Noen som jobber mot økonomisk uavhengighet?

[AnonymBruker]

Hvordan gjør dere det i såfall? 
 Vi jobber mot det. Har aldri mottatt en krone i arv eller hjelp fra noen, og tapte all egenkapitalen vår i 2020 på et boligsalg som gikk helt dritt. Vi sparer, jobber hardt og prøver å kjøpe oss opp i eiendom.
 

Men orker bare ikke å være fastlåst til vi er 70. Vil kunne gå en tur midt på dagen fordi det er fint vær liksom! 
 

Noen flere? 

Anonymkode: d2ea0...676

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan gjør dere det i såfall? 
 Vi jobber mot det. Har aldri mottatt en krone i arv eller hjelp fra noen, og tapte all egenkapitalen vår i 2020 på et boligsalg som gikk helt dritt. Vi sparer, jobber hardt og prøver å kjøpe oss opp i eiendom.
 

Men orker bare ikke å være fastlåst til vi er 70. Vil kunne gå en tur midt på dagen fordi det er fint vær liksom! 
 

Noen flere? 

Anonymkode: d2ea0...676

Hva legger du i økonomisk uavhengig? Å ha nok på sparekonto til å leve livet ut uten å få inntekt?

Jeg har inntekt, rundt 850' i året. Sparer en del av det, men den langsiktige tanken er bare å ha en grei tilværelse også når jeg blir pensjonist om et par tiår.

Anonymkode: 8cb11...e2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva legger du i økonomisk uavhengig? Å ha nok på sparekonto til å leve livet ut uten å få inntekt?

Jeg har inntekt, rundt 850' i året. Sparer en del av det, men den langsiktige tanken er bare å ha en grei tilværelse også når jeg blir pensjonist om et par tiår.

Anonymkode: 8cb11...e2b

Ja, til å kunne la være å jobbe, eller til å trappe ned. Kommer nok til å jobbe endel, men vil gjøre det fordi jeg vil og ikke fordi jeg må. 😊

Anonymkode: d2ea0...676

[AnonymBruker]

Hvordan skal landet og verden gå rundt om alle blir mest opptatt av å være økonomisk uavhengig?

Hva med å være opptatt av å være en verdifull bidragsyter til samfunnet?

Anonymkode: 1efde...15d

[Ny Bruker]

Jobber mot gjeldsfrighet.

Har kun boliglån. Har aldri hatt andre type lån.

Var mer bevist rundt rask nedbetaling av gjeld da jeg var singel. Sløste litt mer på oppussing og livet generelt de siste 7 årene når jeg giftet meg å fikk de første barna. 

Tilbake til målbevist nedbetaling av gjelde siden januar. Planen er å ha ekstrainntekt, minske forbrukog betale raskere på boliglånet. Har litt over 1 mln i gjeld. Hadde 4,3 mln i boliglån for 8 år siden. Satser på åbli gjeldsfri om under 2 år, helst 1 år.

 

Ønsker ikke å slutte i jobben,men vil heller ikke gi 2-3 mnds lønn til banken hvert år. Vil ha pengene vi tjener bare til oss selv.

Endret 5. mars av Ny Bruker

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan skal landet og verden gå rundt om alle blir mest opptatt av å være økonomisk uavhengig?

Hva med å være opptatt av å være en verdifull bidragsyter til samfunnet?

Anonymkode: 1efde...15d

Nå skrev jeg at jeg ikke kom til å slutte å jobbe. Og betaler både formuesskatt og skatt på utleie. Og skatt på gevinst av aksjer. Blir ikke null skatt.

De som betaler mest skatt her i landet er vel nettopp de som er skikkelig økonomisk uavhengige. 😊

Anonymkode: d2ea0...676

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå skrev jeg at jeg ikke kom til å slutte å jobbe. Og betaler både formuesskatt og skatt på utleie. Og skatt på gevinst av aksjer. Blir ikke null skatt.

De som betaler mest skatt her i landet er vel nettopp de som er skikkelig økonomisk uavhengige. 😊

Anonymkode: d2ea0...676

Men alt handler jo ikke om skatt, det handler også om å bidra i arbeidslivet 100 % om man kan det, i jobber som trengs å utføres.

Anonymkode: 1efde...15d

[Knirke]

FIRE bevegelsen... Jeg synes helt oppriktig det er trist med folk som mistrives så vanvittig mye i jobben sin at de har som største mål å slutte.

