Foreldre som krever religiøsitet fra meg

[AnonymBruker]

Kort sagt er foreldrene mine veldig, nesten ekstremt religiøse, og jeg er det stikk motsatte. De forventer at jeg skal være akkurat som dem, og praktisere noe jeg ikke fikk et valg i. I dag sier moren min at hun er veldig skremt og redd på min vegne, fordi hun tror ikke jeg skal rekke paradiset, og at jeg heller skal brenne i helvete. Bare fordi jeg "ikke kan mye om religionen" og ikke er interessert i å praktisere den.

Opplever noen andre det samme her? Hvordan forholder man seg til slike foreldre? 

Anonymkode: ab94b...22a

[AnonymBruker]

Det er jo forståelig at hun engster seg for deg. Du kan velge å tolke det som et uttrykk for kjærlighet. 

Ellers varierer det jo mye hvordan man forholder seg. Personlig ville jeg unngått temaet mest mulig, levd som jeg ønsket og når det tas opp gjentatt til det kjedsommelige at "jeg er voksen og velger selv."

Anonymkode: 6010f...34e

[Phoenix Heart]

Jeg personlig hadde holdt avstand om mine foreldre var så hjernevasket. 

[AnonymBruker]

Du får si til de at de har to valg: enten å respektere at du ikke har samme nivå av religiøsitet som de og at dere ikke skal snakke om religion, eller at du må begrense kontakten med de. 

 

Anonymkode: 94c69...e8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.3.2025 den 14.43):

Kort sagt er foreldrene mine veldig, nesten ekstremt religiøse, og jeg er det stikk motsatte. De forventer at jeg skal være akkurat som dem, og praktisere noe jeg ikke fikk et valg i. I dag sier moren min at hun er veldig skremt og redd på min vegne, fordi hun tror ikke jeg skal rekke paradiset, og at jeg heller skal brenne i helvete. Bare fordi jeg "ikke kan mye om religionen" og ikke er interessert i å praktisere den.

Opplever noen andre det samme her? Hvordan forholder man seg til slike foreldre? 

Anonymkode: ab94b...22a

JW ???

Anonymkode: 5403e...b09

[AnonymBruker]

Jeg fikk høre av min mor at jeg ødela sjelen til barna mine ved ikke å sende dem til den riktige religiøse skolen. Hva jeg gjorde? Skjelte henne ut og la på røret. Barna mine går på vanlig, offentlig skole i dag hvor de har det veldig bra.

Jeg anbefaler deg å bare jatte med, og ta litt avstand. Tankene dine og meningene dine er DINE. Du kan tenke og mene fritt det du vil. Tilgi dem fordi de ønsker det beste for deg, selv om de tar feil. Beskytt deg selv og dine følelser. Si ikke alltid hva du mener, men ta et oppgjør innimellom der/ når det er nødvendig.

 

Anonymkode: c1e6a...921

[sicario]

Broen til helvete er brolagt med gode intensjoner.

Foreldrene dine vil nok ditt beste. Men så skjønner de ikke at de i prosessen ødelegger deres forhold.

Samtidig er det jo et tydelig uttrykk for den trangsynthet mange religiøse fremviser.

Mange familieforhold som dessverre er rasert i guds navn.

[AnonymBruker]

Du har like stor rett til å ikke tro, som de har til å tro.

Her må du bare stå på ditt til de skjønner at de ikke kommer noen vei.

Har jeg rett i at du får enda mer avstand til religion jo mer de presser?

Anonymkode: 92160...614

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.3.2025 den 14.43):

Kort sagt er foreldrene mine veldig, nesten ekstremt religiøse, og jeg er det stikk motsatte. De forventer at jeg skal være akkurat som dem, og praktisere noe jeg ikke fikk et valg i. I dag sier moren min at hun er veldig skremt og redd på min vegne, fordi hun tror ikke jeg skal rekke paradiset, og at jeg heller skal brenne i helvete. Bare fordi jeg "ikke kan mye om religionen" og ikke er interessert i å praktisere den.

Opplever noen andre det samme her? Hvordan forholder man seg til slike foreldre? 

Anonymkode: ab94b...22a

Det er veldig vondt å se sine foreldre så hjernevasket og fanatiske, når det skjer den ene eller andre veien er det vanskelig å forholde seg til dem. Hadde dette vært mine foreldre hadde jeg sagt at vi enten må la være å snakke om religion, eller vi må begrense å treffes.

Anonymkode: 7ee7e...78d

[AnonymBruker]

Jeg ville kommet meg vekk fra dem så fort som mulig. Det er ikke noe vits i å diskutere eller prøve å overbevise religiøse foreldre om at du vil ha frihet. Min far var i samme situasjon – han ville ikke ha noe med foreldrenes tro å gjøre og flyttet ut så fort han kunne. Han har fortsatt kontakt med dem, men det tok mange år før de skjønte at de ikke kunne kontrollere barna sine.

Anonymkode: 1b8e2...ddd

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du beskriver. Jeg vokste opp i et kristent hjem og var selv troende til jeg var midt i førtiårene. Over en periode på ti år mistet jeg gradvis troen min, men dette har jeg aldri kunnet fortelle mine foreldre. De hadde blitt rasende og deretter fortvilte livet ut. 
Jeg jatter med når de snakker om regionen og inni meg lurer jeg på hvordan de kan være så oppegående og reflekterte på noen områder i livet, og samtidig så hjernevasket og trangsynt.

Da jeg mistet troen min gikk jeg gjennom en ganske voldsom fase der jeg ganske ukritisk lå rundt med menn, drakk alkohol og gjorde slike ting jeg ikke turte før da jeg trodde på helvete. Helvete har i alle år blitt brukt til å skremme meg til å oppføre meg fint, ble omtrent daglig informert om at gud ser alt og helvete blir ekstra ille for de som egentlig visste at himmelen fantes men tok dumme livsvalg.

Jeg merker at for å beholde vettet må jeg holde litt avstand til familien min.

Mange klemmer til deg❤️

 

 

Anonymkode: 3dcf0...84d