Lurer på hva som feiler samboeren min

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han får ikke kjeft. Ofte blir jeg bare så frustrert eller lei meg at jeg begynner å grine fordi jeg innser at det har skjedd IGJEN... 

 

 

Anonymkode: 8e056...669

Jeg har vært i samme situasjon som deg, og selv om vi ikke mener å kjefte, men bare blir fryktelig frustrerte og redde - så oppleves det veldig ofte som kjeft av den konfliktskye.

Men du har all min sympati, det er en nærmest umulig situasjon å leve med dette og ikke skulle snakke på en måte som oppfattes som kritikk av en slik konfliktsky mottager.

Anonymkode: 6f78b...956

[AnonymBruker]

Eksen min var på samme måte, men vi hadde heldigvis ikke delt økonomi. Det gikk så langt at strømmen ble stengt en gang (han hadde ansvaret for den regningen). Han sa også ja til alt og alle, klarte ikke følge det opp, unngikk dem, og ødela relasjoner. Slitsomt for han og for meg.
Han hadde milde, snille foreldre, men som aldri snakket om NOE som var ubehagelig. De var aldri sinte på hverandre. 

Jeg gav opp. Om du vil bli, ville jeg fått han med i terapi. 

Anonymkode: 26bde...afb

[AnonymBruker]

Her ville jeg anbefalt separat økonomi. Det ville jeg forsåvidt alltid. 

Anonymkode: 2cc63...9e7

[AnonymBruker]

Har dere felles økonomi? 100%? Hvis ja så ønsker han kanskje å ha separat så slipper du også å være "mamma" rundt økonomiske spørsmål. Problemet er hvis han da blir totalt uansvarlig. Da går det før eller siden ut over begge. Hvordan klarte han seg før dere traff hverandre. Flyttet han direkte fra sin mor til deg på 18-årsdagen?

Anonymkode: 45993...04a

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du har ingenting med skatten hans å gjøre. Forstår godt at han ikke forteller deg ubehagelige ting hvis du har en tendens til sinne.

Anonymkode: d10de...df9

Selvsagt har man noe med hverandres økonomi å gjøre når man bor sammen over lang tid eller er gift.

[Rainstorm2.0]

Uffameg, stakkars fyr, og stakkars dere begge. Jeg forstår godt at dette går utover deg, og at det er bedre for deg om han deler det før, samtidig kan jeg også forstå hans konfliktskyhet, for irritasjonen din (din helt forståelige irritasjon) skinner igjennom, kanskje dette er noe som bare gjør det vanskeligere og vanskeligere for ham. 

Hvis jeg hadde slitt med det samme, og når jeg da delte tingen, SELV om den skapte trøbbel, og det ble møtt med sinne og frustrasjon så hadde det jo på sikt blitt vanskeligere og vanskeligere. Så det blir kanskje som en ond spiral mellom dere. 

Vi kan bare spekulere i hva dette skyldes, men frykt for konflikt kan jo ofte handle om manglende trygghet som følge av at konfliktsituasjoner som barn ikke var trygge nok. Uansett så er det hans ansvar å ordne opp i det, kanskje du kan dele at du har mer behov for klarhet i anliggender som gjelder dere begge, og at siden han sliter sånn med å opne seg om det, om han er villig til å oppsøke hjelp for den utfordringen slik at du kan få mer klarhet? Og at du også ønsker ham vel og at det ikke høres ut som dette er noe greit for ham heller?