Hva er fattig?

[AnonymBruker]

Mitt verste mareritt må være å ikke kunne forsørge mine barn og gi dem de di trenger. Om noe skulle skje oss å sette oss i den situasjonen så har jeg mange alternativer (flytte til en billig hjemkommune, og selv med en dårligere betalt jobb så ville jeg hatt bedre råd. Det er det første jeg ville gjort). 
Problemet er at det er mange som ikke har alternativer, eller mulighet til å utføre dem. Da er du fattig.

Som student levde jeg «fattig». Hadde kun stipend og oppsparte midler jeg levde på. Da hadde jeg 1700 i mnd som dekket alt etter transport og husleie. Jeg prioriterte «skikkelig» mat og aldri halvfabrikat. Men, når jeg fikk min første lønning etter studenttiden så gikk jeg for første gang på kafe. Da hadde jeg bodd i byen i fem år og hadde aldri vært på kafe og hadde vært på byn ett fåtall ganger. Totalt gikk det muligens to flasker vin i året, men slik var det på den tiden. Jeg priorerte det slik. «Fattig» skriver jeg fordi jeg hadde faktisk mulighet til å prioritere, er du virkelig fattig så har du ikke det valget. 

Anonymkode: ac5eb...db1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Samlet tomflasker og kjøpte litt brus. Man kan ikke leve så kjipt at man ikke unner ungene brus i helga. Hadde DU gjort det? 

Anonymkode: c1a78...493

Er man kjip hvis man ikke kjøper brus til ungene selvom man ikke har penger. Vi drikker vann. Jeg er ikke fattig lenger, men har tatt med noen triks videre. Når jeg fant tomflasker kjøpte jeg mat, dopapir etc. 

Anonymkode: f789d...d72

[AnonymBruker]

Helene skrev (På 6.3.2025 den 17.52):

Det å flytte forsikring eller huslån når man er fattig er umulig. Jeg har shoppet rundt. Kan ikke noen andre fortelle om erfaringer? Det kan da ikke bare være meg som har hatt tøffe tider? 

Å føle at man lever fra måned til måned er tøft psykisk. Så langt har jeg klart å unngå det. Har satt av penger når jeg har mulighet til det. Den dagen jeg ikke har råd til å ha en buffer så hadde jeg nok følt meg fattig økonomisk, for det handler om trygghet.

Hva skjer om vaskemaskina ryker?

Å vite at man kan gå å kjøpe seg en ny om det er nødvendig er for meg veldig viktig.

Kafebesøk, kino, konserter osv tar jeg meg rett og slett ikke råd til. Det handler om prioritering og økonomisk trygghet. Den setter jeg foran alt annet, og for min del så går det veldig fint. Jeg har det bra slik. Føler meg ikke fattig. Så lenge jeg har så jeg greier meg så er jeg veldig fornøyd. 

Anonymkode: 4206f...857

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er man kjip hvis man ikke kjøper brus til ungene selvom man ikke har penger. Vi drikker vann. Jeg er ikke fattig lenger, men har tatt med noen triks videre. Når jeg fant tomflasker kjøpte jeg mat, dopapir etc. 

Anonymkode: f789d...d72

Jeg vil si ja. Selv i de fattigste land jeg har besøkt har folk råd til en brus og t.o.m. å spise ute, evt. på gata/markeder. Norske priser er latterlig høye, ja, men sett i forhold til gjennomsnittlig lønn i fattigere land er de ikke så ille som enkelte her vil ha det til. Men så dreier det seg selvfølgelig om prioriteringer. I det fleste andre land så er det langt mer vanlig å leie enn å sitte med uforsvarlige høye hus- og billån og forbrukslån etc. 

