Dere som visste dere ønsket ekteskap til slutt, tok dere det opp? Nevnte tilfeldig? Forstod han?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Og dere snakket sånn med alle dere datet? For jeg forstår det sånn at dere snakket om det helt tidlig? Så hvor spesielle er dere egentlig da for hverandre? Ettersom enhver annen person som var enig også var en du/han kunne giftet dere med.

 

 

Anonymkode: 43356...681

Det varierer tydeligvis hvor mange folk man er på date med…  😅

Anonymkode: d5bfd...26e

[AnonymBruker]

Veldig spesielt å ikke avklare hvor man står på slike ting før man bestemmer seg for å bli kjærester.

Hvis det nå viser seg at feks du vil gifte deg, men ikke få barn og han ikke vil gifte seg, men få fem unger og flytte til Asia? 🤔

Å avklare mål i livet, er ikke det samme som å si at man nødvendigvis ønsker det med den personen engang. Men utrolig viktig å vite...

Anonymkode: c5dd9...3ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Og dere snakket sånn med alle dere datet? For jeg forstår det sånn at dere snakket om det helt tidlig? Så hvor spesielle er dere egentlig da for hverandre? Ettersom enhver annen person som var enig også var en du/han kunne giftet dere med.

 

 

Anonymkode: 43356...681

Ikke meg du siterer.. 

Er det sosiale litt vanskelig for deg?

Å finne ut at en felles fremtid er det man ønsker, krever jo mange hundre ting som skal klaffe. At ekteskap er noe begge ønsker på sikt, barn, med mer, er jo bare en av veldig mange brikker som gjør at man er helt spesiell for hverandre. 

Anonymkode: 22886...ece

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Og dere snakket sånn med alle dere datet? For jeg forstår det sånn at dere snakket om det helt tidlig? Så hvor spesielle er dere egentlig da for hverandre? Ettersom enhver annen person som var enig også var en du/han kunne giftet dere med.

 

 

Anonymkode: 43356...681

Hæ?

Det at man er enige om fremtidsplaner, vil ikke nødvendigvis si at man inviterer den med på reisen.

Men det er jo innmari lite vits å gå videre i prosessen med å bli kjent, når man vet at man vil helt forskjellig. 

Slik slipper man å date en hel haug, når enkelte ting er avklart på forhånd. 

Det er jo først når man vet slikt og man har kjemi og utvikler "de rette" følelsene for noen at man satser. 

Jeg var ikke interessert i å møte en ny fyr hver dag frem til jeg traff en jeg matchet på det mest grunnleggende med. Det ble avklart i forkant, og derfor skulle det ikke mange treff til heller 😉

Anonymkode: c5dd9...3ad

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi er bare kjærester, og snakker lite om fremtid ennå. Tar det forsiktig og rolig, og har nå vært sammen i 9-10 måneder. Har såvidt pratet om at vi vil bo sammen etterhvert. Jeg er ikke veldig glad i masse prat selv, så det at han ikke snakker mye om følelser er egentlig helt fint for min del. Men samtidig gjør det veldig vanskelig å vite hva han vil og tenker. Jeg er redd for å presse, skremme osv. 

Og jeg vil få frem at jeg har ønsket en livspartner emosjonelt, praktisk og juridisk. Vi har forskjellig økonomi, men jeg har egne verdier og trenger ikke å forsørges heller. Men jeg vil ha tryggheten i ekteskap. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal nevne det uten at det blir en for stor ting å nevne så tidlig i forholdet. 

Anonymkode: 0675f...20e

Hva med å bare spørre han hvordan han forholder seg til å gifte seg en gang i fremtiden? Er han åpen for dette eller ikke? 

Trenger du noe forløper til å starte samtalen så se en serie eller film der noen gifter seg. 

Btw: om man skal gifte seg med noen så burde man absolutt kjenne personen veldig godt og tørre å ta slike samtaler mm. Tørr man ikke det så burde man nok ikke gifte seg. Blir dårlig kommunikasjon i samlivet om man ikke klarer å snakke sammen. 

[AnonymBruker]

Hvorfor snakke om at man ønsker "ekteskap til slutt"? Er det ikke bedre å begynne med det og sørge for at eksteskapet er inngått før man flytter sammen og får barn? 

