Hvor åpne skal man være med barna?

[AnonymBruker]

Jeg og barnas far er skilt. Far går nå på arbeidsledighetstrygd etter å ha gått med etterlønn/ sluttpakke i et halvt år fra forrige arbeidsgiver på grunn av nedskjæringer. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har vært både stresset, frustrert og bekymret for når han skal få seg ny jobb da han i perioden han gikk på etterlønn gjorde relativt lite for å søke jobber. Før han plutselig  fikk dårlig tid da etterlønnsperioden var slutt med å søke jobber og hadde ikke dette på plass når etterlønnen gikk ut. Så nå går han på dagpenger mens han søker jobber.

Han jobber i en attraktiv bransje og kunne relativt kjapt fått seg ny jobb eller i det minste søkt litt mer aktivt og vært klar til å begynne når etterlønnen tok slutt ( han hadde ikke jobbkarantene i denne perioden).

I dag fortalte han meg at han kom til å søke om ny beregning av barnebidrag da han kun mottok dagpenger. En kjapp beregning på nav sin bidrags kalkulator viser at beregningene på min lønn vs hans dagpenger og beregning av samvær gjør at han skal betale 0 kr i barnebidrag.

Det er ene og alene hans ansvar å få seg ny jobb , men når mangel på innsatsvilje for å få seg ny jobb over en periode på 6 måneder ikke er tilstede og som resultat av dette nå går på dagpenger og skal beregne barnebidrag til 0kr synes jeg rett og slett dette er dårlig gjort og ikke ta ansvar for sine barn da det går utover dem.

Jeg må nå som følge av dette gjøre omprioriteringer i hverdagsøkonomien og barna kommer til å merke at det blir mer nei og mindre bruk av penger frem til han får seg jobb og barnebidraget kan beregnes på nytt.

Jeg holder meg for god til å klage til barna over hans tafatthet og ansvarsløshet og manglende moralske forpliktelse til å forsørge barna. Samtidig synes jeg det blir feil å dekke over og ikke si til barna at nå når pappa ikke har jobb kan han ikke betale bidrag og det fører til at vi i en periode ikke kan ta oss råd til ting sånn som vi har gjort før. Det er jo livets realitet å samtidig lære at har man ikke jobb, har man mindre penger og kan gjøre mindre av det man har lyst til. Jeg ønsker å skåne barna mest mulig men jeg klarer ikke leve over evne for å opprettholde samme standard når det månedlige bidraget på 4000kr forsvinner. Barna er 10 og 13 år og kan til en viss grad få større innblikk og forståelse for hvordan inntekt og utgifter henger sammen.

Er det noen som har vært i lignende situasjon og hvordan har dere gjort det?

Eller som har tanker om hvordan man kan gjøre det på en klok måte?

Anonymkode: 541ef...6a5

[AnonymBruker]

Hadde aldri lagt "skylden" på far. Jeg ønsker ikke å sette barna mine i den situasjonen. Jeg hadde vært åpen om trangere økonomi, men hadde skyldt på inflasjon, strøm og renter. Ikke far. 

Jeg har svelget ubegripelig mange kameler fra en totalt udugelig, upålitelig, selvsentrert løk av en barnefar. Men jeg har aldri sagt et nedsettende ord om han. Han har ødelagt så ufattelig mye for meg, men det har ungene ingen anelse om - og det skal de heller ikke ha. 

Det frister veldig innimellom å forklare ting til ungene med at "fordi faren deres er en forbanna sau" - men jeg klistrer på et smil og finner på alternative forklaringer som ikke setter dem opp mot far. Jeg tror det er viktig. Ungene fortjener ikke de vonde følelsene mot en forelder. 

Anonymkode: 94ff8...363

[AnonymBruker]

Jeg sa ingenting. Her var det en far som ikke gadd å jobbe før den yngste ungen var ferdig med videregående. Da den yngste ble 18 år og jeg mistet barnetrygd og bidragsforskudd samtidig som jeg var på aap så sa jeg bare at det blir mindre inntekter framover, men sammen så klarer vi det. Det gjorde vi 🙂

Anonymkode: 6531e...f8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Eller som har tanker om hvordan man kan gjøre det på en klok måte?

