Vennskap på tvers av klasseforskjeller...

[AnonymBruker]

Syns det er vanskelig.... Å bo stusselig, sammenlignet med dem, å bare ha klart et fagbrev pga alkoholiserte foreldre som barn. Kan kjenne på bitterhet ved tanken på hvor mye lettere de har hatt det. Samtidig er de så mye mer interessante enn barndomsminner som aldri har lest en bok frivillig, aldri leser aviser og syns "Paradise hotel" er noe å bruke tid på... Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: c342e...839

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Syns det er vanskelig.... Å bo stusselig, sammenlignet med dem, å bare ha klart et fagbrev pga alkoholiserte foreldre som barn. Kan kjenne på bitterhet ved tanken på hvor mye lettere de har hatt det. Samtidig er de så mye mer interessante enn barndomsminner som aldri har lest en bok frivillig, aldri leser aviser og syns "Paradise hotel" er noe å bruke tid på... Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: c342e...839

Hvem er "dem"? 

Anonymkode: 04119...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvem er "dem"? 

Anonymkode: 04119...5b6

Dem som kan forstå hva jeg skrev.

Anonymkode: c342e...839

[AnonymBruker]

Vær fornøyd med deg selv. Du har fagbrev. Du har et røft utgangspunkt. Opp med haka og tits up. Du er bra nok. Ikke hig. Vær deg selv, gjør noe nytt. Det er aldri noe galt med noen. Problemet med opplevelsen av å være fra en "lavere klasse" er selvtilliten og selvfølelsen. 

Anonymkode: 6debb...8bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Syns det er vanskelig.... Å bo stusselig, sammenlignet med dem, å bare ha klart et fagbrev pga alkoholiserte foreldre som barn. Kan kjenne på bitterhet ved tanken på hvor mye lettere de har hatt det. Samtidig er de så mye mer interessante enn barndomsminner som aldri har lest en bok frivillig, aldri leser aviser og syns "Paradise hotel" er noe å bruke tid på... Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: c342e...839

Du har fagbrev og jobb. Veldig bra, vær stolt av det! Jeg er ufør etter grov omsorgsvikt i alle år og div. Ingen fagbrev, ingen jobb. Vi alle gjør så godt vi kan med det vi har. Hva folk liker å se på tv har heller ikke noe med hvordan en person er.

Anonymkode: 6990e...5f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du har fagbrev og jobb. Veldig bra, vær stolt av det! Jeg er ufør etter grov omsorgsvikt i alle år og div. Ingen fagbrev, ingen jobb. Vi alle gjør så godt vi kan med det vi har. Hva folk liker å se på tv har heller ikke noe med hvordan en person er.

Anonymkode: 6990e...5f9

Jeg mener ikke være slem nå, men lurer på hva det er som gjør at omsorgsvikten hindrer deg i å jobbe? 

Anonymkode: 23f56...5a2

[Fountaine]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg mener ikke være slem nå, men lurer på hva det er som gjør at omsorgsvikten hindrer deg i å jobbe? 

Anonymkode: 23f56...5a2

Når man kan bli ufør på grunn av grov omsorgssvikt i barndommen er det jo helt obvious at det kan gi store helserelaterte utfordringer? Angst, depresjon, PTSD, konsentrasjonsvansker, sosial angst osv.

[AnonymBruker]

Fagbrev er jo ikke « bare». 

Anonymkode: 825fe...6fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg mener ikke være slem nå, men lurer på hva det er som gjør at omsorgsvikten hindrer deg i å jobbe? 

Anonymkode: 23f56...5a2

Fra en annen ufør etter grov omsorgssvikt hjemme og mobbing på skolen så handler det om helt grunnleggende ting man sliter med inn i kjernen av hvem man er. Man har nok med å prøve å holde ut dette livet, sånn er det for meg hvertfall. Hver dag handler om å velge å ikke ta livet sitt fordi psyken er ødelagt. Man er helt mørk på innsiden. C-PTSD, depresjon, angst, OCD, personlighetsforstyrrelser. Har ikke tro på seg selv, tror man er i veien, tror ikke man klarer noe, tror ikke det blir bedre, klarer ikke holde på relasjoner fordi man holder folk på avstand, klarer ikke gjøre det alle andre klarer og er fullstendig klar over egen tilkortkommenhet, føler seg verdiløs, alene, ensom, osv. Store søvnvansker, fibromyalgi, ME-symptomer, symptomer på leddgikt, migrene, energiløs på tross av å spise sunt og være i bevegelse, alle disse diffuse kroppslige reaksjonene vi vet at kan ha mye med psyken å gjøre.

Å ha en jobb er rett og slett umulig. Verken kropp eller psyke spiller på lag.