På meg virker det som om mange her syter unødvendig, og at flere sparer seg til fant uten å virkelig leve livet mens man fremdeles er ung og frisk nok til å nyte det. Sosialisering er langt viktigere enn å sitte på sparegrisen. 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Å føle at man lever fra måned til måned er tøft psykisk. Så langt har jeg klart å unngå det. Har satt av penger når jeg har mulighet til det. Den dagen jeg ikke har råd til å ha en buffer så hadde jeg nok følt meg fattig økonomisk, for det handler om trygghet.

Hva skjer om vaskemaskina ryker?

Å vite at man kan gå å kjøpe seg en ny om det er nødvendig er for meg veldig viktig.

Kafebesøk, kino, konserter osv tar jeg meg rett og slett ikke råd til. Det handler om prioritering og økonomisk trygghet. Den setter jeg foran alt annet, og for min del så går det veldig fint. Jeg har det bra slik. Føler meg ikke fattig. Så lenge jeg har så jeg greier meg så er jeg veldig fornøyd. 

Anonymkode: 4206f...857

Hvorfor ikke? Kultur og sosialisering er svært viktig slik jeg ser det. 

Jeg, i liket med de aller fleste, har også opplevd å måtte snu på krona til tider i livet, men nå når jeg ikke lenger trenger det - uten å ha mye ekstra, så unner jeg meg en tur ut minst én dag i uka (ofte fler) og jeg bestiller også takeaway hver uke (singel, uten barn må nevnes). Jeg ser ikke på det som luksus, men det er meg 🤷‍♀️ Livet er kort - og kan være veldig kort, all den tid vi ikke har noen garantier her i livet, så jeg personlig prioriterer i hvert fall sosialisering fremfor "økonomisk trygghet" - hva enn det måtte bety for hver enkelt. Det å ha en buffer er selvfølgelig viktig, men det er også måte på hvor stor den bufferen egentlig trenger å være, mtp på velferdsstaten vi har i Norge.  

Anonymkode: 2c01c...6f0

[AnonymBruker]

Når den første uka i måneden er eneste uka du faktisk har råd til mat. Når halve måneden er gått, er det tomt for penger og du panter flasker og sulter for å holde ut til neste trygd og en pose med ris og litt salt  samt gjær og hvetemel (til å bake enkle brød/baguetter med grovhakkede tomater til å ha oppå er det du har. Når den 20. kommer har man endelig råd til kaffe og tannkrem igjen… 

Anonymkode: b9ba6...e51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Når den første uka i måneden er eneste uka du faktisk har råd til mat. Når halve måneden er gått, er det tomt for penger og du panter flasker og sulter for å holde ut til neste trygd og en pose med ris og litt salt  samt gjær og hvetemel (til å bake enkle brød/baguetter med grovhakkede tomater til å ha oppå er det du har. Når den 20. kommer har man endelig råd til kaffe og tannkrem igjen… 

Anonymkode: b9ba6...e51

Du må ha enormt med gjeld... jesus 

Anonymkode: 2c01c...6f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Er man kjip hvis man ikke kjøper brus til ungene selvom man ikke har penger. Vi drikker vann. Jeg er ikke fattig lenger, men har tatt med noen triks videre. Når jeg fant tomflasker kjøpte jeg mat, dopapir etc. 

Anonymkode: f789d...d72

Du er ikke kjip som gir ungene dine vann istedenfor brus. Har ingenting med penger å gjøre. Brus er søppel for kroppen. Vann er desidert den beste tørstedrikken. Vi drikker kun det til hverdags. Brus i helgene. Ungene har ikke godt av det. Masse syreskader på tennene av brus, juice, energidrikker o.l. La de få vann med verdens beste samvittighet. 

Anonymkode: 4206f...857

[Fru Uperfekt]

Helene skrev (På 6.3.2025 den 17.43):

Hva legger dere i det å være fattig? Etter å ha lest flere tråder her inne skjønner jeg at det er forskjellige definisjoner på dette. 