Anonymkode: 541ef...6a5

Bruk 4000 kr mindre på deg selv i måneden så merker ikke barna noe til det?

Anonymkode: 1ba2e...e42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bruk 4000 kr mindre på deg selv i måneden så merker ikke barna noe til det?

Anonymkode: 1ba2e...e42

Unødvendig og ufint!

Personlig så brukte jeg mest på unger og ikke meg selv. 

Anonymkode: 6531e...f8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Bruk 4000 kr mindre på deg selv i måneden så merker ikke barna noe til det?

Anonymkode: 1ba2e...e42

Sorry, men dette er mer enn jeg bruker på meg selv på ett år.

Anonymkode: ecadd...d4d

[AnonymBruker]

Du skal ikke gå å gnåle om dette til barna, det er voksenting de ikke trenger å vite noe om.

Anonymkode: 2e777...458

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du skal ikke gå å gnåle om dette til barna, det er voksenting de ikke trenger å vite noe om.

Anonymkode: 2e777...458

Ja, jeg tenker det er best for ungene å ikke si noe om det. Hvis du sier noe, er det for å straffe far og føle deg bedre selv. Men det er ikke heldig for ungene. 

Anonymkode: 06b5f...fbc

[AnonymBruker]

Nei, det er absolutt ingen grunn til å si det til barna. Det kommer det aldri noe godt ut av, utenom at det føles godt å lufte bitterheten litt. 

Det sagt; Mulig jeg tar feil, men skal ikke bidraget regnes fra potensiell inntekt? Så hvis man ikke jobber/ikke jobber fullt regnes set ut i fra hva du burde ha tjent i jobb? 🤔 Mulig det er andre regler for «ufrivillig» arbeidsløshet?

Anonymkode: 3838b...2c3

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at det skal være noe å holde hemmelig for barna? Selv en 5-åring skjønner jo at hvis man ikke jobber, så har man ikke så god råd som før. Bare å si at dere har ikke så mye penger som dere pleier akkurat nå . men at det kommer til å ordne seg når far får seg ny jobb. 

Anonymkode: a3992...2f6

[AnonymBruker]

Synes absolutt det er innafor å si til far at f eks det bli vanskelig med fotballtrening og Cup-deltakelse et c med mindre bidrag. 

Du kan jo vise far nøyaktig hva pengene går til/skulle ha gått til. Og be ham forklare til barna hvorfor han ikke har råd til å bidra lenger. 

Anonymkode: fbca6...c6d

[AnonymBruker]

Du kan se på beregning i forhold til hva far kunne ha tjent. Det er noe unntak der, for eksempel hvis en bidragsforelder selv velger å jobbe 50%. 

Jeg tenker det er greit å si at vi vil ha mindre penger en stund fremover så vi må prioritere litt hardere, men at vi skal klare å prioritere det viktigste. Men vi må alle sammen stramme inn litt og tenke på hva som ikke er så nødvendig. Så trenger du kanskje ikke si så mye om årsak. Hvis de spør kan du si at pappa har ikke jobb akkurat nå, men han står på veldig for å skaffe seg det, så det er bare midlertidig.

Altså ligg unna bebreidelser, men vær åpen om fakta på en barnetilpasset måte.

Anonymkode: d1acd...39b

[AnonymBruker]

TS her.

Mange gode innspill. 
Når det er en reduksjon på 4000kr i inntekt i mnd så er det ikke rom for at det er jeg som må bruke 4000kr mindre på meg selv, de pengene til det har jeg ikke.

Jeg kjenner at jeg heller mer mot de siste innleggene som sier noe om at det går an å være realistisk over for barna og si at nå er det en periode med mindre penger men som vinklingen i et annet innlegg sier her så går det an å trekke frem det positive at det blir bedre når far får ny jobb igjen.

