjøre, dette kom for 7 år siden. Da var jeg godt voksen, og barnet mitt var ikke barn lengre. Og tro meg, jeg fikk ikke aksjene, de måtte kjøpes. Hvordan det gikk til er en annen historie. 

Bokostnader. Betalte 7000 pr mnd i fellesutgifter og lån = husleie. Mange tror bokostnader slutter der. I tillegg kommer kommunale avgifter, strøm som varierer, forsikring mm. Ok, kanskje jeg tok litt hardt i da jeg kalte alt bokostnader. Hadde faste utgifter på tlf, den gang kun fasttelefon. Faste utgifter pr mnd for medisiner som ikke ble dekket. Barnehage og sfo. Uansett måtte jeg ut med 12000 kr pr mnd i faste utgifter. 

Hvis jeg skulle leie noe hadde det kostet meg mer. Husleie + strøm + forsikring, mm. Jeg valgte å betale til meg selv, ikke til andre.

 Jeg har aldri sagt at jeg ikke fikk studielån. Nå flyttet jeg hjemmefra som 16 åring, dvs, begynte på videregående. Som 16 åring måtte jeg ha foreldres underskrift for å søke studielån, noe jeg ikke fikk. Stipendet var 4000 kr pr år, reisekostnader innvilget, 400 kr pr halvår, noe som ikke dekket 1 reise tur/retur med tog den gang. Men, foreldrene forsørget meg stort sett under vgs.  Unntak hver sommer. Hadde alltid sommerjobb, så da mente de jeg kunne forsørge meg selv. Problemet var, du får ikke lønn første dag. Du må faktisk jobbe 1 mnd før en lønning kan utbetales. Dette skjønte ikke mine foreldre. Så i dag skjønner jeg ikke hva jeg levde på. 

Da jeg begynte på høyere utdanning greide jeg meg godt. Endelig kunne lånekassen se bort fra fars inntekt og formue. Jeg sto på egne ben. Fikk studielån, og levde greit med det. 

Fattigdommen kom egentlig etter at jeg fylte 26. Men levde med det i 20-25 år. Ikke 3-5 år som politikere snakker om. 

Dere må huske at dette var en annen tid. Alt av reiser kostet. Tlf var mye dyrere, forsikring også. Bruktbutikker eksisterte nesten ikke. Vi hadde 1 i Trondheim som jeg benyttet meg av. Ble sett som på et utskudd av den grunn. 

Men har fått mange «gode» tilbakemeldinger på denne tråden. Ser at folk sliter, det gjør vondt. Folk prøver å gjøre sitt beste.  

Altså, hvis du hadde 12000 i faste utgifter for 30 år siden, lurer jeg på hva du jobbet med? Min mor jobbet i butikk i Oslo for litt over 30 år siden og hadde 9000,- utbetalt pr mnd

Anonymkode: 994d7...021

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Var dette i Norge? 
Ja, husker det var dyrt med vaskeri, jeg har også vasket klær i dusjen. Og tatt med klær på bussen hjem til mor og far som hadde vaskemaskin. Jeg brukte også bruskasse som tv- benk , og fikk en gammel tv fra hytta som tok inn nrk på en god dag 😅 jeg var ikke « fattig «, men brukte alle sparepengene på ek når jeg flyttet hjemmefra og var bare stolt boligeier. Ting kom etterhvert. Så ikke ut ut, hadde også et gammelt 60- talls kjøleskap fra hytta, en madrass som sofa og stuebord jeg fant på en søppelplass . Og bordkomfyr fra hytta på kjøkkenbenken. Det første jeg kjøpte når jeg fikk spart opp mer var « mini stero anlegg « 😅🙈 var det viktigste. 

