Hvor åpne skal man være med barna?

[AnonymBruker]

Jeg og barnas far er skilt. Far går nå på arbeidsledighetstrygd etter å ha gått med etterlønn/ sluttpakke i et halvt år fra forrige arbeidsgiver på grunn av nedskjæringer. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har vært både stresset, frustrert og bekymret for når han skal få seg ny jobb da han i perioden han gikk på etterlønn gjorde relativt lite for å søke jobber. Før han plutselig  fikk dårlig tid da etterlønnsperioden var slutt med å søke jobber og hadde ikke dette på plass når etterlønnen gikk ut. Så nå går han på dagpenger mens han søker jobber.

Han jobber i en attraktiv bransje og kunne relativt kjapt fått seg ny jobb eller i det minste søkt litt mer aktivt og vært klar til å begynne når etterlønnen tok slutt ( han hadde ikke jobbkarantene i denne perioden).

I dag fortalte han meg at han kom til å søke om ny beregning av barnebidrag da han kun mottok dagpenger. En kjapp beregning på nav sin bidrags kalkulator viser at beregningene på min lønn vs hans dagpenger og beregning av samvær gjør at han skal betale 0 kr i barnebidrag.

Det er ene og alene hans ansvar å få seg ny jobb , men når mangel på innsatsvilje for å få seg ny jobb over en periode på 6 måneder ikke er tilstede og som resultat av dette nå går på dagpenger og skal beregne barnebidrag til 0kr synes jeg rett og slett dette er dårlig gjort og ikke ta ansvar for sine barn da det går utover dem.

Jeg må nå som følge av dette gjøre omprioriteringer i hverdagsøkonomien og barna kommer til å merke at det blir mer nei og mindre bruk av penger frem til han får seg jobb og barnebidraget kan beregnes på nytt.

Jeg holder meg for god til å klage til barna over hans tafatthet og ansvarsløshet og manglende moralske forpliktelse til å forsørge barna. Samtidig synes jeg det blir feil å dekke over og ikke si til barna at nå når pappa ikke har jobb kan han ikke betale bidrag og det fører til at vi i en periode ikke kan ta oss råd til ting sånn som vi har gjort før. Det er jo livets realitet å samtidig lære at har man ikke jobb, har man mindre penger og kan gjøre mindre av det man har lyst til. Jeg ønsker å skåne barna mest mulig men jeg klarer ikke leve over evne for å opprettholde samme standard når det månedlige bidraget på 4000kr forsvinner. Barna er 10 og 13 år og kan til en viss grad få større innblikk og forståelse for hvordan inntekt og utgifter henger sammen.

Er det noen som har vært i lignende situasjon og hvordan har dere gjort det?

Eller som har tanker om hvordan man kan gjøre det på en klok måte?

Anonymkode: 541ef...6a5

[AnonymBruker]

Hadde aldri lagt "skylden" på far. Jeg ønsker ikke å sette barna mine i den situasjonen. Jeg hadde vært åpen om trangere økonomi, men hadde skyldt på inflasjon, strøm og renter. Ikke far. 

Jeg har svelget ubegripelig mange kameler fra en totalt udugelig, upålitelig, selvsentrert løk av en barnefar. Men jeg har aldri sagt et nedsettende ord om han. Han har ødelagt så ufattelig mye for meg, men det har ungene ingen anelse om - og det skal de heller ikke ha. 

Det frister veldig innimellom å forklare ting til ungene med at "fordi faren deres er en forbanna sau" - men jeg klistrer på et smil og finner på alternative forklaringer som ikke setter dem opp mot far. Jeg tror det er viktig. Ungene fortjener ikke de vonde følelsene mot en forelder. 

Anonymkode: 94ff8...363

[AnonymBruker]

Jeg sa ingenting. Her var det en far som ikke gadd å jobbe før den yngste ungen var ferdig med videregående. Da den yngste ble 18 år og jeg mistet barnetrygd og bidragsforskudd samtidig som jeg var på aap så sa jeg bare at det blir mindre inntekter framover, men sammen så klarer vi det. Det gjorde vi 🙂

Anonymkode: 6531e...f8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Eller som har tanker om hvordan man kan gjøre det på en klok måte?

Anonymkode: 541ef...6a5

Bruk 4000 kr mindre på deg selv i måneden så merker ikke barna noe til det?

Anonymkode: 1ba2e...e42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bruk 4000 kr mindre på deg selv i måneden så merker ikke barna noe til det?

Anonymkode: 1ba2e...e42

Unødvendig og ufint!

Personlig så brukte jeg mest på unger og ikke meg selv. 

Anonymkode: 6531e...f8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Bruk 4000 kr mindre på deg selv i måneden så merker ikke barna noe til det?

Anonymkode: 1ba2e...e42

Sorry, men dette er mer enn jeg bruker på meg selv på ett år.

Anonymkode: ecadd...d4d

[AnonymBruker]

Du skal ikke gå å gnåle om dette til barna, det er voksenting de ikke trenger å vite noe om.

Anonymkode: 2e777...458

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du skal ikke gå å gnåle om dette til barna, det er voksenting de ikke trenger å vite noe om.

Anonymkode: 2e777...458

Ja, jeg tenker det er best for ungene å ikke si noe om det. Hvis du sier noe, er det for å straffe far og føle deg bedre selv. Men det er ikke heldig for ungene. 

Anonymkode: 06b5f...fbc

[AnonymBruker]

Nei, det er absolutt ingen grunn til å si det til barna. Det kommer det aldri noe godt ut av, utenom at det føles godt å lufte bitterheten litt. 

Det sagt; Mulig jeg tar feil, men skal ikke bidraget regnes fra potensiell inntekt? Så hvis man ikke jobber/ikke jobber fullt regnes set ut i fra hva du burde ha tjent i jobb? 🤔 Mulig det er andre regler for «ufrivillig» arbeidsløshet?

Anonymkode: 3838b...2c3