Anonymkode: a580b...436

[tenker1]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Syns det er vanskelig.... Å bo stusselig, sammenlignet med dem, å bare ha klart et fagbrev pga alkoholiserte foreldre som barn. Kan kjenne på bitterhet ved tanken på hvor mye lettere de har hatt det. Samtidig er de så mye mer interessante enn barndomsminner som aldri har lest en bok frivillig, aldri leser aviser og syns "Paradise hotel" er noe å bruke tid på... Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: c342e...839

Kjenner meg ikke igjen. Men tenker du setter for høye krav til deg selv. Om du mener 1 fagbrev ikke er nok, så føler jeg du har for høye krav. Jeg har 1 fagbrev, men føler ikke det er for lite. Jeg er ikke flau over å ha "bare" 1 fagbrev. Jeg har ikke tenkt tanken på at jeg trenger 2          Å jeg tenker heller ikke tanken på at noen andre trenger 2

Ikke alle som leser bøker, man har forskjellige interesser. Jeg kan lese bøker ferdig, fordi dem interesserer meg. Men forventer ikke at andre skal gjøre det. Å forventer ikke at jeg leser alle bøker ferdig som jeg starter på. Hva man ser på tv er jo opp til hver enkelt. Om du har kjæreste er det jo kjekt om dere av og til ser noe dere begge liker, men ellers er det jo ikke nøye om naboen eller vennen din ikke liker det samme som deg. Så mitt råd til deg er å senke kravene. Ikke tenke hva du tror alle andre mener. De fleste tenker mest på seg selv og sine problemer.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener, ts. Er også en av dem som ikke har fått det til sånn på ordentlig. Ja, jeg har karret meg til en 4-årig utdannelse på universitetet selv om jeg var et løvetannbarn, og jeg har klar meg selv siden jeg var 16 år. Jobber 100%, men har ikke all verdens lønn. Det meste går med til faste utgifter, så har ikke råd til oppgradering av det gamle huset jeg eier. 

Jeg har to ulike nettverk. Min barndomsvenninne er heldigvis smart og oppegående, men i samme situasjon som meg. Hun dømmer ikke. Den andre gruppa er mer velstående og er kollegaer/venners-venner og jeg ser ikke på dem som min venner, sånn egentlig.

Sistnevnte kan jeg møte på by'n for å spise middag, men de hadde aldri blitt invitert hjem til meg. Jeg er rett og slett for skamfull over hvordan det ser ut. 

Den velstående gruppa har gjerne giftet seg til penger og har en mann som tjener bra. Noen har lån til over pipa. Mange venter på  arv fra foreldre. De har utdannelse, men vi diskuterer ikke akkurat Kafka når vi møtes. Samtalen kan i visse tilfeller gå litt dypere, og det er fint.

De fleste som lykkes har gjerne hatt foreldre som har stilt opp ved kjøp av første bolig. Far har bidratt med kompetanse og egeninnsats, slik at boligen etter noen år kunne selges med god fortjeneste. Og sånn har ballen rullet videre. Mental og økonomisk støtte fra barnsben av hjelper på. 

Intellektuelt påfyll får jeg på jobb og hos samboer og to bestevenninner. Jeg trives ikke om det for FOR enkelt og bare "rai, rai", sånne folk har jeg ikke i livet. 

Ble et sammensurrium av et svar dette, men du er ikke alene om disse tankene ts!

Anonymkode: 33356...937

[AnonymBruker]

Slutt!

fagbrev er bra

bachelor er bra

jobbe ufaglært og få lønn er også bra!

Anonymkode: 7181b...899

[AnonymBruker]

Skjønner at det er stusselig og vanskelig. Livet er veldig urettferdig. 

Men i den gruppa som er født med sølvskje i munn er du kanskje er friskt pust iallfall, og interessant for dem? 
 

kan ikke påstå at jeg kjenner meg igjen, da. Kjenner et par stykker uten utdannelse men de har hatt gode foreldre, fått gode jobber og utviklet seg veldig og endt opp med flotte hus og hytter de og. Ingen barndomstraumer på dem, mao. 

Anonymkode: 03450...266

[Irak]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Syns det er vanskelig.... Å bo stusselig, sammenlignet med dem, å bare ha klart et fagbrev pga alkoholiserte foreldre som barn. Kan kjenne på bitterhet ved tanken på hvor mye lettere de har hatt det. Samtidig er de så mye mer interessante enn barndomsminner som aldri har lest en bok frivillig, aldri leser aviser og syns "Paradise hotel" er noe å bruke tid på... Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: c342e...839

Er ikke noe galt i å være annerledes. Ofte så sitter dem som har fagbrev på mye verdifull kunnskap. Praktisk kunnskap som ikke alle har. Det er opp til deg selv hvordan du vil leve livet ditt, og hva du velger å tenke om det. Om du kan klare å være takknemlig for det du har, og det du får til så er du langt på vei bare der. Prøv å omgi deg med positivitet. Om det negative blir rådende så er det fort å bli værende i den bitre gjørma. Tror ikke du har lyst til å være der. Det er ikke et godt sted. Ikke bry deg om hva alle andre gjør! Fokuser på deg selv, og for Guds skyld ikke sammenligne deg selv med andre. Det gjør deg ikke noe godt. 