Anonymkode: f789d...d72

Det var i Norge, ja. 
Jeg kom på at jeg ikke engang hadde kjøleskap da du nevnte 60-talls kjøleskapet 😅

Anonymkode: 83f6c...638

[AnonymBruker]

Fattig er når en faktisk går i minus hver mnd. Som jeg gjorde da jeg var "ny" student på videreutdanning uten rett til studielån, og levde kun på ufaglært jobb. Kom rett fra lav grad av dagpenger ett år og før det rett fra aap. Visste at hvis jeg ikke klarer studiene nå, så kommer jeg aldri ut i jobb.... Gikk i minus hver måned, jobba mye og studerte 75 % . Og da jeg var nyutdanna, fikk jeg ikke vikariat lenger enn noen uker/måneder, og måtte gå tilbake til ufaglært jobb heltid eller deltid. Etterhvert fikk jeg lengre vikariater og nå en fast deltids stilling. Pluss masse ekstrajobb.

Nå er jeg ikke fattig, for jeg har høy inntekt, men jeg har mye gjeld etter studiene som må betales, og etter de magre årene måtte jeg kjøpe opp mye av klær og utstyr, hadde ingenting, og ble forventet å kle meg pent på jobb. Jeg får ikke boliglån med høy inntekt og uten egenandel. Har brukt av overskuddet fra til å betale ned gjeld. Drømmen er å eie egen bolig igjen, og tenker jeg må forsake veldig mye i årene framover for å få det til.

Iblant tenker jeg på meg selv som litt fattig-formem, jeg har mye av det ytre på plass nå. Men når kolleger på den faste jobben spør hva jeg skal i ferier, eller hvilken bil jeg har, så er det sanne svaret at jeg skal jobbe ekstra og ha minimalt med ferie, og ikke har råd til bil. Og det sier jeg jo ikke rett ut til folk, akkurat. Jeg har fast jobb, men ikke full stilling, så jeg sper på med andre jobber, og måneds- inntekten min varierer mye. I tillegg tar jeg mer videreutdanning i håp om fast full jobb, og det er slitsomt å sjonglere alle ballene. Men jeg har råd til alt av transport, mat, medisiner og behandling nå, og har råd til et husdyr. Det er ei stund siden jeg slet med å betale regninger, og jeg regner med å bli kvitt all kredittkortgjeld i sommer (betalte en god del i fjor), og da har jeg bare privat gjeld igjen og kan starte med å spare til egenandel til bolig. Drømmer også om barn, det kunne jeg bare glemme da jeg gikk i minus hver mnd. Jobber tilsvarende 150% stilling, dvs mye jobbing på helg i tillegg til i ukedagene. 

Anonymkode: dbaa2...898

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.3.2025 den 1.09):

Du må ha enormt med gjeld... jesus 

Anonymkode: 2c01c...6f0

Det går 1500 til gjeld i mnd. resten er regninger/utgifter og husleie… strøm osv…

Anonymkode: b9ba6...e51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det der var jo bare helt sykt! Hva faen feiler det foreldrene dine?? Tenk å utsette ungen sin for noe slikt! 

Anonymkode: bd1d1...af4

Tja, si det. De trodde vel de gjorde det rette. Eller kanskje de endelig var kvitt ungene (jeg er yngst). Hvem vet 🤷‍♀️ 

Det gikk bra da, jeg lærte mye av det og har det fint i dag 😊

Anonymkode: 355b8...726

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det var i Norge, ja. 
Jeg kom på at jeg ikke engang hadde kjøleskap da du nevnte 60-talls kjøleskapet 😅

Anonymkode: 83f6c...638

Nå hadde jeg faktisk syntes det var litt kult . Er sikkert rådyrt om man får tak i brukbart i dag. 
var mye av det du skrev jeg kjenner igjen, men det var det med slange som dusj og kakerlakker som fikk meg til og stusse om dette var i Norge i nyere tid. 