Det handler om livets realitet, ved mindre penger inn jo mindre penger til bruk. Så er det hvordan man ordlegger seg og så lenge man ikke klager og bebreider far for situasjonen men forholder seg til fakta mener jeg at barn er store nok til å forstå hvordan økonomi henger sammen.

Anonymkode: 541ef...6a5

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? Hvis de er 15 har de forutsetning til å forstå men om de er 5 har de ikke liksom.. 

Jeg har alltid vært ærlig med ungene her, og nå som de er voksne har de selv sagt flere ganger at de er glad for det, jeg snakket aldri ned faren men jeg tok heller aldri ansvar for hans ansvar om det gir mening. Ettersom de ble eldre så de jo selv veldig godt hva som var realitetene og når de da kom til meg var jeg åpen, lyttende og ærlig samtidig som jeg aldri snakket negativt om faren, en balansegang men fullt mulig. 

Anonymkode: 6d1df...500

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert bidraget blir endret, som et par andre her har nevnt så kan det bli beregnet ut fra hva far kunne ha hatt i inntekt. Har du rett på bidragsforskudd?

Anonymkode: 18666...3f6

[AnonymBruker]

Er overasket over hvor mange som ikke vil si det rett ut og skåne far, bare fordi de er skilt? Jeg og mannen bor i lag, hadde han eller jeg står uten lønn i noen måneder måtte vi absolutt kutte heftig ned på utgifter, inkludert fritidsaktiviteter til barna, og da hadde de fått ærlig svar "mamma/pappa har ikke jobb nå, vi har ikke penger, det blir bedre til sommeren/vinteren " feks

Anonymkode: 1d6d0...8a8

[AnonymBruker]

Jeg er åpne med barna. Svartmaler ikke far i forhold til å betegne han med negative egenskaper, men jeg realitetsorienterer dem i forhold til hva som skjedde mellom oss. Det er min måte å beskytte dem på. At de ikke er like naiv som det jeg var. De har likevel en god relasjon til far. Han er faktisk heldig at de i det hele tatt vil treffe han under omstendighetene. Så det sier litt om hvor karismatisk han er.

Anonymkode: 02e73...720

[Huldraisør]

Hvorfor er det alltid slik at mor skal ta ansvar for far og hans situasjon, også etter de er skilt? Det er liksom alltid stakkars far...

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

.....

Det er jo livets realitet å samtidig lære at har man ikke jobb, har man mindre penger og kan gjøre mindre av det man har lyst til.

.....

Eller som har tanker om hvordan man kan gjøre det på en klok måte?

Anonymkode: 541ef...6a5

Synes du virker klok selv. Ja, la barna få litt innsikt i livets realiteter. Uten å fordele noe skyld, det kan bare slå tilbake på deg selv eller på alle involverte.

Men det er også en livets realitet at livskvalitet er ikke måles i hva noe koster. Som oftest i hvert fall. Man må ofte bare skaffe seg bedre fantasi på hva man kan finne på uten at det koster skjorta. Hva husker du med glede fra egen barndom? Var det de dyre tingene som alltid var best? Langt i fra tror jeg de fleste vil svare.

Anonymkode: b71e6...7c3

[Stor pike]

Dette med å involvere barna i alt, er jeg skeptisk til. Vi er separert og far forteller "barnet" (19) alt og har gjort det lenge. Noe er faktisk voksenting. Senest i går ble jeg ringt av ungen og fikk fremlagt tilbud fra far om kjøp av del av huset. Tre ganger måtte jeg fortelle at dette går gjennom advokater. Hjalp ikke, og i samme svingen fikk jeg skylden for skilsmissen, basert på noe far har sagt. Ting han hadde null business dele med barnet. Jeg mener, en ting er hva barn har med å gjøre. En annen ting er at det noen gang må skjermes. Og før noe er avgjort, la oss foreldre ha med dette å gjøre. Du skal ikke bekymre deg.