Anonymkode: 47df9...271

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor snakke om at man ønsker "ekteskap til slutt"? Er det ikke bedre å begynne med det og sørge for at eksteskapet er inngått før man flytter sammen og får barn? 

Anonymkode: 47df9...271

Ja, bedre å gifte seg FØR man veit om man passer sammen.

Veldig lurt 🙄

Anonymkode: c5dd9...3ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi er bare kjærester, og snakker lite om fremtid ennå. Tar det forsiktig og rolig, og har nå vært sammen i 9-10 måneder. Har såvidt pratet om at vi vil bo sammen etterhvert. Jeg er ikke veldig glad i masse prat selv, så det at han ikke snakker mye om følelser er egentlig helt fint for min del. Men samtidig gjør det veldig vanskelig å vite hva han vil og tenker. Jeg er redd for å presse, skremme osv. 

Og jeg vil få frem at jeg har ønsket en livspartner emosjonelt, praktisk og juridisk. Vi har forskjellig økonomi, men jeg har egne verdier og trenger ikke å forsørges heller. Men jeg vil ha tryggheten i ekteskap. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal nevne det uten at det blir en for stor ting å nevne så tidlig i forholdet. 

Anonymkode: 0675f...20e

Jeg var tydelig at jeg var imot samboerskap som en samlivsform da han flyttet inn. Sa at vi kan bo slik inntil 6 mnd, men jeg ønsker å formalisere forholdet med tanke på fremtidige barn, økojomi osv.

 

Han flyttet inn i mars etter 2 års dating, fridde i januar. Vi giftet oss i mars et par mnd senere.

Anonymkode: 0850b...690

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skilsmissestatistikken er ekstremt mye høyere blant de som selv har vokst opp i et splittet hjem. Man mangler praktisk erfaring med kjernefamilien. 

Så, ja, det var et av kriteriene da jeg traff mannen min for 23 år siden. Og kan ikke si  annet enn at det er noe jeg er glad jeg prioriterte så høyt, når jeg ser situasjonen til enkelte av venninnene mine. 

Anonymkode: 22886...ece

Interessant. Tre av mine nærmeste venninner som har vært gift i 25+ år er i par der de begge har skilte foreldre. Ingen skilsmisse på trappene hos noen av dem.

Anonymkode: a5f8d...700

[AnonymBruker]

Synes det er merkelig å bli sammen med noen uten at man har snakket om sånn, det er viktig å vite at man er ute etter det samme før man faktisk blir sammen.

Anonymkode: af8f2...9ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Interessant. Tre av mine nærmeste venninner som har vært gift i 25+ år er i par der de begge har skilte foreldre. Ingen skilsmisse på trappene hos noen av dem.

Anonymkode: a5f8d...700

Statistikk veier litt tyngre enn at du "kjenner noen" 

Anonymkode: 22886...ece

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Ja, bedre å gifte seg FØR man veit om man passer sammen.

Veldig lurt 🙄

Anonymkode: c5dd9...3ad

Greit å gifte seg før man får barn. Veldig ryddig ved brudd.

Ikke ta praten etter barn… 

Anonymkode: f446e...d3c

[AnonymBruker]

Jeg var samboer med mannen i mange år før vi valgte å gifte oss.

Jeg tenker det er dumt å gifte seg for tidlig, og hva er vitsen liksom? Stort sett en fordel å være gift om den ene går bort, men sånn ellers så er det jo ikke så viktig. 

Anonymkode: 7e564...c8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Statistikk veier litt tyngre enn at du "kjenner noen" 

Anonymkode: 22886...ece

Det er jeg klar over, men hvis man ikke kan planlegge en fremtid med en som har skilte foreldre, men som man ellers er glad i, er man rimelig rigid.

Anonymkode: a5f8d...700

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

9-10 måneder uten å ta opp noe så viktig?  Da er dere gode til å gå rundt grøten begge to.  Bare det i seg selv er et dårlig utgangspunkt for et partnerskap. 

I mitt forhold kom sånne ting opp ganske tidlig i datingen. Hvorfor kaste bort tid på noen som ikke vil det samme?

Anonymkode: 2ad3b...843

9-10 mnd av et forhåpentligvis langt liv er da ingenting.

Jeg og mannen gifta oss i fjor etter 11 år sammen. Vi tok praten om giftemål etter 4-5 år. Ble samboere etter 6-7 år og gifta oss i fjor. Ingen av oss var interessert i barn, akkurat det bør en jo helst avklare litt tidlig mtp tid alt avhengig av alder og hvor mange barn man evt ser for seg.