Jeg kan starte. Har levd langt under fattigdomsgrensen i mange år. Dvs, du kan for eksempel ikke velge frisyre da du ikke har råd til frisør. Altså, håret må vokse. Mat, alt som er billig for å få pålegg eller middag på bordet. Eller, kjøpe billig sjampo på rema. Såpe det samme. Kafé besøk, utelukkende. Kino eller andre fritidsaktiviteter, helt uaktuelt. De mer alvorlige ting, boliglån eller husleie. Strøm og forsikring. Levde på underskudd alltid. Det var en kamp hver mnd, greide jeg å betale bolig denne mnd, eller neste mnd. 

Dette er hva jeg kaller fattig. 

I dag er jeg ufør, ikke ung, men noe som ligner minstepensjon. Anser meg ikke som fattig i dag. Kan betale alt av regninger. Alt er forutsigbart og har ingen store utgifter. Ingen strømmetjenester, alt inngår i husleien. Nå eier jeg, så det er borettslaget som bestemmer. Ingen unødvendig abonnement. Har ikke råd til kafé besøk eller spise ute. Men tillater meg å kjøpe middag hjem 1 gang pr mnd. Ikke stort mobilabonnement. Laveste av alt, har internett gjennom husleie. Mat, bruker kanskje 2500 kr pr mnd. Bor alene, har barn til middag innimellom. 

Jeg spiser godt og sunt. Har interesser som ikke koster noe. Jeg har et godt liv. Mennesker som elsker meg. 

Hva mener dere er fattigdom? 

Anså meg som fattig når jeg såvidt kunne betale husleie, strøm og forsikringer.

Var heldig og fikk mye arveklær til barna samt at jeg heldigvis hadde symaskin så det var lett å omsy/lappe klær. 

Mat fant jeg i konteinere, hadde alltid poser i lommene slik at vi kunne ta med oss panteflasker vi fant når vi gikk turer 

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 9.3.2025 den 20.10):

Samlet tomflasker og kjøpte litt brus. Man kan ikke leve så kjipt at man ikke unner ungene brus i helga. Hadde DU gjort det? 

Anonymkode: c1a78...493

Ja jeg gjorde det, her i huset deles en halvliter flaske på 4. Saft er helgedrikk

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg vil si ja. Selv i de fattigste land jeg har besøkt har folk råd til en brus og t.o.m. å spise ute, evt. på gata/markeder. Norske priser er latterlig høye, ja, men sett i forhold til gjennomsnittlig lønn i fattigere land er de ikke så ille som enkelte her vil ha det til. Men så dreier det seg selvfølgelig om prioriteringer. I det fleste andre land så er det langt mer vanlig å leie enn å sitte med uforsvarlige høye hus- og billån og forbrukslån etc. 

På meg virker det som om mange her syter unødvendig, og at flere sparer seg til fant uten å virkelig leve livet mens man fremdeles er ung og frisk nok til å nyte det. Sosialisering er langt viktigere enn å sitte på sparegrisen. 

Hvorfor ikke? Kultur og sosialisering er svært viktig slik jeg ser det. 

Jeg, i liket med de aller fleste, har også opplevd å måtte snu på krona til tider i livet, men nå når jeg ikke lenger trenger det - uten å ha mye ekstra, så unner jeg meg en tur ut minst én dag i uka (ofte fler) og jeg bestiller også takeaway hver uke (singel, uten barn må nevnes). Jeg ser ikke på det som luksus, men det er meg 🤷‍♀️ Livet er kort - og kan være veldig kort, all den tid vi ikke har noen garantier her i livet, så jeg personlig prioriterer i hvert fall sosialisering fremfor "økonomisk trygghet" - hva enn det måtte bety for hver enkelt. Det å ha en buffer er selvfølgelig viktig, men det er også måte på hvor stor den bufferen egentlig trenger å være, mtp på velferdsstaten vi har i Norge.  

