Dere som visste dere ønsket ekteskap til slutt, tok dere det opp? Nevnte tilfeldig? Forstod han?

[AnonymBruker]

Vi er bare kjærester, og snakker lite om fremtid ennå. Tar det forsiktig og rolig, og har nå vært sammen i 9-10 måneder. Har såvidt pratet om at vi vil bo sammen etterhvert. Jeg er ikke veldig glad i masse prat selv, så det at han ikke snakker mye om følelser er egentlig helt fint for min del. Men samtidig gjør det veldig vanskelig å vite hva han vil og tenker. Jeg er redd for å presse, skremme osv. 

Og jeg vil få frem at jeg har ønsket en livspartner emosjonelt, praktisk og juridisk. Vi har forskjellig økonomi, men jeg har egne verdier og trenger ikke å forsørges heller. Men jeg vil ha tryggheten i ekteskap. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal nevne det uten at det blir en for stor ting å nevne så tidlig i forholdet. 

Anonymkode: 0675f...20e

[AnonymBruker]

Det var temaer vi berørte veldig tidlig i datingen. Ikke som i direkte spørsmål, men at det var naturlige samtaletema. Ekteskap, barn, livssyn, politiske holdninger, prioriteringer, karriere, bosted, og mye mer. 

Det er mange år siden nå, men jeg husker samtalen om familie og verdier. Vi kommer begge fra solide kjernefamilier, med foreldre som har det godt sammen, og søsken. Så inngangen til den samtalen var jo enkel. Derfra fant vi mange likhetstrekk ved bakgrunnen vår, og prioriteringer fremover, noe jeg tror er veldig viktig for at et forhold skal være stabilt godt over tid. 

Anonymkode: 22886...ece

[AnonymBruker]

Må du gå fyr deg for å ha et godt samliv ? 
Det er flere og flere som foretrekker å ikke gifte seg pga skilsmissestatistikken. 
Ekteskapet er som en krabbeteine. 
«De som er ute vil inn, og de som er inne vil ut». Hvis en ikke greier å leve i samboerskap og stole på at kjærligheten betyr mest så tviler jeg at ekteskap vil gjøre forholdet bedre 

Anonymkode: 940e6...ccc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Må du gå fyr deg for å ha et godt samliv ? 
Det er flere og flere som foretrekker å ikke gifte seg pga skilsmissestatistikken. 
Ekteskapet er som en krabbeteine. 
«De som er ute vil inn, og de som er inne vil ut». Hvis en ikke greier å leve i samboerskap og stole på at kjærligheten betyr mest så tviler jeg at ekteskap vil gjøre forholdet bedre 

Anonymkode: 940e6...ccc

*Må du  gifte deg for å ha et godt samliv ? sku det være 

Anonymkode: 940e6...ccc

[AnonymBruker]

9-10 måneder uten å ta opp noe så viktig?  Da er dere gode til å gå rundt grøten begge to.  Bare det i seg selv er et dårlig utgangspunkt for et partnerskap. 

I mitt forhold kom sånne ting opp ganske tidlig i datingen. Hvorfor kaste bort tid på noen som ikke vil det samme?

Anonymkode: 2ad3b...843

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Må du gå fyr deg for å ha et godt samliv ? 
Det er flere og flere som foretrekker å ikke gifte seg pga skilsmissestatistikken. 
Ekteskapet er som en krabbeteine. 
«De som er ute vil inn, og de som er inne vil ut». Hvis en ikke greier å leve i samboerskap og stole på at kjærligheten betyr mest så tviler jeg at ekteskap vil gjøre forholdet bedre 

Anonymkode: 940e6...ccc

Jeg har vært veldig lykkelig gift i 16 år nå. Føles trygt å riktig å ha etablert oss som familie også juridisk.

Slik våre foreldre har vært gift i nesten 50 år. Og besteforeldrene før det enda lengre. 

Du kan jo snu på det. Om du vil ut så fort dere er gift, fordi man da føler seg fanget, så kan det forholdet umulig være så sterkt? 

Anonymkode: 22886...ece

[AnonymBruker]

Her pratet vi om ekteskap, barn og fremtidsdrømmer og planer allerede første kvelden. Det er rart og ikke ha snakket om slike ting etter 9-10 mnd. Det er lenge å ha vært kjærester uten å hatt en skikkelig seriøs samtale?