Masse masse lykke til 💕🤞 

Søk veiledning, rådgivning, ja hva som helst. Ikke kast bort livet ditt! Du har bare et liv. Gjør det beste ut av det, og lev det slik du kan klare. Små skritt. Gjør ting som får deg til å smile. Vær kontaktsøkende.

Mange varme tanker til deg 💕

[AnonymBruker]

Hvorfor skal man holde på å måle seg slik opp mot andre? Slik jeg tolker TS sitt innlegg så burde ikke mannen min og jeg vært en match i det hele tatt:

Jeg:

5-åring universitetsutdanning 

liker å lese bøker

elsker “trash-tv”: Housewives of …., Paradise Hotel osv

Mannen min:

”kun” fagbrev

HATER å lese bøker

elsker Debatten, nyheter osv (som jeg ikke følger med på)

Anonymkode: 7224b...198

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg mener ikke være slem nå, men lurer på hva det er som gjør at omsorgsvikten hindrer deg i å jobbe? 

Anonymkode: 23f56...5a2

Du tenker kanskje kun fysisk, som at blåmerker og beinbrudd gror? Det fysiske og psykiske er vevet tett sammen i oss. Hvis man blir veldig dårlig behandlet som barn av de som skal elske deg mest og beskytte deg, så blir det noe eller mye av det psykiske ødelagt inni oss, det heles ikke fort og godt som fysiske skader. Det kan knuses i tusen biter.

Jeg svarer slik fordi spørsmålet ditt var så uventet… naivt. Jeg mener ikke å være frekk, ble bare overrasket.

Anonymkode: 6d663...e86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner at det er stusselig og vanskelig. Livet er veldig urettferdig. 

Men i den gruppa som er født med sølvskje i munn er du kanskje er friskt pust iallfall, og interessant for dem? 
 

kan ikke påstå at jeg kjenner meg igjen, da. Kjenner et par stykker uten utdannelse men de har hatt gode foreldre, fått gode jobber og utviklet seg veldig og endt opp med flotte hus og hytter de og. Ingen barndomstraumer på dem, mao. 

Anonymkode: 03450...266

Haha, ja. De sier så. Takk for den ❤️

Anonymkode: c342e...839

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Fra en annen ufør etter grov omsorgssvikt hjemme og mobbing på skolen så handler det om helt grunnleggende ting man sliter med inn i kjernen av hvem man er. Man har nok med å prøve å holde ut dette livet, sånn er det for meg hvertfall. Hver dag handler om å velge å ikke ta livet sitt fordi psyken er ødelagt. Man er helt mørk på innsiden. C-PTSD, depresjon, angst, OCD, personlighetsforstyrrelser. Har ikke tro på seg selv, tror man er i veien, tror ikke man klarer noe, tror ikke det blir bedre, klarer ikke holde på relasjoner fordi man holder folk på avstand, klarer ikke gjøre det alle andre klarer og er fullstendig klar over egen tilkortkommenhet, føler seg verdiløs, alene, ensom, osv. Store søvnvansker, fibromyalgi, ME-symptomer, symptomer på leddgikt, migrene, energiløs på tross av å spise sunt og være i bevegelse, alle disse diffuse kroppslige reaksjonene vi vet at kan ha mye med psyken å gjøre.

Å ha en jobb er rett og slett umulig. Verken kropp eller psyke spiller på lag.

Anonymkode: a580b...436

Det er akkurat sånn det er. Ts. ❤️

Anonymkode: c342e...839

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Syns det er vanskelig.... Å bo stusselig, sammenlignet med dem, å bare ha klart et fagbrev pga alkoholiserte foreldre som barn. Kan kjenne på bitterhet ved tanken på hvor mye lettere de har hatt det. Samtidig er de så mye mer interessante enn barndomsminner som aldri har lest en bok frivillig, aldri leser aviser og syns "Paradise hotel" er noe å bruke tid på... Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: c342e...839

Hvorfor må det være enten eller? 
Hvorfor kan du ikke få deg venner som "bare" har fagbrev, og som leser bøker? 

At noen tilsynelatende har hatt det lett, betyr ikke at de ikke har jobba hardt for å oppnå det de har... 
Og at man har en kjip oppvekst er ikke noe hindring for å ta høyere utdannelse, om man ønsker det. 
Selv om man velger fagbrev, så kan man bo fint. 

Anonymkode: ac7dd...1ec