Anonymkode: 2c01c...6f0

Hva aner du om de du svarer er unge og friske? Ja, det dreier seg selvfølgelig om prioriteringer og jeg prioriterer ikke brus. Mine nå voksne barn klager ikke på at de er vant med og drikke vann, det er jo gull som student også. 
 

med « en tur ut” , mener du da på byen? Minst en gang i uken ? 
ja, sosialisering er viktig , og jeg setter grensen ved fattigdom i Norge ved utenforskap. Jeg synes det var viktigere at de kunne fortsette med fritidsaktiviteter enn brus og takeaway , som jeg ikke skjønner hva som er så sosialt med det. Så jeg brukte flasker jeg fant på mat, dopapir, tannkrem osv. first price/ tilbud. Og prioriterte at ungene kunne fortsette med fotball og ungdomsklubb. 
jeg tror få fattige har så stor buffer som du snakker om. 

Anonymkode: f789d...d72

[Helene]

AnonymBruker skrev (På 9.3.2025 den 11.05):

Du har skrevet så mange tråder om dette. For det første synes jeg du kan kutte « boliglån» fra budsjettet til en fattig , for en som er fattig får ikke boliglån. Nei, du er ikke fattig. 
 

selvsagt kan ikke fattige velge frisyre. Jeg anser ikke meg selv som fattig, men frisør har jeg ikke vært hos på minst 10 år. Det jeg savner fra da jeg hadde bedre råd vs nå er tannlege, fysioterapeut osv. og klippe håret selv går greit. 

Anonymkode: f789d...d72

Du har rett, jeg har skrevet flere tråder ang fattigdom. Men 2 ting jeg må få påpeke: 

1. Jeg anser meg IKKE som fattig i dag. 

2. At jeg fikk boliglån for 30 år siden, må vise til at det var andre krav for bankene. Hadde valget mellom å leie en 2- roms med bokostnader til 12 000kr pr mnd, eller eie en 3- roms med bokostnader til 12 000 kr. Med bokostnader mener jeg lån/evt husleie, strøm, forsikring, evt kommunale avgifter, ja alt man trenger for å bo. Har aldri hatt veldig høye bokostnader, problemet var den lave og ustabile inntekten min. 

Jeg har hele tiden valgt å eie. Men det har kostet. Med en mnd utbetaling på 14-16 000 kr pr mnd, vil det si at jeg ikke hadde mye til overs. Denne summen var inkludert barnebidrag, barnetrygd og bostøtte. Etter hvert som trygden økte, forsvant bostøtten. Jeg hadde et barn å forsørge.

Politikere mener at man ikke skal ha noe problem å leve stramt noen år, 3-5 år har jeg fått estimert. Jeg levde sånn i 25 år, og dette preger meg fortsatt. Realiteten er at mange lever sånn, jeg er ikke den eneste som har opplevd dette. 

De som sier at det ikke finnes fattigdom i Norge har ikke opplevd det selv. 

Denne tråden handler ikke om meg, men hva tenker dere andre om fattigdom og framtiden?  Synes flere har vært flinke til å sette ord på dette. Jeg blir provosert når jeg leser om folk som ikke får huslån i dag. De må betale skjorta i husleie til utleiere, men kunne fint betalt ned lån for samme beløp. Dessuten, om man betaler ned til seg selv, er betalingsviljen større. 
 

Ps: både min datter og meg foretrekker å drikke vann den dag i dag 😉

[AnonymBruker]

Helene skrev (2 timer siden):

Du har rett, jeg har skrevet flere tråder ang fattigdom. Men 2 ting jeg må få påpeke: 

1. Jeg anser meg IKKE som fattig i dag. 

2. At jeg fikk boliglån for 30 år siden, må vise til at det var andre krav for bankene. Hadde valget mellom å leie en 2- roms med bokostnader til 12 000kr pr mnd, eller eie en 3- roms med bokostnader til 12 000 kr. Med bokostnader mener jeg lån/evt husleie, strøm, forsikring, evt kommunale avgifter, ja alt man trenger for å bo. Har aldri hatt veldig høye bokostnader, problemet var den lave og ustabile inntekten min. 

