Hvor åpne skal man være med barna?

[AnonymBruker]

Stor pike skrev (3 minutter siden):

Dette med å involvere barna i alt, er jeg skeptisk til. Vi er separert og far forteller "barnet" (19) alt og har gjort det lenge. Noe er faktisk voksenting. Senest i går ble jeg ringt av ungen og fikk fremlagt tilbud fra far om kjøp av del av huset. Tre ganger måtte jeg fortelle at dette går gjennom advokater. Hjalp ikke, og i samme svingen fikk jeg skylden for skilsmissen, basert på noe far har sagt. Ting han hadde null business dele med barnet. Jeg mener, en ting er hva barn har med å gjøre. En annen ting er at det noen gang må skjermes. Og før noe er avgjort, la oss foreldre ha med dette å gjøre. Du skal ikke bekymre deg. 

Å ta saker gjennom barna er ufattelig barnslig 😂 Det gjør jeg ikke. Barna får vite ting i etterkant. Blander de heller ikke opp i uenigheter. Viktig at barn får være barn.

Anonymkode: 02e73...720

[AnonymBruker]

Du kan jo forklare hvorfor uten å si "passord har ikke å søke jobber før han ikke fikk lønn fra gamlejobben".

Anonymkode: e9099...231

[AnonymBruker]

Jeg ville vært åpen i den forstand at jeg ville forklart vi har mindre penger fordi pappa ikke hatt jobb, og at det blir bedre når han får jobb igjen. Og så trenger du ikke ta med resten om at pappa kunne funnet seg en jobb mye tidligere men er en lat dust som ikke bryr seg om barna.

Anonymkode: 0693f...09c

[fru Alving]

Jeg synes du skal la være og skylde på far, og det er ikke alt barn trenger å få kunnskap om. Barna trenger ikke å få inn med teskje at far ikke har så god råd og at dere derfor får mindre i bidrag en periode.

Jeg ville heller sagt noe sånt som at nå er det dyrtid, renten er høy og alt har blitt dyrere og akkurat  nå har heller ikke pappa fast jobb, men dette vil endre seg.

Så ville jeg funnet alternative løsninger, kanskje de kan bidra mer selv og sånn sett komme styrket ut av denne situasjonen. Kanskje dere kan prioritere annerledes an periode og kun bruke penger på det som er aller viktigst for dere.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (5 minutter siden):

Jeg synes du skal la være og skylde på far, og det er ikke alt barn trenger å få kunnskap om. Barna trenger ikke å få inn med teskje at far ikke har så god råd og at dere derfor får mindre i bidrag en periode.

Jeg ville heller sagt noe sånt som at nå er det dyrtid, renten er høy og alt har blitt dyrere og akkurat  nå har heller ikke pappa fast jobb, men dette vil endre seg.

Så ville jeg funnet alternative løsninger, kanskje de kan bidra mer selv og sånn sett komme styrket ut av denne situasjonen. Kanskje dere kan prioritere annerledes an periode og kun bruke penger på det som er aller viktigst for dere.

Det er forskjell på å skylde på noen, og realitetsorientering....

Barna har ikke vondt av det. 

Anonymkode: 02e73...720

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er forskjell på å skylde på noen, og realitetsorientering....

Barna har ikke vondt av det. 

Anonymkode: 02e73...720

Det er mange måter og si ting på, det går an å vinkle ting på mange vis. Helt unødvendig å si at dette er pga fars valg og hans situasjon. Jeg tror og at barnebidraget kanskje ikke settes til 0.

jeg har selv fått beskjed om mine foeldres økonomiske problemer både som liten og som stor tenåring og det hadde jeg ikke noe behov for, det bare stresset og bekymret meg.