For meg er jobben en stor del av min identitet, mitt sosiale liv og mentale helse. Å gi opp jobben (feks hvis jeg hadde blitt ufør) ville vært et stort nederlag.

[sjokoladeelskeren]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men alt handler jo ikke om skatt, det handler også om å bidra i arbeidslivet 100 % om man kan det, i jobber som trengs å utføres.

Anonymkode: 1efde...15d

Jeg tenker at det er samfunnet som burde sørge for at folk vil vær i jobb, med et godt arbeidsmiljø og gode ordninger. Hvis man mistrives med livet som ansatt så skal man ikke fortsette det livet man ikke liker, bare fordi andre forventer det. Jeg jobber aktivt mot å tjene opp nok sparepenger til å kunne redusere lege-stillingen min til 60%, fordi jeg vil ha mest mulig tid sammen med barna som betyr mest for meg. Teiteste jeg hører er folk som skal kritisere og mener jeg er egoistisk og burde tenke på at helsekøene er lange, og derfor burde jeg ikke jobbe mindre.

[AnonymBruker]

Knirke skrev (Akkurat nå):

FIRE bevegelsen... Jeg synes helt oppriktig det er trist med folk som mistrives så vanvittig mye i jobben sin at de har som største mål å slutte.

For meg er jobben en stor del av min identitet, mitt sosiale liv og mentale helse. Å gi opp jobben (feks hvis jeg hadde blitt ufør) ville vært et stort nederlag.

Jeg mistrives ikke. Jeg bare ønsker at jeg skal jobbe fordi jeg vil og ikke fordi jeg må. Og litt lengre ferier, og kanskje det blir en mnd i Spania på vinteren. Sånne ting er det jeg vil få til. Leve litt mer, og ikke bare jobbe. Har allerede jobbet beinhardt i 20 år. Har aldri hatt mer enn 2 ukers ferie sammenhengende. 

Anonymkode: d2ea0...676

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan skal landet og verden gå rundt om alle blir mest opptatt av å være økonomisk uavhengig?

Hva med å være opptatt av å være en verdifull bidragsyter til samfunnet?

Anonymkode: 1efde...15d

Tror ikke du skal være bekymret for at verden vil gå under for at alle ønsker å bli økonomisk uavhengig. Skulle det vært tilfelle, ville arbeidsmodellen ha blitt endret. Der man evt går ifra et kollektivt samfunn til et mer individualistisk.

«Bidragsyter» er et utgått utsagn, som får oss til å tro at vi er viktige for andre. Har man jobbet på baksiden, så vet man at det ikke nødvendigvis stemmer overens med virkeligheten. 

Anonymkode: 3ab6c...4c9

[Knirke]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg mistrives ikke. Jeg bare ønsker at jeg skal jobbe fordi jeg vil og ikke fordi jeg må. Og litt lengre ferier, og kanskje det blir en mnd i Spania på vinteren. Sånne ting er det jeg vil få til. Leve litt mer, og ikke bare jobbe. Har allerede jobbet beinhardt i 20 år. Har aldri hatt mer enn 2 ukers ferie sammenhengende. 

Anonymkode: d2ea0...676

Ja, men da er det jo ikke økonomisk uavhengighet du trenger, men å bare jobbe mindre🤷‍♀️

Gå med i stilling, bytt jobb eller ta deg en lengre ferie. En måned i Spania er jo ikke noe radikalt.

[Snok1]

Knirke skrev (12 timer siden):

FIRE bevegelsen... Jeg synes helt oppriktig det er trist med folk som mistrives så vanvittig mye i jobben sin at de har som største mål å slutte.

For meg er jobben en stor del av min identitet, mitt sosiale liv og mentale helse. Å gi opp jobben (feks hvis jeg hadde blitt ufør) ville vært et stort nederlag.

Enig. Jeg jobber ikke bare for lønna, men også for et bedre samfunn. Jeg sparer og investerer for en trygg pensjonisttilværelse, men kommer nok til å jobbe til jeg er 70. Vurderer å trappe gradvis ned. Det er ikke usannsynlig at jeg også tar enkelte konsulentoppdrag av kortere varighet etter at jeg er 70 for å slippe å kjede meg.

[AnonymBruker]

Knirke skrev (1 time siden):

Ja, men da er det jo ikke økonomisk uavhengighet du trenger, men å bare jobbe mindre🤷‍♀️

Gå med i stilling, bytt jobb eller ta deg en lengre ferie. En måned i Spania er jo ikke noe radikalt.