Jeg har hele tiden valgt å eie. Men det har kostet. Med en mnd utbetaling på 14-16 000 kr pr mnd, vil det si at jeg ikke hadde mye til overs. Denne summen var inkludert barnebidrag, barnetrygd og bostøtte. Etter hvert som trygden økte, forsvant bostøtten. Jeg hadde et barn å forsørge.

Politikere mener at man ikke skal ha noe problem å leve stramt noen år, 3-5 år har jeg fått estimert. Jeg levde sånn i 25 år, og dette preger meg fortsatt. Realiteten er at mange lever sånn, jeg er ikke den eneste som har opplevd dette. 

De som sier at det ikke finnes fattigdom i Norge har ikke opplevd det selv. 

Denne tråden handler ikke om meg, men hva tenker dere andre om fattigdom og framtiden?  Synes flere har vært flinke til å sette ord på dette. Jeg blir provosert når jeg leser om folk som ikke får huslån i dag. De må betale skjorta i husleie til utleiere, men kunne fint betalt ned lån for samme beløp. Dessuten, om man betaler ned til seg selv, er betalingsviljen større. 
 

Ps: både min datter og meg foretrekker å drikke vann den dag i dag 😉

Leie en 2-roms for 12 000 kr i mnd for 30 år siden? Er du spinnvill? 
jøss , så mye du hadde utbetalt for 30 år siden. Jeg hadde 7000 utbetalt i mnd i min første jobb for 30 år siden. Ja, det var lettere og få lån da, jeg leide først en 2 roms for 2000 kr i mnd, så fikk jeg boliglån og kjøpte og betalte 2000 i lån og 900 i fellesutgifter. 4000 til strøm, mat , medisiner, klær og ferier osv var mye på den tiden, så du har hatt det romslig du og, selvom du valgte og bruke en stor % av den høye lønnen din på bolig. 

ja, det er synd det ikke er et reell mulighet for folk - ikke fattige , men folk med dårlig til middels økonomi - og eie fremfor og leie. Jeg har jo i praksis blitt millionær på denne muligheten vi hadde, selvom det var et par år jeg slet voldsomt med og beholde boligen grunnet sykdom. Man kan ikke kalle seg fattig når man eier bolig synes jeg, men og leve fattig som en investering for bedre tider vil jeg si. Dagens ny fattigdom er annerledes. 

ja, og drikke vann er det beste for lommeboka, men også for helsen og miljøet så jeg fatter ikke kritikken på det. Selvom jeg hadde god nytte av plukke og flasker andre hev rundt omkring og kjøpe mat for den, for 8-10 år siden da jeg slet med og få det til og gå rundt. 

Anonymkode: f789d...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.3.2025 den 9.09):

Da jeg var 16 år i 2004 og flyttet hjemmefra for å gå på videregående hadde jeg 500 kr igjen å leve for etter at husleia (ink strøm) og telefon var betalt. Ingen hadde fortalt foreldrene mine at man har forsørgerplikt. Da var jeg fattig. Fikk 3500 i borteboerstipend, og dekket alt selv. Det store stipendet i august forsvant i innkjøp av bøker (for det gjorde man da) og annet jeg trengte for å starte livet som aleneboende. 

125 kroner uka, det er ikke mye det. Jeg hadde heldigvis ingen andre enn meg selv å forsørge da, jeg var heldig der. Men jeg var veldig ofte sulten. 

Etter et par måneder med det opplegget der fikk jeg meg en liten vaskejobb et par dager i uka, og jeg ble kjent med noen studenter som hadde barn. Disse studentene ville jo helst ut og feste (jeg og, men det hadde jeg ikke råd til), så jeg passet barn. Hver uke satt jeg barnevakt 2-3 kvelder. Fikk elendig betalt, men sammenlignet med hva jeg hadde før ble det stor forskjell. 