Anonymkode: 5a083...5df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har vært veldig lykkelig gift i 16 år nå. Føles trygt å riktig å ha etablert oss som familie også juridisk.

Slik våre foreldre har vært gift i nesten 50 år. Og besteforeldrene før det enda lengre. 

Du kan jo snu på det. Om du vil ut så fort dere er gift, fordi man da føler seg fanget, så kan det forholdet umulig være så sterkt? 

Anonymkode: 22886...ece

Nå var det jo TS jeg svarte, og siden du møtte en som ville gifte seg så er jo saken en annen. 
Hvis mannen din hadde takket nei til ekteskap så hadde du hatt et problem du og 😃 Nå vet en jo ikke om TS blir gift med kjæresten, men om han ikke vil så må en ta et valg 

Anonymkode: 940e6...ccc

[AnonymBruker]

Tror ikke dere kommer så langt uten å prate sammen. Menn er ikke tankelesere….

Anonymkode: f446e...d3c

[AnonymBruker]

Snakket om både samboerskap. ekteskap og barn tidlig i datingen. Så at vi har samme syn på det viktige avklarte vi tidlig. Nå står samboerskap på planen i løpet av året, så blir det ekteskap etterhvert.

Anonymkode: 7030d...9d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå var det jo TS jeg svarte, og siden du møtte en som ville gifte seg så er jo saken en annen. 
Hvis mannen din hadde takket nei til ekteskap så hadde du hatt et problem du og 😃 Nå vet en jo ikke om TS blir gift med kjæresten, men om han ikke vil så må en ta et valg 

Anonymkode: 940e6...ccc

Da ville jeg ikke gått videre med forholdet, for det viser en manglende evne til å forplikte seg til å være hverandres nærmeste familie, i kombinasjon med å ikke ha satt seg inn i juridiske og praktiske forhold. 

Jeg hadde heller ikke gått inn i et forhold med en mann som ikke hadde egne foreldre som forbilder på dette området, og som selv var vokst opp i en stabil kjernefamilie. 

Anonymkode: 22886...ece

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er tidlig å snakke om ekteskap generelt. Ta det opp når det faller seg naturlig- når dere ser noen gifte seg eller fri på tv, når du får høre om en forlovelse, e l? «Hva tenker du om kirkebryllup, da?» 

han bør jo også vite nå om han tenker det blir dere. 
 

Vi snakket ikke om det så tidlig men det var ikke viktig for meg. Er glad jeg har sluppet å gifte meg. 

Anonymkode: d5bfd...26e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Da ville jeg ikke gått videre med forholdet, for det viser en manglende evne til å forplikte seg til å være hverandres nærmeste familie, i kombinasjon med å ikke ha satt seg inn i juridiske og praktiske forhold. 

Jeg hadde heller ikke gått inn i et forhold med en mann som ikke hadde egne foreldre som forbilder på dette området, og som selv var vokst opp i en stabil kjernefamilie. 

Anonymkode: 22886...ece

Neivel , men da vet vi det. 
I tillegg så setter du krav om at mannens foreldre også skal være gift ? Jøje meg .. 
Det er like mange som greier å leve i et stabilt forhold uten å være gift 

Anonymkode: 940e6...ccc

[AnonymBruker]

Vi snakket om det fra vi begynte å date, egentlig. 
Tro vi begge startet med å ta det opp på en litt fleipete måte. 
"Når vi gifter oss, så kan vi jo" og "Når vi får barn, så har jeg lyst til" 
Eller sånne ting som "Den var fin! Sånn må vi ha i vårt bryllup"
Evt. "Den der vil sikkert barna våre like". 

Da endte vi ofte opp med samtaler om bryllup, ekteskap, hus og barn. Og fant ut av at vi ønsket de samme tingene. 

Anonymkode: 10f77...aaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Neivel , men da vet vi det. 
I tillegg så setter du krav om at mannens foreldre også skal være gift ? Jøje meg .. 
Det er like mange som greier å leve i et stabilt forhold uten å være gift 

Anonymkode: 940e6...ccc

Skilsmissestatistikken er ekstremt mye høyere blant de som selv har vokst opp i et splittet hjem. Man mangler praktisk erfaring med kjernefamilien. 