Mulig det er meg som er dårlig å forklare. Men jeg ønsker altså ikke å være avhengig av et fast ansettelsesforhold. Jeg ønsker å ha den tryggheten i at jeg jobber fordi jeg vil, og ikke fordi jeg må. Alltid. Jeg kan selvfølgelig ta ulønnet permisjon en måned i Spania, men da vil jeg være like avhengig av jobben når jeg kommer hjem. 
 

F. Eks vurderer bedriften nå å ta bort hjemmekontoret vårt. Skjer det vil det komplisere min hverdag betydelig. Det betyr 1,5 t lengre i barnehage hver dag for mine barn. Så da hadde det vært fint å kunne si takk for meg uten å måtte bekymre meg om jeg får ny jobb osv. Jeg ønsker rett og slett den tryggheten og friheten som kommer i å være økonomisk uavhengig. 
 

Så hadde jeg nok funnet noe annet å drive med, men slik det er nå må jeg tenke lønn først.. Er det altså helt fjernt å ønske seg mer uavhengighet og frihet? Fast jobb med lønn hver måned er den ultimate drømmen? 

Anonymkode: d2ea0...676

[AnonymBruker]

Knirke skrev (13 timer siden):

FIRE bevegelsen... Jeg synes helt oppriktig det er trist med folk som mistrives så vanvittig mye i jobben sin at de har som største mål å slutte.

For meg er jobben en stor del av min identitet, mitt sosiale liv og mentale helse. Å gi opp jobben (feks hvis jeg hadde blitt ufør) ville vært et stort nederlag.

Man trenger ikke mistrives i det hele tatt for å planlegge for økonomisk uavhengighet. Jeg har drømmejobben, men ønsker likevel å oppleve frihet mens jeg enda er frisk nok til å nyte det. Og selv hvis man ikke klarer det målet så skader det ikke å ha litt ekstra til pensjonstiden. 

Jeg synes jo heller det er litt trist at man knytter mesteparten av sin identitet og har alt sitt sosiale liv på jobben, kjenner flere som har gått rett i veggen da de mistet jobben, selv om de klarte det greit økonomisk. Hvordan får man det som pensjonist hvis jobben er så viktig for den mentale helsen?

sjokoladeelskeren skrev (13 timer siden):

Jeg tenker at det er samfunnet som burde sørge for at folk vil vær i jobb, med et godt arbeidsmiljø og gode ordninger. Hvis man mistrives med livet som ansatt så skal man ikke fortsette det livet man ikke liker, bare fordi andre forventer det.

Helt enig i dette, nå er det jo mye prat om at man vil folk skal stå i arbeid lengst mulig. Men det legges jo ikke opp til at dette lønner seg. Jeg betaler nå så stor andel av inntekten i skatt at minstepensjonister får utbetalt mer, og hvis jeg fortsetter å jobbe til 67 eller 70 så vil omtrent hele pensjonen gå til skatt. Og det er jo nesten ikke noe poeng. 

Anonymkode: 2030e...811

[newman01]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Mulig det er meg som er dårlig å forklare. Men jeg ønsker altså ikke å være avhengig av et fast ansettelsesforhold. Jeg ønsker å ha den tryggheten i at jeg jobber fordi jeg vil, og ikke fordi jeg må. Alltid. Jeg kan selvfølgelig ta ulønnet permisjon en måned i Spania, men da vil jeg være like avhengig av jobben når jeg kommer hjem. 
 

F. Eks vurderer bedriften nå å ta bort hjemmekontoret vårt. Skjer det vil det komplisere min hverdag betydelig. Det betyr 1,5 t lengre i barnehage hver dag for mine barn. Så da hadde det vært fint å kunne si takk for meg uten å måtte bekymre meg om jeg får ny jobb osv. Jeg ønsker rett og slett den tryggheten og friheten som kommer i å være økonomisk uavhengig. 
 

Så hadde jeg nok funnet noe annet å drive med, men slik det er nå må jeg tenke lønn først.. Er det altså helt fjernt å ønske seg mer uavhengighet og frihet? Fast jobb med lønn hver måned er den ultimate drømmen? 

Anonymkode: d2ea0...676

Men du ønsker deg da ikke økonomisk uavhengighet, du ønsker deg 500'000 på en bufferkonto som kan "misbrukes" på jevnlig basis. 