Hard lærdom som 16-åring, men det gikk jo! Fader som jeg jobbet og sleit de årene der! Det er ikke gøy å ikke kunne delta på noe som helst, aldri kunne bli med venner på kafe eller kino eller noe, aldri kunne spise i kantina. Og det er dyrt å være fattig! Man kan ikke kjøpe kvalitetssko hvis skoene plutselig ryker, man må kjøpe noe man ha råd til, som ikke holder like lenge, og i lengden blir det dyrt!

Anonymkode: 355b8...726

Jeg hadde det nokså likt som deg økonomisk da jeg var 16, 500kr igjen da alt var betalt men jeg var RIK! Hadde aldri hatt så mye penger til eget forbruk før..

Anonymkode: a5190...502

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde det nokså likt som deg økonomisk da jeg var 16, 500kr igjen da alt var betalt men jeg var RIK! Hadde aldri hatt så mye penger til eget forbruk før..

Anonymkode: a5190...502

Hmmm.. Jeg hadde vel i grunn aldri vært ansvarlig for særlig mye innkjøp av mat før jeg flytta. Sjeldent jeg hadde 500 kr før det, det var i så fall etter en bursdag, men det måtte jo plutselig brukes på mat og dopapir og ikke noe gøy. 

Aldri følt meg rik på 500 kroner som skal dekke alt av mat og husholdningsartikler i en måned. Det må ha vært før min tid i så fall, i 2004 var det ikke mye å leve av..

Anonymkode: 355b8...726

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hmmm.. Jeg hadde vel i grunn aldri vært ansvarlig for særlig mye innkjøp av mat før jeg flytta. Sjeldent jeg hadde 500 kr før det, det var i så fall etter en bursdag, men det måtte jo plutselig brukes på mat og dopapir og ikke noe gøy. 

Aldri følt meg rik på 500 kroner som skal dekke alt av mat og husholdningsartikler i en måned. Det må ha vært før min tid i så fall, i 2004 var det ikke mye å leve av..

Anonymkode: 355b8...726

Ja var noen år før din tid (1996-1997), men for min del så fikk jeg aldri penger hjemmefra. Tvert i mot! Om jeg hadde penger ( fått i gave, sommerjobb, stipend osv) så måtte jeg bruke dem til å kjøpe klær/det jeg ville ha og til å betale for meg mens jeg bodde hjemme. Det var i stor grad derfor jeg valgte å flytte ut: mamma ville ha såpass mye av stipendet at jeg ville heller betale for å bo alene og ha frihet enn å bo hjemme og være bundet av henne og reglene hennes.

Jeg lærte tidlig å klare meg på lite for jeg hadde jo aldri noe. 500kr var mer penger enn jeg noengang hadde hatt mellom hendene, til og med konfirmasjonspengene ble "forvaltet på mine vegne". 

Men klart jeg er noen år eldre men tenker det var nokså likt likevel, men det var nok mer av et sjokk for deg enn det var for meg. For meg var det luksus at jeg kunne kjøpe sjokolade om jeg ville. For deg var det kanskje mer slag i snuten at pengene forsvant på kjipe ting og ikke ting du ønsket.

Anonymkode: a5190...502

[Helene]

Nå flyttet jeg ut som 16- åring. Fikk aldri støtte av mine foreldre. Derimot, fikk ikke stønad hos lånekassen da min far tjente for mye. Dette var min far som tjente penger, ikke meg. For 30 år siden var bokostnader 12 000 pr mnd. For 25 år siden sendte jeg inn en søknad om sosialhjelp. Dette var en søknad om å få dekket 1 strømregning. Ikke noe annet. Svaret var, din far tjener så masse, be han om hjelp. Jeg hadde da bedt min far om hjelp før jeg sendte inn denne søknaden. Min far sa, jeg kunne få låne penger, samt, en regle om hvor uansvarlig jeg var med strømforbruk. Å låne penger betyr at du må betale tilbake. Jeg hadde ikke økonomi til dette. Så jeg takket nei. Min far har alltid hatt penger, han er type rik. Ingen av oss barn har nytt godt av det. Det jeg eier, eller, det min søster eier, alt kommer fra egeninnsats. 
 