Anonymkode: f789d...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Altså, hvis du hadde 12000 i faste utgifter for 30 år siden, lurer jeg på hva du jobbet med? Min mor jobbet i butikk i Oslo for litt over 30 år siden og hadde 9000,- utbetalt pr mnd

Anonymkode: 994d7...021

Jobbet i butikk i Oslo  og hadde 7000,- utbetalt, men det var min første jobb så null ansiennitet. Er også nysgjerrig på hva @Helenejobbet med når hun tjente så mye, men stusser jo over at var så mye dyrere og bo i Trondheim enn i Oslo og for 30 år siden. Ikke en gang faren min tjente så bra som Helene, og han hytte og seilbåt i tillegg til bolig i Oslo. Setter også alle disse fattig trådene til Helene i et nytt lys, åpenbart vant til og ha veldig mye penger, og så fikk hun kanskje mer normal lønn egentlig? For da kan man jo føle seg fattig .  
 

Anonymkode: f789d...d72

[Helene]

Jeg hadde 14000 utbetalt, så jeg hadde ikke noe overskudd. Ved strømregning jeg ikke greide å betale, sjonglerte økonomi. Jeg spurte min far om hjelp, svaret var, du kan få låne, med kjeft om hvor uansvarlig jeg var. Jeg valgte da å ikke låne da jeg visste at jeg ikke kunne betale tilbake. Hvordan jeg greide det husker jeg ikke i dag. Dette er en del av traume behandlingen i dag. Hvordan leve i fattigdom gjennom 20-25 år. 
 

Jeg er ikke fattig i dag. Men, fortid preger meg. Når det gjelder aksjer, jeg betaler formuesskatt for å eie disse. Dette er fortsatt en ny sak for meg. Om jeg ikke eide aksjer hadde jeg vært nullskatteyter pga liten inntekt. I dag velger jeg å eie disse aksjer, dette handler om 11 arbeidsplasser. 

[AnonymBruker]

Helene skrev (19 minutter siden):

Jeg hadde 14000 utbetalt, så jeg hadde ikke noe overskudd. Ved strømregning jeg ikke greide å betale, sjonglerte økonomi. Jeg spurte min far om hjelp, svaret var, du kan få låne, med kjeft om hvor uansvarlig jeg var. Jeg valgte da å ikke låne da jeg visste at jeg ikke kunne betale tilbake. Hvordan jeg greide det husker jeg ikke i dag. Dette er en del av traume behandlingen i dag. Hvordan leve i fattigdom gjennom 20-25 år. 
 

Jeg er ikke fattig i dag. Men, fortid preger meg. Når det gjelder aksjer, jeg betaler formuesskatt for å eie disse. Dette er fortsatt en ny sak for meg. Om jeg ikke eide aksjer hadde jeg vært nullskatteyter pga liten inntekt. I dag velger jeg å eie disse aksjer, dette handler om 11 arbeidsplasser. 

Litt realitet. Det du hadde utbetalt tilsvarene 50 000 i dag. Du valgte og bruke en høy prosent på og bo, tilsvarende 36 000 i dag. Du satt igjen med tilsvarende 14 000 i dag til livsopphold. Det er ikke luksus, men langt over fattigdom. Du hadde utbetalt dobbelt så mye som de fleste og valgte og bo veldig, veldig dyrt. Du kunne kjøpt deg 5 leiligheter i Oslo sentrum for samme sum ( det skulle du gjort 😅👍) for og sammenligne. 
hvorfor du ikke hadde råd til strømregningen kan være fordi du bodde deg i hjel , men det må også ha vært rare prioriteringer. Strømmen var kjempe billig . Jeg hadde 200 i kvartalet eller noe, tenkte ikke på det, og hadde bare under halvparten av din lønn. Du går i traumebehandling for hva? Kan jeg spørre om hva du tjente som fattig? For 30 år siden, i 1995 , var livsopphold fra nav sosial 2.700 i måneden. Det var forøvrig mer enn i dag, vi hadde en politikk hvor alle skulle over fattigdomsgrensa . Du var åpenbart vant til og ha veldig mye mer. 
 

hvorfor hadde du vært nullskatteyter uten aksjer? Er du ikke uføretrygdet i nedbetalt bolig ( sånn som meg ), men du eier disse aksjene du har fått/ kjøpt i tillegg? 

Anonymkode: f789d...d72