Folk som ikke hilser /sier hadet

[AnonymBruker]

Har to-tre kollegaer som aldri sier god morgen eller hei når de kommer inn, og heller aldri hadet.

Hvis vi sier hei eller god morgen, er det heller ikke alltid de svarer tilbake.

De åpner kun munnen hvis sjefen eller en av oss snakker med de ang jobben.

I bhg der sønnen min går, lærer barna at det er viktig å hilse på hverandre når vi møtes om morgenen og si hadet til hverandre når vi går fra hverandre, og barna har blitt veldig flinke til dette.

Vi har også fått beskjed fra pedagogen at det er viktig at vi foreldre hilser når vi leverer og sier hadet når vi går, for vi er jo tross alt våre barns rollemodeller.

For meg er det obligatorisk høflighet å alltid si hei/morn/god dag når jeg kommer inn et sted, og si hadet/ha det bra/god middag når jeg går ut døren.

Er det virkelig så vanskelig?

Anonymkode: 18d54...57c

[AnonymBruker]

For meg har dette tidligere handlet om sjenanse og jeg har lært meg i voksen alder å ta den plassen det krever å tørre å si hei og ha det når jeg kommer på jobb og reiser hjem. Altså i åpne kontorlandskap der jeg ikke kjenner alle godt. Tenkt over det samme nå ved levering og henting i barnehagen og er ekstra påpasselig med å gjøre dette pga barna mine. Men instinktivt synes jeg det er skummelt å ta den plassen selv om de som kjenner meg godt aldri ville tenkt det om meg og tatt det som en selvfølge. 

Anonymkode: 6eb3c...f71

[AnonymBruker]

Er du sikker på at de ikke svarer eller hilser? Jeg har lagt merke til noen ganger at folk ikke får med seg at jeg hilser eller svarer fordi jeg ikke snakker så høyt, ev. at jeg blir overdøvet av andre mer høylytte mennesker. Som rolig person kan man "bli litt borte" blant mer høylytte og utadvendte mennesker.

Anonymkode: 7bfcf...d67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er du sikker på at de ikke svarer eller hilser? Jeg har lagt merke til noen ganger at folk ikke får med seg at jeg hilser eller svarer fordi jeg ikke snakker så høyt, ev. at jeg blir overdøvet av andre mer høylytte mennesker. Som rolig person kan man "bli litt borte" blant mer høylytte og utadvendte mennesker.

Anonymkode: 7bfcf...d67

Kollegaene sier ingenting og ser bort når de kommer inn.

Vi er maks 10 kollegaer til sammen og ofte er vi kun 2-3 til stede på en gang, så det er jo ikke slik at det er mange fremmede når de kollegaene som ikke hilser eller snakker kommer på jobb.

 

Min søster er pedagog i barnehage og sier de sliter med å få foreldre til å si hei eller god morgen når de leverer barna, og da mest fedrene. 

Folk må ta seg sammen!

Ts

 

Anonymkode: 18d54...57c

[AnonymBruker]

Er dette folk som er stresset og skynder seg inn/ut?

Vi har et par stykker på kontoret som er slik at de ofte løper avgårde eller kommer inn med tusen tanker i hodet allerede, og der ser jeg at de av og til ikke tenker på å hilse. Jeg tar det ikke personlig, fordi jeg regner med det er fordi hodet deres er så fullt av mye annet akkurat da. De har andre ganger hvor de hilser veldig hyggelig, så derfor gpr jeg utifra denne konklusjonen. 

Har noen av dem du sikter til ADHD tilfeldigvis? Det ville ikke vært overraskende. Da er det høyere risk for slikt jeg beskrev over. 

Anonymkode: 2dfba...8d9

[AnonymBruker]

For meg kunne det vært fordi jeg følte meg uønsket. Når jeg tenker at folk kanskje helst skulle sett at jeg ikke var der blir det kanskje litt innbilsk å gå ut ifra at folk ønsker å hilse på meg, eller bryr seg om at jeg kommer og går.

Anonymkode: 231b6...e51

[AnonymBruker]

Jeg synes det kan være vrient å vite når det er naturlig å si. F.eks i åpent kontorlandskap der man ikke kjenner alle, folk sitter og ser opptatte ut etc.

Anonymkode: 7db4a...5c2

[AnonymBruker]

Når jeg møter slike fjols så sier jeg hei og hadet først og møter blikket deres til de svarer. 

Anonymkode: 09873...886

[AnonymBruker]

Kollegene jeg referer til i hovedinnlegget har ikke adhd (ikke som som jeg vet iallfall) og ikke virker de noe stresset heller, men de er fåmælte og stille når det ikke er snakk om arbeid.

Når de blir hilst med hei eller god morgen hver dag av et par kollegaer når de kommer inn på kontoret, (som forøvrig ikke er et stort kontorlandskap) og de ikke sier noe, tenker jeg de må ha problemer med det sosiale eller bare gir faen i vanlig folkeskikk.