Å være økonomisk uavhengig sier seg selv at du skal kunne gjøre absolutt hva du vil i uoverskuelig fremtid uten å måtte bekymre deg for økonomien. Det du drømmer om virker mer som et solid buffer du kan leve på i 3-12mnd mens du leter etter ny jobb. Det er mer fuckyou-money hvor du trapper opp på sjefens kontor etter at hjemmekontoret ble borte og sier "jeg slutter!" og går ut døra. Men du vil på et eller annet tidspunkt måtte søke etter ny jobb. 

Å være økonomisk uavhengig i Norge krever ganske mye kapital. Med nesten 40% skatt på aksjer og fond samt 1% formueskatt trenger man fort 15-20 mill i kapital som kan generere avkastning man kan leve på. 

Endret 6. mars av newman01

[AnonymBruker]

newman01 skrev (9 minutter siden):

Å være økonomisk uavhengig i Norge krever ganske mye kapital. Med nesten 40% skatt på aksjer og fond samt 1% formueskatt trenger man fort 15-20 mill i kapital som kan generere avkastning man kan leve på. 

Ikke så mye poeng å ha så mye penger som pensjonist, det skatter bare bort formuen. Så for min del regner jeg meg som økonomisk uavhengig den dagen jeg har råd til å begynne å tære på selve formuen og ha igjen en passende sum til jeg blir pensjonist. Feks 1 760 000. 

Anonymkode: 2030e...811

[Knirke]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Man trenger ikke mistrives i det hele tatt for å planlegge for økonomisk uavhengighet. Jeg har drømmejobben, men ønsker likevel å oppleve frihet mens jeg enda er frisk nok til å nyte det. Og selv hvis man ikke klarer det målet så skader det ikke å ha litt ekstra til pensjonstiden. 

Jeg synes jo heller det er litt trist at man knytter mesteparten av sin identitet og har alt sitt sosiale liv på jobben, kjenner flere som har gått rett i veggen da de mistet jobben, selv om de klarte det greit økonomisk. Hvordan får man det som pensjonist hvis jobben er så viktig for den mentale helsen?

Anonymkode: 2030e...811

Jeg har en jobb med mye fritid, og er såpass ettertraktet at jeg kan si opp når som helst og ta en ny jobb. Det er nok frihet for meg. Å spare til pensjon trenger jeg ikke.

Jeg har stort behov for å få brukt hodet, og jeg har ikke venner, derfor oppfyller jobben disse funksjonene hos meg. Når jeg blir pensjonist kommer jeg sannsynligvis til å oppsøke andre i samme situasjon.

[AnonymBruker]

Knirke skrev (1 minutt siden):

Jeg har en jobb med mye fritid, og er såpass ettertraktet at jeg kan si opp når som helst og ta en ny jobb. Det er nok frihet for meg. Å spare til pensjon trenger jeg ikke.

Jeg har stort behov for å få brukt hodet, og jeg har ikke venner, derfor oppfyller jobben disse funksjonene hos meg. Når jeg blir pensjonist kommer jeg sannsynligvis til å oppsøke andre i samme situasjon.

Slik er det ikke alle som har det, men man trenger ikke jobbe for å bruke hodet. Og du kunne jo sikkert funnet et sosialt liv utenom jobben også. Personlig synes jeg det høres mer trist ut å ikke ha venner enn å ønske frihet fra jobben, men det er i hvert fall bra at du trives i din jobb og har sosiale kontakter der  

Anonymkode: 2030e...811

[newman01]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Ikke så mye poeng å ha så mye penger som pensjonist, det skatter bare bort formuen. Så for min del regner jeg meg som økonomisk uavhengig den dagen jeg har råd til å begynne å tære på selve formuen og ha igjen en passende sum til jeg blir pensjonist. Feks 1 760 000. 

Anonymkode: 2030e...811

Det regnestykket skjønte jeg ikke. 1,76mill til hva? Det er jo ikke mye å glede seg over slike summer hvis man kommer fra privat arbeidssektor og har det stående på AFP-kontoen. 

Å stå utenfor arbeidslivet som en økonomisk uavhengig medfører meget kraftig kutt i den offentlige pensjonen, og det er ikke mye glede igjen i den private AFP-ordningen heller om man har vært en stund utenfor arbeidslivet. Så man MÅ ha ganske mye mer enn 1,76 million på konto for å ha en form for verdig og gledelig pensjonisttilværelse. 

Eller er arbeidslivet så fælt at man heller foretrekker å leve på et absolutt minimum hele livet?