Men tråden handler om hva mener  du er fattig?

[AnonymBruker]

Helene skrev (3 timer siden):

Nå flyttet jeg ut som 16- åring. Fikk aldri støtte av mine foreldre. Derimot, fikk ikke stønad hos lånekassen da min far tjente for mye. Dette var min far som tjente penger, ikke meg. For 30 år siden var bokostnader 12 000 pr mnd. For 25 år siden sendte jeg inn en søknad om sosialhjelp. Dette var en søknad om å få dekket 1 strømregning. Ikke noe annet. Svaret var, din far tjener så masse, be han om hjelp. Jeg hadde da bedt min far om hjelp før jeg sendte inn denne søknaden. Min far sa, jeg kunne få låne penger, samt, en regle om hvor uansvarlig jeg var med strømforbruk. Å låne penger betyr at du må betale tilbake. Jeg hadde ikke økonomi til dette. Så jeg takket nei. Min far har alltid hatt penger, han er type rik. Ingen av oss barn har nytt godt av det. Det jeg eier, eller, det min søster eier, alt kommer fra egeninnsats. 
 

Men tråden handler om hva mener  du er fattig?

Men er/var ikke du "fattig" fordi du betaler mye i formueskatt? Mener å huske det fra en annen tråd hvor du skrev om hvor lite du har utbetalt. 

Anonymkode: 492a3...ff0

[TinaChristina]

Vi har i Norge en fattigdomsgrense. Men det å være fattig mener jeg er et definisjonsspørsmål. Fattig ifh til hva?

At man må gå sulten fordi man ikke har råd til mat? 

At man ikke har råd til dyre frisørtimer?

At man har en gammel bil?

At man aldri har råd til å reise til syden?

Jeg mener at fattig er man når man ikke kan spise seg mett til alle måltider. At man ikke har råd til noe annet enn et lite, iskaldt hus eller leilighet. Ikke kan bruke noe særlig strøm. Aldri ha råd til nye, nødvendige klær. At barna ikke får gaver eller ekstra stas på bursdag og ved høytider, og aldri kan delta på noe med venner. Ikke ha råd til å gå til lege, tannlege, optiker, medisiner. 

 

[Helene]

Når jeg skriver dette, dette er fortid. Måtte velge mellom mat og medisiner. Jeg valgte mat da jeg hadde barn. Hadde en sunn hobby, valgte bort øvelser da jeg ikke hadde bensin på bilen. Det var alltid det billigste av alt. Gikk på kurs gjennom nav. Hvordan leve billig ?  Lærte ingenting. Levde allerede med de råd dem gav. Jeg eide ikke bil dengang. Det hadde jeg ikke råd til. Ferie var å besøke venner. 

For den som snakker om aksjer, i dag eier jeg aksjer i et lite familieselskap.  Dengang eide jeg ingenting. 

Noe som plager meg, jeg er ikke fattig lengre. Klarer å betale alt av utgifter. Men glemmer ikke hvor jeg kom ifra. Disse 25 år i fattigdom har satt spor. Så selv i dag, får dårlig samvittighet når jeg kjøper frukt og bær, eller pålegg som jeg har lyst på. Selv om jeg ikke er fattig i dag, fortiden preger meg. I dag kan jeg kjøpe både medisiner og mat. 
 

Men tråden handler om hva mener dere andre om fattigdom. Har fått flere gode innspill. Det er vondt å lese noen innlegg.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.3.2025 den 20.10):

Samlet tomflasker og kjøpte litt brus. Man kan ikke leve så kjipt at man ikke unner ungene brus i helga. Hadde DU gjort det? 

Anonymkode: c1a78...493

Ja, det gjør jeg uten problemer. Ingen trenger brus for å være lykkelig, altså, verken barn eller voksne, fattige eller rike.

Anonymkode: e8b41...5b5