 

Ts

Anonymkode: 18d54...57c

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er fint å ikke anta vonde hensikter og intensjoner hos andre - dermed er det, for meg, mest sannsynlig at de har ting de selv sliter med, enn at de bare "gir faen". Eventuelt at de føler seg utilpasse, sjenerte, underdanige etc. 

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger i livet jeg sikkert har frenstått arrogant eller frekk, når jeg egentlig var usikker, redd eller nervøs. 

Anonymkode: 2dfba...8d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg tenker det er fint å ikke anta vonde hensikter og intensjoner hos andre - dermed er det, for meg, mest sannsynlig at de har ting de selv sliter med, enn at de bare "gir faen". Eventuelt at de føler seg utilpasse, sjenerte, underdanige etc. 

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger i livet jeg sikkert har frenstått arrogant eller frekk, når jeg egentlig var usikker, redd eller nervøs. 

Anonymkode: 2dfba...8d9

Dette. Det er også lettere å endre eget reaksjonsmønster heller enn å endre andres personligheter.
Å undre og bry seg så voldsomt over at  voksne folk ikke oppfører seg helt som forventet, og ramme det inne med pedagogikk og hva man lærer i barnehagen syns jeg uansett er snodig. Fordi ja, for enkelte kan det være veldig vanskelig å hilse. Enkelte syns kanskje ikke det er viktig i hele tatt, og slike mennesker må også få være i jobb. 

Anonymkode: 76558...515

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kollegene jeg referer til i hovedinnlegget har ikke adhd (ikke som som jeg vet iallfall) og ikke virker de noe stresset heller, men de er fåmælte og stille når det ikke er snakk om arbeid.

Når de blir hilst med hei eller god morgen hver dag av et par kollegaer når de kommer inn på kontoret, (som forøvrig ikke er et stort kontorlandskap) og de ikke sier noe, tenker jeg de må ha problemer med det sosiale eller bare gir faen i vanlig folkeskikk.

 

Ts

Anonymkode: 18d54...57c

Hvordan vet du at de ikke har ADHD, eller for den del andre diagnoser, når dere i følge deg aldri veksler et eneste ord? 

Anonymkode: 76558...515

[Irak]

Jeg er enig at det er viktig å prøve og være så høflig man kan med alle. Det er ikke alle det faller like naturlig for av ulike årsaker. Man kan oppfordre til det ved å smile og være blid selv.

I forhold til barn så må man ha forståelse for at barn som er utrygge kan slite med dette. Uansett så er det viktig å øve på det i trygge omgivelser og rammer. Barn kan ha alternative måter å si "Hei" på. Det har jeg opplevd flere ganger. Sjeldent jeg har opplevd å bli ignorert, men blitt møtt med mange kreative måter å hilse på. Det kan være artig. Bare dem er kontaktsøkende overfor meg så er jeg veldig godt fornøyd. Det synes jeg er det aller viktigste. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvordan vet du at de ikke har ADHD, eller for den del andre diagnoser, når dere i følge deg aldri veksler et eneste ord? 

Anonymkode: 76558...515

Må folk ha diagnoser for å være mutte og lavmælte?

Vi snakker sammen når jeg eller andre kollegaer snakker om jobbrelaterte ting vi holder på med, men de er ikke pratsomme da heller og bruker korte setninger og få ord.

Ts

Anonymkode: 18d54...57c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Må folk ha diagnoser for å være mutte og lavmælte?

Vi snakker sammen når jeg eller andre kollegaer snakker om jobbrelaterte ting vi holder på med, men de er ikke pratsomme da heller og bruker korte setninger og få ord.

Ts

Anonymkode: 18d54...57c

Så det du vet med sikkerhet, er at disse folkene er lavmælte, mutte og sier få ord. 

Så hvordan i alle dager klarer du da å ta dette personlig? Det viser jo tydelig at det er deres personlighet, og igjen, kanskje de sliter med nervøsitet eller ikke tør å ta plass. Det kan være mange årsaker bak det. Du vil gjøre godt i å øve på å ikke ta ting personlig, og også å forsøke å gi mennesker "the benefit of the doubt", i stedet for å anta vonde hensikter og intensjoner. 

Anonymkode: 2dfba...8d9

[norw]

Min arbeidsplass er litt sånn. Det har vært en ukultur på det i årevis, særlig blant oss ledere. De på gulvet viser mer folkeskikk, men er noen som skiller seg ut der også.

Det mest ekstreme tilfellet var da jeg satt sammen med en kollega og en annen skulle dra hjem. Da sa sistnevnte hade til den andre spesifikt, á la "hade, Kari", som framstår som ganske barnslig. Vi er i et lederteam alle tre. Jeg satt rett ved siden av "Kari" ved et skrivebord med plass til to.

Jeg tenker bare at vedkommende har issues. Kunne nevnt flere historier om denne personen, men har skrevet om det før.