Så, ja, det var et av kriteriene da jeg traff mannen min for 23 år siden. Og kan ikke si  annet enn at det er noe jeg er glad jeg prioriterte så høyt, når jeg ser situasjonen til enkelte av venninnene mine. 

Anonymkode: 22886...ece

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Må du gå fyr deg for å ha et godt samliv ? 
Det er flere og flere som foretrekker å ikke gifte seg pga skilsmissestatistikken. 
Ekteskapet er som en krabbeteine. 
«De som er ute vil inn, og de som er inne vil ut». Hvis en ikke greier å leve i samboerskap og stole på at kjærligheten betyr mest så tviler jeg at ekteskap vil gjøre forholdet bedre 

Anonymkode: 940e6...ccc

Det er jo bare pissprat. Mange flere samboere enn gifte går fra hverandre. Så med den logikken burde man gifte seg.

Anonymkode: ec80a...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er jo bare pissprat. Mange flere samboere enn gifte går fra hverandre. Så med den logikken burde man gifte seg.

Anonymkode: ec80a...8d7

Det er vel fordi det er færre som gifter seg i dag enn de som velger samboerskap 

Anonymkode: 940e6...ccc

[AnonymBruker]

De tingene tok vi opp i chat før vi møttes 😅

Alt fra om vi ønsket giftemål, flere barn, økonomi, livssyn, syn på barneoppdragelse osv.

Sånne ting er viktig å vite. Jeg ønsker ikke flere barn og det var viktig at han kjente på det samme.

Vi har begge vært gift. Jeg hadde ikke noe sterkt behov for å gifte meg igjen. Han var åpen for det.

Han har mye bedre økonomi enn meg, og ved samboerskap så var det naturlig å betale prosentvis etter inntekt.

Da vi ble kjærester så fant vi ut at vi ønsker å gifte oss på sikt. Vi tok oss tak i samboerkontrakter og testamenter da vi nå skal kjøpe hus sammen.

Alt dette gjør oss trygge på hverandre og at vi ønsker det samme. Og at vi har samme verdier og mål for fremtiden.

Det er ikke noe en burde være redd for å snakke om.

Anonymkode: ac645...e37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Vi snakket om det fra vi begynte å date, egentlig. 
Tro vi begge startet med å ta det opp på en litt fleipete måte. 
"Når vi gifter oss, så kan vi jo" og "Når vi får barn, så har jeg lyst til" 
Eller sånne ting som "Den var fin! Sånn må vi ha i vårt bryllup"
Evt. "Den der vil sikkert barna våre like". 

Da endte vi ofte opp med samtaler om bryllup, ekteskap, hus og barn. Og fant ut av at vi ønsket de samme tingene. 

Anonymkode: 10f77...aaa

Og dere snakket sånn med alle dere datet? For jeg forstår det sånn at dere snakket om det helt tidlig? Så hvor spesielle er dere egentlig da for hverandre? Ettersom enhver annen person som var enig også var en du/han kunne giftet dere med.

 

 

Anonymkode: 43356...681

[AnonymBruker]

Når jeg traff min nåværende mann var det knapt ett år siden jeg brøt ut av ekteskapet og jeg var så fullstendig ferdig med menn at det ikke falt meg inn å diskutere forhold en gang så jeg sa fra dag en når han i en casual samtale brakte forhold og fremtid på bane at jeg aldri skulle ha en partner igjen, aldri ha samboer, gifte meg eller ha flere barn, jeg var ferdig med menn! Og jeg mente det, han skjønte det - men han kunne ikke bare gi opp.. Så et halvt år etter ba han meg på date, jeg sa ja hvis jeg kjørte og betalte for meg selv.. Ikke for å være vanskelig men fordi jeg var så fast bestemt på å ikke gå inn i noe nytt.. Vel, han gav heldigvis ikke opp.. Ett år etter dette var vi forlovet, i dag er vi gift på 16 året (uten barn, jeg mente det da og jeg mener det nå) 

Når er det riktig tid å snakke om fremtiden? Når man går inn i en relasjon tenker jeg, lenge før det har gått nesten ett år. Så TS, ta sats og hopp i den samtalen like godt først som sist, det er ikke "press" det er å avklare forventninger til fremtiden rett og slett og vite hvor du står, jeg sier ikke at man ikke kan endre mening underveis, men å ha et utgangspunkt å forholde seg til er bedre enn å tenke seg sprø..

Anonymkode: 9aea4...170