For vår del kom ønsket om giftemålet naturlig, jeg ville gifte meg men ikke før han også ville det og med tiden har det blitt viktigere for han også fordi det praktiske med felles verdier blir enklere.
Samboerkontrakter og slikt bør oppdateres regelmessig og er ikke like vantette for våre behov som det ekteskapet er. 
Mannen min oppdaga også romantikeren i seg av helle bryllupsgreiene og virkelig elsker å være gift. Akkurat det kom som en koselig bonus på begge. 

Anonymkode: fae11...ec6

[AnonymBruker]

Jeg fridde til han, så jeg kan vel ikke påstå at jeg nevnte det tilfeldig 😉

Men jeg var raskt ute, da. Vi hadde vært sammen i en måned. Giftet oss 6 mnd etterpå og har nå vært gift i 20+ år.

Anonymkode: 4a0b9...434

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vi er bare kjærester, og snakker lite om fremtid ennå. Tar det forsiktig og rolig, og har nå vært sammen i 9-10 måneder. Har såvidt pratet om at vi vil bo sammen etterhvert. Jeg er ikke veldig glad i masse prat selv, så det at han ikke snakker mye om følelser er egentlig helt fint for min del. Men samtidig gjør det veldig vanskelig å vite hva han vil og tenker. Jeg er redd for å presse, skremme osv. 

Og jeg vil få frem at jeg har ønsket en livspartner emosjonelt, praktisk og juridisk. Vi har forskjellig økonomi, men jeg har egne verdier og trenger ikke å forsørges heller. Men jeg vil ha tryggheten i ekteskap. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal nevne det uten at det blir en for stor ting å nevne så tidlig i forholdet. 

Anonymkode: 0675f...20e

Jeg lever ikke på 1870-tallet. Problemstillingen er meg fremmed. Det at og om man ønsker gifte seg, og i så fall når, om man skal fri (og i så fall hvem) og om man skal ha ring eller ei eller kirke eller rådhus eller etc-etc-etc er noe man snakker om. Og diskuterer. Og tåler at man har ulike tanker om.

Man «hinter» ikke. Man er nemlig ikke en jomfru i nød fra 1870. Man sier ting rett ut. Som et normalt oppegående menneske. 
Ps: det er ingen trygghet i et moderne norsk ekteskap. Den ligger i relasjonene dine, i utdannelsen din, i privatøkonomien din og i ressursene dine. Et moderne ekteskap både kan og skal nemlig ta slutt. Som hovedregel.

Anonymkode: 0a4f0...9af

[SPOCA]

Vi snakket om det helt i starten. For meg var det uaktuelt å date og bli sammen med en som ikke hadde det samme synet på ekteskap som meg selv. Jeg tror vi faktisk diskuterte dette allerede på første date.

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg lever ikke på 1870-tallet. Problemstillingen er meg fremmed. Det at og om man ønsker gifte seg, og i så fall når, om man skal fri (og i så fall hvem) og om man skal ha ring eller ei eller kirke eller rådhus eller etc-etc-etc er noe man snakker om. Og diskuterer. Og tåler at man har ulike tanker om.

Man «hinter» ikke. Man er nemlig ikke en jomfru i nød fra 1870. Man sier ting rett ut. Som et normalt oppegående menneske. 
Ps: det er ingen trygghet i et moderne norsk ekteskap. Den ligger i relasjonene dine, i utdannelsen din, i privatøkonomien din og i ressursene dine. Et moderne ekteskap både kan og skal nemlig ta slutt. Som hovedregel.

Anonymkode: 0a4f0...9af

Et moderne ekteskap kan ta slutt. Men det er ikke noe som heter at det SKAL ta slutt. Er ikke intensjonen fra begge at de ønsker (og vil jobbe for) at ekteskapet skal vare til døden skiller dem, så er det bedre å ikke gifte seg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er vel fordi det er færre som gifter seg i dag enn de som velger samboerskap 

Anonymkode: 940e6...ccc

Nå snakket jeg selvfølgelig prosentvis. Under 50 prosent av ekteskap og rundt 70 prosent av samboerskap oppløses. 

Anonymkode: ec80a...8d7